Forsikringsavtaleloven § 1-2 angir sentrale definisjoner av ulike aktører i forsikringsavtaleloven. Eksempelvis er en forbruker en fysisk person når avtalen har et formål som hovedsakelig ligger utenfor vedkommendes forretnings- eller yrkesvirksomhet.
Innhold
Lovteksten
Følgende fremgår av forsikringsavtaleloven § 1-2:
§ 1-2. (alminnelige definisjoner)
I denne loven betyr
a. forbruker: fysisk person når avtalen har et formål som hovedsakelig ligger utenfor personens forretnings- eller yrkesvirksomhet
b. forsikringsdistribusjon: virksomhet som definert i forsikringsformidlingsloven § 1-3 annet og tredje ledd
c. forsikringsdistributør: foretak som driver forsikringsdistribusjon
d. forsikringsforetak: foretak med konsesjon etter finansforetaksloven § 2-12
e. forsikringsformidler: foretak som kan drive forsikringsformidling etter forsikringsformidlingsloven, jf. forsikringsformidlingsloven § 3-1
f. forsikringsmegler: foretak som driver forsikringsmegling slik det er definert i forsikringsformidlingsloven § 2-1
g. forsikringsagent: foretak som driver forsikringsagentvirksomhet slik det er definert i forsikringsformidlingsloven § 2-3
h. aksessorisk forsikringsagent: foretak som driver aksessorisk forsikringsagentvirksomhet slik det er definert i forsikringsformidlingsloven § 2-4 første ledd
i. kunde: en forsikringstaker, jf. §§ 2-2 og 10-2, eller en annen som utleder rett mot forsikringsforetaket av en forsikringsavtale.
Kort forklart
Forsikringsavtaleloven § 1-2 angir alminnelige definisjoner av sentrale aktører i loven.
Forbruker
Etter bokstav a) defineres en forbruker som en «fysisk person når avtalen har et formål som hovedsakelig ligger utenfor personens forretnings- eller yrkesvirksomhet». Begrepet samsvarer med definisjonen av forbruker i forbrukerkjøpsloven.
Forsikringsdistribusjon
Forsikringsdistribusjon omfatter virksomhet hvor foretaket legger frem, gir råd om, foreslår eller utfører annet forberedende arbeid i forbindelse med inngåelse av en forsikringsavtale, inngår slike avtaler eller bistår med gjennomføringen eller forvaltningen av slike avtaler, jf. bokstav b), jf. forsikringsformidlingsloven § 1-3 andre ledd. Derimot omfattes ikke virksomhet som består i å gi opplysninger ved enkelte anledninger som ledd i annen yrkesvirksomhet, eller som kun formidler generell informasjon om forsikringsprodukter eller skaper kontakt med forsikringsforetak, hvis formålet ikke er å bistå kunden med å inngå eller gjennomføre en forsikringsavtale, jf. forsikringsformidlingsloven § 1-3 tredje ledd.
Tilsvarende overnevnte er en forsikringsdistributør et foretak som driver forsikringsdistribusjon, jf. bokstav c).
Forsikringsforetak
I tråd med bokstav d) er et forsikringsforetak et foretak med konsesjon etter finansforetaksloven § 2-12.
Forsikringsformidler
En forsikringsformidler er et foretak som kan drive forsikringsformidling etter forsikringsformidlingsloven, jf. forsikringsformidlingsloven § 3-1, jf. bokstav e). Bestemmelsen angir at forsikringsformidling krever tillatelse eller registrering som forsikringsagentforetak eller aksessorisk forsikringsagentforetak i Finanstilsynets virksomhetsregister.
Forsikringsmegler
Etter bokstav f) er en forsikringsmegler et foretak som driver forsikringsmegling. Det innebærer å gi kunden råd basert på en analyse av et så stort antall av markedets disponible forsikringsløsninger som mulig, eller å presentere forsikringsløsninger for kunden, uten at uttrykkelig avtale om dette er inngått med forsikringsforetakene, jf. forsikringsformidlingsloven § 2-1.
Forsikringsagent
Forsikringsagent er et foretak som driver forsikringsformidling på vegne av forsikringsforetak, hvor forsikringsagenten handler på forsikringsforetaket ansvar for forsikringene som formidles, jf. bokstav g), jf. forsikringsformidlingsloven § 2-3.
Videre er en aksessorisk forsikringsagent etter bokstav h et foretak som tilbyr forsikringsavtaler på vegne av forsikringsforetak, jf. forsikringsformidlingsloven § 2-4 første ledd. I tillegg må fire ytterligere vilkår være oppfylt:
a) Foretaket er ikke en bank, kredittforetak eller verdipapirforetak.
b) Foretaket utøver ikke forsikringsformidling som hovedvirksomhet.
c) Foretaket formidler kun forsikringsavtaler som utgjør et supplement til en tjeneste eller vare.
d) Forsikringsavtalene nevnt i bokstav c omfatter ikke livs- eller ansvarsforsikring, med mindre dette er et supplement til den tjenesteytelse eller vare som formidler tilbyr som sitt hovederverv.
Kunde
Endelig defineres en kunde som en forsikringstaker, eller en annen som utleder en rett mot forsikringsforetaket av en forsikringsavtale, jf. bokstav i). En forsikringstaker er en person som inngår en forsikringsavtale med et forsikringsforetak, jf. forsikringsavtaleloven § 2-2.
Relevante rettskilder
Prop. 234 L (2020-2021) Endringer i forsikringsavtaleloven mv. (forsikringsdistribusjon mv.)
Ot.prp. nr. 49 (1988-1989)
Advokathjelp
Har du spørsmål om forsikring? Ta kontakt med Advokatfirmaet Teigstad i dag. Første samtale med en av våre advokater er både gratis og uforpliktende. Videre vil din forsikring normalt dekke store deler av advokatutgiftene ved en eventuell forsikringstvist. Du kan kontakte vårt advokatkontor ved å ringe, sende en e-post eller fylle ut skjemaet på nettsiden.
Kilder
Brynildsen, Claus, Børre Lid og Truls Nygård, Forsikringsavtaleloven med kommentarer, 3. utgave, Oslo, 2014.
