Kreve erstatning fra NAV?

En advokat og en klient diskuterer et søksmål om erstatning fra NAV

Ønsker du å rette et krav på erstatning mot NAV? Etter skadeserstatningsloven § 2-1 kan NAV på visse vilkår ha et erstatningsansvar for tap de påfører personer som er i kontakt med dem. Her gis en oversikt over de nærmere vilkårene, samt hvilke tapsposter som kan kreves erstattet.  


Erstatningsvilkårene

For at staten v/Arbeids- og velferdsetaten (NAV) skal bli erstatningsansvarlig må tre overordnede vilkår være oppfylt; NAV må for det første ha gjort en feil som kan forankres i et ansvarsgrunnlag. For det andre må medlemmet ha lidt et økonomisk tap. For det tredje må det foreligge årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget (feilen) og det økonomiske tapet som er lidt. I det videre kan du lese mer om innholdet i de enkelte vilkårene.

Ansvarsgrunnlag

Det offentliges og arbeidsgivers ansvar er regulert i skadeserstatningsloven § 2-1 nr. 1. Det er altså denne bestemmelsen som utgjør det relevante ansvarsgrunnlaget dersom det skal rettes et krav på erstatning mot NAV. Bestemmelsen gir anvisning på en rekke vilkår som må være oppfylt for at det skal foreligge erstatningsansvar for NAV.

Vilkår 1: Ansettelsesforhold

For det første må det være tale om et ansettelsesforhold; den som hevder å ha påført medlemmet det økonomiske tapet må være ansatt hos NAV. Dette er sjelden problematisk å fastslå at er tilfellet.

Vilkår 2: Skyldvilkåret

For det andre må skaden være voldt enten forsettlig eller uaktsomt idet hensyn tas til de krav skadelidte/medlemmet med rimelighet kan stille til virksomheten, er tilsidesatt. Det vil være tale om forsett dersom det kan påvises at vedkommende saksbehandler i NAV med vitende og vilje har påført medlemmet et økonomisk tap. Mer praktisk er det riktignok at en handling anses uaktsom. Uaktsomhet foreligger dersom vedkommende kunne og burde ha handlet annerledes. Vurderingen foretas typisk ut fra hvordan en alminnelig fornuftig person ville ha handlet i tilsvarende situasjon.

Merk! Skyldvilkåret kan være oppfylt selv om det ikke påvises konkret hvilken saksbehandler som gjorde feilen. Skadeserstatningsloven § 2-1 gjelder nemlig også anonyme feil, samt feil gjort av flere som sammen medfører ansvar (kumulative feil).

Typiske feil som kan bli gjort av NAV:

  • Ugyldige vedtak
  • Skjønnsutøvelse
  • Myndighetsmisbruk
  • Rettsanvendelsesfeil
  • Brudd på veiledningsplikt
  • Feilinformasjon

I alle tilfeller vil det måtte foretas en konkret vurdering av den enkelte feil opp mot de terskler som gjelder på det enkelte området. Det er nemlig ikke nødvendigvis slik at et ugyldig vedtak i alle tilfeller vil medføre et erstatningsansvar for NAV. Et eventuelt erstatningsansvar må vurderes nærmere i lys av de konkrete omstendighetene i saken.

Vilkår 3: Skaden må være påført under arbeidstakers utføring av arbeidet

For det tredje må det aktuelle tapet være påført skadelidte mens arbeidstakeren utførte arbeid for arbeidsgiveren (her; NAV). Tapet må altså ha skjedd som ledd i arbeidet. Dette er naturlig sett i lys av at det er tale om det offentliges ansvar, herunder arbeidsgiveransvar. Har skaden ingen tilknytning til arbeidstakerens utføring av et arbeid, er det heller ikke naturlig og rimelig at det offentlige/en arbeidsgiver skal måtte svare for handlingen, herunder det tapet som blir påført medlemmet.

Les mer utfyllende om vilkåret her.

Vilkår 4: Arbeidstaker må ikke ha gått utenfor det som er rimelig å regne med

Det siste vilkåret som oppstilles i skadeserstatningsloven § 2-1 nr. 1 er at arbeidstakeren ikke må gå utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet. Har arbeidstaker gått utenfor dette, vil arbeidsgiver ikke bli erstatningsansvarlig. Kravet mot NAV vil dermed kunne falle bort på dette grunnlag. Hvorvidt dette er tilfellet, vil riktignok måtte bero på en konkret, helhetlig vurdering.

Les mer utfyllende om vilkåret her.

Økonomisk tap

Det er også et vilkår at det kan påvises at medlemmet har lidt et økonomisk tap. Akkurat hva dette økonomiske tapet består i, kan det vanskelig sies noe generelt om. Dette varierer nemlig fra sak til sak, avhengig av hva slags feil NAV har begått. Som et generelt utgangspunkt kan det likevel sies at skadelidte har krav på å få dekket nødvendige og påregnelige utgifter vedkommende har hatt til gjenoppretting av skaden. Med andre ord; medlemmet skal stilles som om feilen ikke var gjort. Dette innebærer at det økonomiske tapet vil bero på differansen mellom den foreliggende situasjonen med feilen/skaden og situasjonen slik den ville ha vært om feilen/skaden ikke var blitt gjort. For øvrig skal ulike økonomiske fordeler og eventuell berikelse (eksempelvis reduserte utgifter) som skaden har medført trekkes fra i fastsettelsen av erstatningsbeløpet.

Typiske økonomiske tap:

  • Tapt stønad
  • Tapt arbeidsinntekt
  • Tapte renteinntekter
  • Ekstra utgifter, eksempelvis til gebyrer og advokatutgifter
  • Avsavnstap; det vil si tap som følge av at man ikke har kunnet benyttet seg av pengene man med rette skulle ha hatt

Merk! Man har som skadelidt en tapsbegrensningsplikt, jf. skadeserstatningsloven § 5-1 nr. 2. Det innebærer at medlemmet har en plikt til i rimelig utstrekning å forsøke å begrense/forhindre tapet. Gjør man ikke dette, vil det gjøres fradrag i utmålingen for den del av tapet som kunne ha vært unngått om tapsbegrensningsplikten hadde vært overholdt.

Adekvat årsakssammenheng

Det siste overordnede vilkåret som må være overholdet er kravet til adekvat årsakssammenheng mellom skaden/det økonomiske tapet og den feil som er blitt gjort. I dette ligger at det må være en viss nærhet mellom de to forholdene. Et viktig poeng er at det er skadelidte selv som har bevisbyrden for dette.

«I praksis vil det si at skadelidte kan peke på Arbeids- og velferdsetaten som påstått årsak til det økonomisk tapet. Det må påvises at feilinformasjonen fra trygdekontoret ledd for ledd ledet frem til den skaden som har medført det økonomiske tapet. Denne sammenhengen må være påregnelig for skadevolder. Ansvaret avgrenses mot uventede skader». Kilde: NAV.

Du kan lese mer om vilkåret om adekvat årsakssammenheng her.

Ta kontakt for bistand

Lurer du på noe knyttet til krav på erstatning mot NAV eller til erstatning mer generelt? Ta kontakt med en av våre dyktige advokater for en gratis og uforpliktende samtale. Vi hjelper deg gjerne! Verdt å vite er at du ved ytterligere bistand trolig vil å dekket store deler av utgiftene til advokat gjennom ulike forsikringsordninger du allerede har tegnet. Dette undersøker vi selvfølgelig for deg om det skulle være behov for det. Kontakt oss på telefon, via e-post eller ved å benytte kontaktskjemaet under.

Les om erstatning for behandlingsutgifter etter yrkesskade her.

Vanlige spørsmål

Kan jeg kreve erstatning fra NAV?

Ja. NAV er en del av den offentlige forvaltningen. Etter skadeserstatningsloven § 2-1 nr. 1 kan de dermed bli erstatningsansvarlige for visse skader/feil som de påfører sine medlemmer. Dette forutsetter riktignok at visse vilkår er oppfylt, se nedenfor.

Hva kreves for å få gjennomslag for et erstatningskrav mot NAV?

For å få gjennomslag for et erstatningskrav mot NAV må tre overordnede vilkår være oppfylt. For det første må det foreligge et ansvarsgrunnlag. Dette er angitt i skadeserstatningsloven § 2-1 nr. 1 og innebærer at de vilkår som oppstilles i bestemmelsen der må være oppfylt for at vilkåret om ansvarsgrunnlag er oppfylt. For det andre må det foreligge et økonomisk tap. For det tredje må det være adekvat årsakssammenheng mellom feilen/skaden og det økonomiske tapet som er lidt. Det er for øvrig medlemmet/skadelidte som har bevisbyrden for at vilkårene er oppfylt.

Hvilke feil fra NAV gir typisk krav på erstatning?

Det vil ikke være mulig å angi med sikkerhet at én type feil som blir gjort av NAV automatisk gir medlemmet krav på erstatning. Det må i alle tilfeller foretas en konkret vurdering av feilen som er gjort. Man kan likevel oppstille visse feil som kan gi grunnlag for erstatning etter en konkret vurdering. Ikke sjelden fatter nemlig NAV ugyldige vedtak, det skjer feil i skjønnsutøvelsen/vurderingen av en konkret sak, de anvender feil rettsregler og/eller de bryter veiledningsplikten sin. Det hender også at de gir feilinformasjon.

Koster det noe å ta kontakt med advokat?

Det er en feiloppfatning blant folk generelt at bare det å ta kontakt med advokat koster penger. Vi tilbyr en gratis og uforpliktende første samtale. Det er først dersom det avklares mellom advokaten og klienten at det er behov for ytterligere bistand, at det vil påløpe kostnader. Flere har da riktignok ulike forsikringsordninger som dekker store deler av advokatutgiftene. Sannsynligheten er altså stor for at du ikke må betale hele regningen fra egen lomme.

Kilder

Lødrup, Peter. Lærebok i erstatningsrett. 6. utgave. Oslo, 2012.

https://lovdata.no/nav/rundskriv/v1-21-00 

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/21804/86694.pdf?sequence=3&isAllowed=y

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Våre erstatningsadvokater står bak nettstedet Erstatning.no®. Vi holder til i Oslo, men vi bistår til enhver tid hundrevis av personer i hele landet med å kreve erstatning

    Har jeg krav på erstatning?
    Får jeg dekket mine advokatutgifter?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post da vel!