Det er stadig flere dørvakter som blir utsatt for vold mens de er på jobb. I slike tilfeller vil dørvakten kunne ha krav på oppreisningserstatning, altså erstatning for tort og svie. Dersom volden har medført økonomisk tap eller varig skade vil det være aktuelt med erstatning fra NAV og arbeidsgivers yrkesskadeforsikring.
Innhold
Oppreisning til dørvakter
Som nevnt er oppreisningserstatning erstatning for ikke-økonomisk tap. Oppreisning gis som erstatning for tort og svie. Selv om det ikke kreves et økonomisk tap er det en forutsetning at skadelidte har vært utsatt for en skade eller krenkelse.
For de mindre voldshendelsene viser praksis at dørvakten vil ha krav på mellom 15-25.000kr i oppreisningserstatning. I de mest alvorligere sakene vil skadelidte har krav på betydelig mer. Det er også verdt å merke seg at for dørvakter vil volden være utøvd mens de var i arbeid. Rettspraksis viser at skadelidte da skal ha betydelig mer i oppreisningserstatning.
Et eksempel fra Høyesterett er Rt. 1992 s. 919. En mann ble i den saken pålagt å betale 10.000 kr i erstatning etter at han dro en kvinnelige dørvakt i håret og slo henne over nakken som følge av at han ikke fikk adgang til en restaurant. Slaget var så farlig at fornærmede ble sykemeldt i en måned.
Et krav om oppreisningserstatning skal rettes mot Kontoret for voldsoffererstatning.
Du kan lese mer om oppreisningserstatning her.
Anmeldese av forholdet og skaden
For at dørvakter skal kunne få oppreisningserstatning må forholdet anmeldes til politiet. Ofte vil politiet bli tilkalt raskt etter at hendelsen fant sted, og i noen ganger vil de være like i nærheten og kan hjelpe til å avverge eller stanse volden. I slike tilfeller vil forholdet anmeldes på stedet. Mange saker om vold mot dørvakter blir likevel ofte henlagt og forholdet ender hverken med tiltale eller dom. Det er verdt å merke seg at det ikke betyr at du mister din rett til å kreve oppreisningserstatning.
Forutsetningen for oppreisning er at volden har ført til en skade. Med skade menes både fysiske skader som kutt, blåmerker, brudd osv. og psykiske skader som blant annet angst og søvnvansker. Slike skader må dokumenteres og det er derfor viktig at du har vært i kontakt med en lege i etterkant av hendelsen.
Yrkesskadeforsikring til dørvakter
Dersom volden dørvakter blir utsatt for fører til at de får et økonomisk tap, har de krav på å få dette erstattet. Det kan for eksempel være at de faller ut av arbeid i en periode, og har da krav på erstatning for tapt inntekt, eller at de får merutgifter på grunn av behandlinger, medisiner, transport o.l. Slike erstatningsposter skal dekkes gjennom NAV og arbeidsplassens yrkesskadeforsikring. Alle arbeidsgivere plikter å tegne yrkesskadeforsikring slik at alle arbeidstakere, herunder dørvakter har et forsikringsselskap de kan fremme erstatningskravet mot.
For de mest alvorlige straffebudene vil de få dekket rimelige og nødvendige utgifter til advokat fra forsikringsselskapet.
Du kan lese mer om erstatning for yrkesskade her.
Foreldelsesfrist
Som for alle pengekrav vil de foreldes etter at det har gått en viss tid. Det er derfor viktig at du gjør erstatningskravet ditt gjeldende så fort som mulig slik at du ikke mister din rett. Når du skal søke om oppreisnings fra Kontoret for voldsoffererstatning har du minimum 3 år på å fremme ditt krav. Avhengig av hvilken straffebud du har blitt utsatt for vil fristen også kunne variere mellom 5 og 10 år.
Advokathjelp
Har du som dørvakt vært utsatt for vold og ønsker å søke erstatning? Ta kontakt med en av våre advokater spesialisert på dette rettsområdet for en gratis og uforpliktende samtale om din sak. Du kan ta kontakt enten via e-post eller telefon til en av våre medarbeidere, eller fylle ut skjema under så tar vi kontakt med deg.
Vanlige spørsmål
Hva er oppreisningserstatning?
Oppreisningserstatning er erstatning for ikke-økonomisk tap og skal virke som kompensasjon for tort og svie. Et krav om oppreisningserstatning skal i voldssaker rettes mot Kontoret for voldsoffererstatning.
Kan jeg få yrkesskadeerstatning og oppreisning?
Det kan du så fremt du oppfyller vilkårene for begge disse erstatningspostene. Det er ikke noe i veien for å kreve yrkesskadeerstatning fra yrkesskadeforsikringen/NAV dersom du lider et økonomisk tap som følge av skaden, og i tillegg krever oppreisningserstatning.
Når er det for sent å gjøre kravet gjeldende?
Hva fristen er for å fremme krav om oppreisningserstatning vil variere ut fra skadens alvorlighetsgrad og hvilket straffebud som brutt. Fristen vil være alt fra 3, 5 og 10 år.
Må jeg bruke advokat og hvem betaler for kostnadene?
Mange vil foretrekke å benytte seg av advokat fordi sakene kan oppleves som belastende for skadelidte, og kan ofte strekke seg over lang tid. Advokaten vil kunne håndtere saken på skadelidtes vegne og sørge for at vedkommende får den erstatningen de har krav. I de fleste tilfeller vil du ha krav på fri rettshjelp, og dersom du skal fremme et krav mot yrkesskadeforsikringen vil selskapet hefte for rimelig og nødvendige kostnader til advokathjelp.
Kilder
Narvland, Runar. Yrkesskade. Gyldendal, 1. utgave 2021.
Lødrup, Peter. Lærebok i erstatningsrett. 6. utgave. Med bistand fra Morten Kjelland. Gyldendal, 2012.
Masteroppgave: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/79041/Kandidatnummer-594.pdf?sequence=1&isAllowed=y
