Hva står det i bilansvarsloven?

En dommerhammer som nettopp har blitt brukt i en rettsak som omhandlet bilansvarsloven

Bilansvarsloven trådte i kraft 1. juni 1961 og regulerer erstatning for skade som motorvogner gjør på folk eller ting, samt trafikkforsikring ved slik skade. Dersom du skulle være utsatt for en ulykke med din bil eller annen motorvogn er det følgelig bilansvarsloven du må se hen til.

Bilansvarslovens virkeområde – kapittel I

Bilansvarsloven § 1

Paragraf 1 angir lovens saklige virkeområde. Bilansvarsloven gjelder erstatning for skade som «motorvogner gjer» på folk eller eige og trafikkforsikring mot slik skade. Ved en trafikkulykke, hvor en eller flere motorvogner er involvert, er det følgelig bilansvarsloven som kommer til anvendelse.

Lovens § 2

Videre angir § 2 skader som ikke går under loven, til tross for at motorvognen skulle gjøre skade. Det gjelder der skaden kommer av at motorvognen er brukt til annet enn kjøredoning, gjort mens vognen er forsvarlig parkert, mens vognen er med i organisert trenings- eller konkurransekjøring på lukket bane og forsikring er tegnet for dette, samt der skaden er en atomskade.

Lovens § 3

Kapittelets siste bestemmelse angir hva som er ment med «motorvogn» i loven. Med motorvogn menes:

«køyretøy som vert drive med motor og er laga eller esla til å køyrast på bakken, såleis og trådbuss (trolleybuss), men ikkje køyretøy som går på skjener».

Motorvogndefinisjonen omfatter alle kjøreinnretninger på hjul, meier, belte og liknende. Sykler med elektriske hjelpemotorer anses som kjøretøy, jf. JDLOV-2014-636A. Det gjelder også «segway». De to sistnevnte er imidlertid unntatt forsikringsplikt.

Les også vår artikkel om bilulykke med elg.

Erstatningsreglene i bilansvarsloven – kapittel II

Bilansvarsloven § 4

Kapittelets første bestemmelse, § 4, angir det objektive bilansvaret og er dermed en av de mest sentrale bestemmelsene i loven. Følgende fremgår av § 4:

«Gjer ei motorvogn skade, har skadelidaren krav på skadebot hjå det trygdelaget som vogna er trygda i etter kapittel IV, endå om ingen er skuld i skaden.»

Vilkår «motorvogn» er som nevnt definert i § 3. Kriteriet «gjer» angir det alminnelige kravet om årsakssammenheng mellom ulykke og skade. I tillegg foreligger en egen ramme for bilansvaret i den anledning. Ved bedømmelsen av om en skade er voldt av motorvogn skal det være veiledende hvorvidt skaden er «voldt ved en naturlig realisering av det farekompleks som er lovgrunnen for motorvognansvaret», jf. Innst. 1957 s. 58. Skaden må videre være oppstått som følge av den

«risiko som er knyttet til motorvognens fart, tyngde, lettbevegelighet, motor, signaler og teknisk utstyr for øvrig». Kilde: Innst. 1957 s. 58.

Lovens § 5

Paragraf 5 angir begrensninger i bilansvaret ved å oppstille skader som ikke kan kreves dekket. Eksempelvis kan man ikke kreve erstattet skade på egen skadevoldende motorvogn, og det foreligger begrensninger ved erstatning av ting som befinner seg i bilen.

Lovens § 6

Paragraf 6 angir at erstatningen «vert fastsett etter vanlege skadebotreglar når ikkje anna er sagt». Ordlyden sikter til utmålingen av erstatningssummen, som fastsettes i tråd men alminnelige erstatningsregler.

Lovens § 7

Videre angir § 7 medvirkningsreglene:

«Har skadelidaren medverka til skaden med vilje eller i aktløyse, kan retten minka skadebotkravet eller lata det falla heilt bort, så nær som når skadelidaren kan leggjast berre lite til last.»

Dette er en spesialregel for trafikkforsikringens ansvar, og gjelder bortfall eller avkortning av ansvaret grunnet skadelidtes medvirkning til skaden. Etter bestemmelsen kan ikke avkortning skje dersom skadelidte kun kan legges bare lite til last. Skadelidte har etter denne regelen et sterkere vern enn etter alminnelige erstatningsregler, jf. skl. § 5-1.

Lovens § 8

Paragraf 8 angir hvilken bil som har ansvaret ved sammenstøt, den såkalte «kollisjonsregelen». Etter bestemmelsen kreves det at skaden som en motorvogn «gjer» skyldes brudd på trafikkregler, uaktsomhet eller teknisk svikt. Til tross for at bestemmelsen fordeler ansvaret mellom bilene, har skadelidte anledning til å forholde seg til eget forsikringsselskap i tråd med § 4.

Lovens § 9

Kapittelets neste bestemmelse angir ansvarsgrensen ved skade på ting. Fra og med 1. januar 2021 er ansvarsgrensen satt til 100 millioner kroner. Det foreligger ingen grense ved personskader.

Lovens § 10

Siste bestemmelse i kapittelet regulerer ansvaret når skadegjørende motorvogn er ukjent eller ikke forsikret. I et slikt tilfelle skal de forsikringsselskapene som er godkjente eller registrerte med hjemmel i § 17 hefte solidarisk gjennom Trafikkforsikringsforeningen overfor skadelidte.

Eget ansvar og regress – kapittel III

Bilansvarsloven § 11

Lovens § 11 er mer prinsipiell enn praktisk. Bestemmelsen presiserer at fører ikke er fri fra ansvar etter alminnelige erstatningsregler fordi trafikkforsikringen er ansvarlig. I praksis vil imidlertid skadelidte gå direkte på trafikkforsikreren.

Lovens § 12 og § 13

Paragrafene 12 og 13 gjelder regress. Førstnevnte gjelder forsikringsselskapets mulighet til regress mot fører eller bruker ved blant annet forsettlig eller grov uaktsom kjøring og ved kjøring i alkoholpåvirket tilstand. Paragraf 13 omhandler regresskrav hvor det er utbetalt erstatning etter § 10 for skade voldt av ukjent eller uforsikret motorvogn.

Trafikkforsikring – kapittel IV

Bilansvarsloven § 15

Videre angir § 15 i kapittel IV at motorvogner skal være forsikret. Brudd på denne plikten er sanksjoner med straff, jf. § 20.

Lovens § 16

Paragraf 16 angir unntak fra plikten til forsikring. Dette gjelder blant annet motorvogner som tilhører den norske stat. Det samme gjelder motorvogner som tilhører en fremmed stat, der departementet samtykker til dette. Når slike motorvogner ikke er forsikret har staten tilsvarende ansvar som trafikktrygderen.

Lovens § 19

Kapittelets siste bestemmelse angir spesialregler for trafikkforsikringen. Blant annet angis en viktig regel om at trafikkforsikringsselskapet hefter i to måneder etter forsikringstidens utløp, så langt ny forsikring ikke er tegnet.

Kontakt advokat ved spørsmål om bilansvar

Har du vært utsatt for en trafikkulykke og ønsker bistand med å fremme krav om erstatning? Våre erstatningsadvokater har inngående kompetanse hva gjelder trafikkskadesaker. Første samtale med en av våre advokater vil alltid være helt gratis og uforpliktende. I trafikkskadesaker vil videre forsikringsselskapet dekke rimelige og nødvendige advokatutgifter. Kontakt oss på e-post, telefon eller gjennom skjemaet på nettsiden.

Les også vår artikkel om fri rettshjelp i saker om trafikkskadeerstatning her.

Vanlige spørsmål

Hva er en trafikkskade?

En trafikkskade er en skade som en motorvogn ¨gjer¨. Erstatningsansvar i et slikt tilfelle er regulert av bilansvarsloven.

Kan jeg kreve erstatning etter en bilulykke?

Ja, du kan kreve erstatning etter en bilulykke. Bilansvarsloven § 4 oppstiller et objektivt ansvar for skader som en ¨motorvogn gjer¨. Det innebærer at bilens forsikringsselskap er ansvarlig uavhengig av skyld.

Hva er vilkårene for trafikkskadeerstatning?

For å kreve trafikkskadeerstatning må det være tale om en skade som en ¨motorvogn gjer¨. En motorvogn er et «køyretøy som vert drive med motor og er laga eller esla til å køyrast på bakken, men ikkje køyretøy som går på skjener», jf. bal. § 3. Vilkåret ¨gjer¨ innebærer at det må foreligge årsakssammenheng mellom ulykken og skaden. I tillegg må skaden være påstått grunnet ¨den risiko som er knyttet til motorvognens fart, tyngde, lettbevegelighet, motor, signaler og teknisk utstyr for øvrig», jf. Innst. 1957 s. 58.

Må jeg betale for advokat selv ved trafikkskade?

Alle biler er forpliktet til å tegne ansvarsforsikring som dekker eventuelt erstatningsansvar. Ansvarsforsikringen vil normalt dekke advokatutgifter med inntil kr. 100 000. Det vil si at du som hovedregel ikke må betale for advokat selv.

Kan jeg kreve oppreisning etter en trafikkulykke?

Etter en trafikkulykke kan du ha krav på oppreisningserstatning for ikke-økonomisk tap. Det forutsetter at føreren av den skadevoldende bil har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig (med vilje).

Kilder

Engstrøm, Bjørn, Ole Andresen og Terje Bryn, Bilansvaret, 2. utgave, Oslo, 2005.

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/56744/1/764.pdf

https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/1916/thesis.pdf?sequence=2

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Våre erstatningsadvokater står bak nettstedet Erstatning.no®. Vi holder til i Oslo, men vi bistår til enhver tid hundrevis av personer i hele landet med å kreve erstatning

    Har jeg krav på erstatning?
    Får jeg dekket mine advokatutgifter?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post da vel!