Arbeidsgiveransvar i erstatningsretten

Arbeidsgiveransvar erstatningsrett

Etter skadeserstatningsloven § 2-1 har arbeidsgivere et objektivt ansvar for skade som voldes av arbeidstakerne i forbindelse med arbeidet. Dette omtales gjerne som arbeidsgiveransvar. Her gis en oversikt over de nærmere reglene, herunder om vilkårene for at arbeidsgiver skal bli erstatningsansvarlig i slike tilfeller.


Hva er arbeidsgiveransvar?

En arbeidstaker vil være ansvarlig for skade som han volder dersom det foreligger et skyldgrunnlag, det vil si dersom han har utvist forsett eller uaktsomhet. En arbeidsgiver vil derimot være objektivt ansvarlig. Dette innebærer at arbeidsgiver plikter å erstatte det økonomiske tapet som en skadelidt har blitt påført av arbeidstakeren, uavhengig av om arbeidsgiver kan bebreides for at skaden oppstod. Arbeidsgiveransvaret er regulert i skadeserstatningsloven § 2-1.

«Formålet med reglene om arbeidsgiveransvar er særlig å beskytte den skadelidte. Et erstatningskrav som bare kunne rettes mot arbeidstakeren, ville ha begrenset betydning fordi arbeidstakeren ofte ikke ville ha tilstrekkelig med penger til å gjøre opp for skaden eller tapet.» Kilde: Engstrøm, Bjørn. Arbeidsgiveransvaret, særlig om arbeidstakerens forsettlige skadeforvoldelse, Tidsskrift for Erstatningsrett 01-02/2009 (Volum 6), s. 7.

Vilkårene for arbeidsgiveransvar

Skadeserstatningsloven § 2-1 første ledd angir de ulike vilkårene for at det skal foreligge erstatningsansvar for arbeidsgiver for skade som er voldt av en arbeidstaker.

Vilkår 1: Ansettelsesforhold

En forutsetning for at bestemmelsen i det hele tatt kommer til anvendelse er at det dreier seg om et ansettelsesforhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Er ikke dette tilfellet, vil det ikke være aktuelt å statuere erstatningsansvar på grunnlag av arbeidsgiveransvar. I de tilfeller hvor det ikke foreligger en arbeidsavtale mellom arbeidsgiver og skadevolder, må det foretas en mer konkret helhetlig vurdering av om det foreligger et ansettelsesforhold. Følgende momenter vil være relevante i denne forbindelse:

  • Skadevolder plikter å underordne seg arbeidsgiverens ledelse og kontroll
  • Skadevolder plikter å stille sin personlige arbeidskraft til disposisjon for arbeidsgiver
  • Arbeidstakerens vederlag utbetales som lønn eller annen periodisk ytelse som tilsvarer timene som vedkommende har ytt arbeid for arbeidsgiver
  • Arbeidsgiver har ansvaret for å stille det nødvendige utstyr, herunder eventuelle maskiner og materialer, til rådighet
  • Hvorvidt tilknytningsforholdet mellom vedkommende parter har en stabil karakter og kan sies opp med bestemte frister

Merk! Vilkåret om ansettelsesforhold gjør at selvstendige oppdragstakere faller helt utenfor arbeidsgiveransvar i skadeserstatningsloven § 2-1.

Vilkår 2: Ansvarsgrunnlag

Det andre vilkåret er at arbeidstaker må ha voldt skaden enten forsettlig (med vilje) eller uaktsomt. Uaktsomhetsvilkåret viser til den alminnelige culpa-regelen på erstatningsrettens område. Om en konkret handling er å anse som uaktsom må avgjøres konkret ut fra omstendighetene i den enkelte sak. Veiledende for vurderingen vil det riktignok være om arbeidstakeren kunne og burde ha handlet annerledes. Er dette tilfellet, vil det som en klar hovedregel foreligge uaktsomhet.

Aktsomhetsnormen vil riktignok i særlige tilfeller kunne justeres. Dette innebærer at man anlegger en høyere/mildere terskel for å konstatere uaktsomhet. Terskelen beror på hvilke krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten. Typisk på områder som omhandler offentlig servicevirksomhet, som eksempelvis veiarbeid, eller i tilknytning til private hjelpeorganisasjoner som Røde Kors, skal det mer til for å statuere uaktsomhet. I slike tilfeller bør man nemlig ikke stille for strenge krav til virksomheten; denne typen virksomhet skjer typisk i skadelidtes interesse.

Vilkår 3: Skaden må være påført under arbeidstakers utføring av arbeidet

For det tredje må den aktuelle skaden være påført skadelidte idet arbeidstakeren utførte arbeid eller verv for arbeidsgiveren. Skaden må med andre ord være påført gjennom handling som må ha skjedd som ledd i arbeidet. Dette vilkåret må sees i sammenheng med at det er tale om et arbeidsgiveransvar. Har skaden ingen tilknytning til arbeidstakerens utføring av et arbeid, er det heller ikke naturlig og rimelig at en arbeidsgiver skal måtte svare for handlingen. Dermed vil skader som er påført skadelidte på arbeidstakers fritid eller ved hans utførelse av private gjøremål i arbeidstiden, ikke medføre erstatningsansvar for arbeidsgiver. I slike tilfeller vil skadelidte måtte forholde seg direkte til skadevolder.

Det er særlig ett tilfelle fra rettspraksis man pleier å trekke frem for å belyse det nærmere innholdet av vilkåret; Rt-1959-849, den såkalte Læregutt-dommen. Saken omhandlet en læregutt på et bilverksted som utenfor tjenesten/virksomheten lånte en bil som var innlevert til verkstedet og deretter kræsjet under kjøreturen. Høyesterett uttalte i denne forbindelse følgende om arbeidsgiverens eventuelle ansvar;

«Jeg legger her avgjørende vekt på at Johnsens kjøring av bilen på gaten utenfor verkstedets område lå helt utenfor hans arbeidsoppgaver ved verkstedet og utenfor det arbeidsområde som lærlinger ved bilverksteder vanligvis har. Etter opplysningene i saken besto hans arbeid i det som er vanlig for nye lærlinger, nemlig å hjelpe til på verkstedet og i det hele tatt å gå verkstedets folk «til hånde».

Videre følger det at læregutten

Av og til (…) etter anmodning fra verkstedets folk flyttet biler inne på verkstedets område når dette var nødvendig for arbeidet; det er opplyst at også dette er i samsvar med en utbredt praksis ved bilverksteder. Derimot hadde han ikke noe med å prøvekjøre bilene eller overhodet kjøre dem utenfor verkstedets område; dette hadde han tvert imot fått pålegg om ikke å gjøre. Den kjøretur ut på gaten som han foretok, og som endte med ulykken, hadde ikke noen tilknytning til den reparasjon som han hadde utført på bilen og skjedde ikke for å prøvekjøre den, men var utelukkende begrunnet i hans lyst til å kjøre en tur.»

Vilkår 4: Arbeidstaker må ikke ha gått utenfor det som er rimelig å regne med

Det siste vilkåret følger av § 2-1 første ledd første punktum. Her bestemmes det at dersom arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet, vil arbeidsgiver ikke bli erstatningsansvarlig. Hvorvidt dette er tilfellet vil måtte avgjøres etter en konkret vurdering. Vilkåret tar sikte på et påregnelighetskrav for den skadevoldende handlingen. Arbeidsgiver skal ikke måtte hefte for alle slags feil, det må settes en grense. Tanken bak regelen er at arbeidsgiver bare skal hefte for de feil som er synbare for ham. Det er kun i disse tilfellene han har mulighet til å forebygge/forhindre den aktuelle typen skade gjennom opplæring, instruks og kontroll. Disse betraktninger vil være retningsgivende for den konkrete vurderingen som må foretas.

For dette vilkåret er Rt-1982-1349, den såkalte Rengjøringsbyrå-dommen illustrerende. Her hadde et varehus gitt et rengjøringsbyrå i oppdrag å rengjøre forretningslokalene mv. Et par av de som var ansatt til å vaske stjal store mengder varer over et lengre tidsrom. I dommen fra Høyesterett kom retten til at arbeidstakerne hadde gått utenfor det påregnelige. Arbeidsgiver heftet dermed ikke for skaden som varehuset ble påført.

Også Rt-1959-849 (Læregutt) er for øvrig et eksempel på at læregutten gikk utenfor det som var rimelig å regne med, slik at arbeidsgiver (verkstedet) ikke ble erstatningsansvarlig.

I Rt-2008-775 (Hjemmehjelp) kom Høyesterett derimot til at det forelå tilstrekkelig nærhet mellom en hjemmehjelps arbeidsoppgaver og den skadevoldende handling. Et viktig vurderingsmoment synes å være «om skaden mer skyldes den særegne risikoen ved den enkelte ansatte, enn risikoen for at handlingen kan skje». I denne forbindelse må det «særlig legges vekt på skadelidtes mulighet til kontroll, og til hvem som er nærmest til å bære risikoen for at skade oppstår».  Hjemmehjelpen hadde her stjålet fra brukeren, samt misbrukt en av brukerens bankkort. Etter en konkret helhetsvurdering av de enkelte forhold, ble kommunen kjent erstatningsansvarlig etter skadeserstatningsloven § 2-1.

Du kan også lese vår artikkel om «mottatt erstatningskrav» for øvrig informasjon om hvilke rettigheter du har.

Hvem er arbeidsgiver?

Hvem som omfattes av arbeidsgiverbegrepet er definert i skadeserstatningslovens § 2-1 annet ledd. Her fremgår det først og fremst at offentlige arbeidsgivere omfattes. Det samme gjelder enhver annen som enten i eller utenfor ervervsvirksomhet har noen i sin tjeneste. Arbeidsgiverbegrepet rommer etter dette altså vidt.

Hvem er arbeidstaker?

Arbeidstakerbegrepet er legaldefinert i lovens § 2-1 tredje ledd. Som arbeidstaker regnes enhver som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgivers tjeneste. Det samme gjelder ombud i offentlig virksomhet, de som gjør tjeneste i forsvaret og andre under pålagt tjenestegjøring for det offentlige, samt innsatte, pasienter e.l. som deltar i arbeidsvirksomhet i kriminalomsorgens anstalter, i helseinstitusjoner e.l.

Som antydet ovenfor vil selvstendige oppdragstakere falle utenfor begrepet. I slike tilfeller vil det vanskelig kunne sies å foreligge et ansettelses- eller tjenesteforhold, jf. ovenfor om vilkår 1 for arbeidsgiveransvar.

Kontakt oss ved spørsmål om arbeidsgiveransvar

Har du spørsmål om arbeidsgivers erstatningsansvar for skader som en arbeidstaker har påført andre i arbeidstiden? Ta kontakt med en av våre dyktige advokater for en gratis og uforpliktende samtale. Vi hjelper deg gjerne. Kontakt oss i dag på telefon, via e-post eller gjennom kontaktskjemaet under.

Vanlige spørsmål

Hva kreves for å holde en arbeidsgiver ansvarlig etter skadeserstatningsloven § 2-1 (arbeidsgiveransvaret)?

Fire vilkår må være oppfylt for at arbeidsgiver skal være erstatningsansvarlig etter arbeidsgiveransvaret. For det første må det foreligge et ansettelsesforhold mellom arbeidsgiver og skadevolder. For det andre må det foreligge et ansvarsgrunnlag for arbeidstaker. Videre må skaden være påført skadelidte under arbeidstakers utføring av arbeid for arbeidsgiver. Til sist må arbeidstaker ikke ha gått ut over det som er rimelig å regne med.

Hva innebærer kravet til ansettelsesforhold?

Kravet til ansettelsesforhold vil typisk være tilfredsstilt dersom det foreligger en arbeidskontrakt mellom arbeidsgiver og skadevolder. I andre tilfeller hvor dette ikke foreligger vil det måtte foretas en nærmere helhetsvurdering for å avgjøre om vilkåret er oppfylt. Her vil en rekke momenter være av betydning. Disse er angitt ovenfor i artikkelen.

Hvem omfattes av arbeidsgiverbegrepet?

Hvem som omfattes av arbeidsgiverbegrepet er angitt i skadeserstatningsloven § 2-1 annet ledd. Her fremgår det at både offentlige og private arbeidsgivere omfattes. Forutsetningen for private arbeidsgivere er at disse har noen i sin tjeneste.

Hvem omfattes av arbeidstakerbegrepet?

Arbeidstakerbegrepet er definert i skadeserstatningsloven § 2-1 tredje ledd. Her følger det at enhver som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgivers tjeneste vil anses som arbeidstaker etter loven. Det samme gjelder ombud i offentlig virksomhet, de som gjør tjeneste i forsvaret og andre under pålagt tjenestegjøring for det offentlige, samt innsatte, pasienter e.l. som deltar i arbeidsvirksomhet i kriminalomsorgens anstalter, i helseinstitusjoner e.l.

Hvor mye kan kreves i erstatning etter arbeidsgiveransvaret?

Hvor mye skadelidte har krav på der det foreligger ansvar for arbeidsgiver etter skadeserstatningslovens § 2-1 avhenger av de konkrete forholdene i den enkelte sak; hvilke skader er det tale om, herunder hvilke tap er det som er lidt.

Kilder

Engstrøm, Bjørn. Arbeidsgiveransvaret, særlig om arbeidstakerens forsettlige skadeforvoldelse, Tidsskrift for Erstatningsrett 01-02/2009 (Volum 6). https://doi.org/10.18261/ISSN0809-9545-2009-01-02-02

Nordhus, Ole G. BPA-dommens bidrag til vurderingen av arbeidsgiveransvarets rekkevidde, Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 02-03/2018 (Volum 15). https://doi.org/10.18261/issn.2464-3378-2018-02-03-04

https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/7439/thesis.pdf?sequence=2

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Våre erstatningsadvokater står bak nettstedet Erstatning.no®. Vi holder til i Oslo, men vi bistår til enhver tid hundrevis av personer i hele landet med å kreve erstatning

    Har jeg krav på erstatning?
    Får jeg dekket mine advokatutgifter?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post da vel!