En fødsel foregår i de aller fleste tilfeller uten alvorlige komplikasjoner. Fra tid til annen kan det imidlertid oppstå en fødselsskade grunnet svikt ved helsepersonellets behandlingsvalg. I slike tilfeller kan skadelidte inneha et erstatningskrav mot Norsk Pasientskadeerstatning (NPE).
Innhold
Hva er en fødselsskade?
En fødselsskade er en skade som oppstår før, under eller like etter fødsel. Det kan både være tale om skade på barn og mor. I forbindelse med en fødeselsskade kan det oppstå ulike erstatningsrettslige spørsmål.
«Hvis et steriliseringsinngrep mislykkes som følge av uaktsomhet fra sykehusets side, bør den som lider tap få erstatning? Hvordan skal man beregne tapet? Kan man kreve erstattet utgiftene til oppfostring av barnet som kommer som et resultat av feilen? Hva hvis mor eller barn blir skadet som følge av svangerskapet eller fødselen og får ekstraordinære pleie- og omsorgsbehov? […] Dette er vanskelige spørsmål med mange nyanser.» Kilde: Graver, Hans Petter. Rettferdighet som juridisk argument – kan graviditet sammenlignes med en fysisk skade? i Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og velferdsrett 01-02/2012 (Volum 9), s. 2.
Vilkår for erstatning etter fødselsskade
Krav om erstatning forutsetter at det foreligger et ansvarsgrunnlag, et økonomisk tap hos skadelidte som følge av skaden, samt årsakssammenheng mellom svikten i helsevesenet og skaden.
Ansvarsgrunnlag
Pasientskadeloven § 2 a angir at en pasient og andre som har lidt tap grunnet pasientskade, har krav på erstatning når skaden skyldes «svikt ved ytelsen av helsehjelp, selv om ingen kan lastes». Spørsmålet om en svikt foreligger, vil besvares ved å ta utgangspunkt i hva som utgjør alminnelig god behandling. Et erstatningskrav vil foreligge der det har skjedd et avvik fra god medisinsk praksis. En svikt kan skyldes manglende kvalifikasjoner, mangelfull overvåkning eller feiltolkning av overvåkningen av fosterlyden. Dette er en vurdering som må foretas av en sakkyndig person.
Økonomisk tap
Videre må det foreligge et økonomisk tap som kan erstattes. Det kan være tale om utgifter til lege, fysioterapeut, medisiner, transport m.m. Dersom skaden medfører at skadelidte ikke er i stand til å arbeide kan inntektstap kreves erstattet.
I saker hvor skadelidte er påført en betydelig og varig skade, kan også erstatning for ikke-økonomisk tap kreves erstattet.
Årsakssammenheng
Endelig må svikten i helsehjelpen være årsaken til at skaden oppstod. Eksempelvis vil det ikke foreligge årsakssammenheng dersom en hjerneskade skyldes for tidlig fødsel eller morkakesvikt. Grunnen er at helsepersonellet ikke rår over disse omstendigheter. Det er altså ikke helsehjelpen som er årsak til skaden, men andre omstendigheter. Hvis hjerneskaden derimot skyldes oksygenmangel grunnet forsinket forløsning foreligger årsakssammenheng. I dette tilfellet ligger årsaken til skaden i helsepersonellets hender.
Utmåling av erstatningen
Erstatningen skal som hovedregel dekke skadelidtes fulle økonomiske tap som følge av skaden. Med andre ord skal skadelidte stilles økonomisk som om skaden ikke hadde skjedd. Avhengig av skadens omfang kan erstatningsbeløpet variere fra småbeløp til millionbeløp.
Skadelidte kan for det første kreve merutgifter som følge av skaden dekket. Det kan være utgifter til medisiner, lege og fysioterapeut, tilpasning av bolig, ledsager eller assistent, samt transportutgifter. Dersom skaden har medført tap av ervervsevne kan fremtidig inntektstap kreves erstattet.
I saker hvor det foreligger en betydelig og varig skade, kan vedkommende i tillegg kreve erstatning for ikke-økonomisk tap. Menerstatning ytes for tapt livsutfoldelse. For å tilkjennes menerstatning må skadelidte ha en invaliditetsgrad på minst 15 %, med minimum 10 års varighet.
Eksempel erstatningssaker tilknyttet fødsel
Der mor eller barnet er påført en skade grunnet behandling som ikke er i samsvar med god medisinsk praksis under fødselen vil hun/barnet i de aller fleste tilfeller ha krav på erstatning, så langt de alminnelige erstatningsvilkårene er oppfylt. Et eksempel følger der barnet utvikler celebral parese som skyldes forsinket forløsning. NPE gir flere konkrete eksempler på skader som har blitt gitt medhold.
Særegne tilfeller
Noen saker skiller seg imidlertid fra de vanlige skadetilfellene som kan oppstå under fødsel. I det følgende vil det gis et par eksempler på erstatningssaker i forbindelse med fødsel som ikke har ført frem. Dette for å illustrere at ikke alle skader og økonomiske tap i forbindelse med fødsel er erstatningsrettslig vernet.
En sak følger av høyesterettsdommen Rt. 1999 s. 203 (Steriliseringsdommen). Saken gjaldt et mislykket steriliseringsinngrep, som medførte at et friskt barn ble født. Faren krevde erstatning for økonomisk tap, herunder oppfostringsutgifter grunnet det mislykkede inngrepet. Høyesterett påpeker at saken må løses uavhengig av loven, fordi avgjørelsen i stor grad beror på et verdivalg. I lys av barnets, foreldrenes og samfunnets interesser ønsket ikke Høyesterett å anerkjenne erstatningsrettslig vern for kravet i saken, idet slike interesser ikke bør undergis vurdering med økonomiske mål.
I 2013 var en liknende sak oppe for Høyesterett, jf. Rt. 2013 s. 1689. I saken hadde en kvinne fått psykiske skader etter å ha født et barn med Downs syndrom. Hun hadde ikke fått tilbud om fostervannsdiagnostikk, noe hennes medisinske historie tilsa at hun burde. Det forelå derfor en svikt ved helsehjelpen, jf. pasientskadeloven § 2. Høyesterett bygger videre på Steriliseringsdommen, og kommer til at psykiske skader med så nær tilknytning til fødselen av et barn ikke bør undergis vurdering med økonomiske mål. Skaden var derfor ikke erstatningsrettslig vernet.
De to overnevnte sakene illustrerer at ikke enhver svikt ved helsehjelp i forbindelse med fødsel er erstatningsrettslig vernet, selv om grunnvilkårene skulle være oppfylt. Et barn er et gode, og skal derfor ikke undergis økonomiske mål. Sistnevnte dom ble imidlertid avsagt under dissens (uenighet) 3 mot 2 og er svært omdiskutert. Avgjørelsen befinner seg følgelig i en gråsone mellom skader som er erstatningsrettslig vernet og ikke.
Kontakt advokat ved fødelsskade
Har du vært utsatt for en svikt i helsevesenet som har resultert i en fødselsskade? Dette er et komplekst og krevende rettsområde som det er vanskelig å få fullt overblikk over på egenhånd. Våre dyktige erstatningsadvokater bistår deg gjerne med din konkrete sak. Ta kontakt med vårt advokatfirma per telefon eller e-post for en gratis og uforpliktende forhåndsvurdering av din sak. Du kan også fylle ut skjemaet under, så tar en av våre advokater kontakt med deg snarest.
Les også om menerstatning etter pasientskade.
Vanlige spørsmål
Hva skal til for å få erstatning etter fødselsskade?
For å få erstatning etter fødselsskade må det foreligge en svikt i behandlingen hos helsevesenet. Denne svikten må videre være årsaken til oppstått skade. Endelig må det foreligge et økonomisk tap å erstatte.
Hva kan jeg kreve i erstatning?
Erstatningen skal stille skadelidte som om skaden ikke hadde skjedd. Det vil si at skadelidtes fulle økonomiske tap kan kreves erstattet, herunder utgifter til medisiner, lege og transport. I tillegg kan inntektstap kreves dekket ved tapt ervervsevne. Ved varige og betydelige skader kan også menerstatning kreves for tapt livsutfoldelse.
Hvem skal jeg rette krav om erstatning mot etter en fødselsskade?
Krav om erstatning etter en fødselsskade rettes mot Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). NPE er et statlig organ som behandler erstatningskrav fra pasienter som har fått en skade etter behandlingssvikt i helsetjenesten. Ved avslag kan vedtaket påklages til Pasientskadenemda (PSN).
Når foreldes krav om erstatning etter fødselsskade?
Krav om erstatning må meldes til Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) innen tre år regnet fra den dag vedkommende fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige, jf. foreldelsesloven § 9 nr. 1. Det er tilrådelig å fremme krav snarest.
Kan jeg få erstatning for oppfostringsutgifter etter et mislykket steriliseringsinngrep?
Nei, et barn er et gode som ikke skal undergis økonomiske mål. Du kan derfor ikke kreve erstatning, selv om du har vært utsatt for en svikt i helsevesenet. Se høyesterettsdommen Rt. 1999 s. 203 (Steriliseringsdommen).
Kilder
Graver, Hans Petter. Rettferdighet som juridisk argument – kan graviditet sammenlignes med en fysisk skade? i Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og velferdsrett 01-02/2012 (Volum 9). https://doi.org/10.18261/ISSN2464-3386-2012-01-02-01.
Nygård, Nils. Skade og ansvar, 6. utg. Bergen, 2007.
https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/8128/121769512.pdf?sequence=1&isAllowed=y
