Forsikringsavtaleloven § 1-6 regulerer kommunikasjonsform mellom forsikringsforetaket og kunden, samt andre foretaket skal kommunisere med etter loven. Bestemmelsen gjelder for alle avtaler og tjenester som følger av forsikringsavtaleloven.
Innhold
Lovteksten
Følgende fremgår av forsikringsavtaleloven § 1-6:
§ 1-6. (kommunikasjon)
Meldinger mv. etter denne loven kan sendes til eller gjøres tilgjengelige for mottakeren ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom dette gjøres på en betryggende måte. Forsikringsforetaket skal ved avtaleinngåelsen eller når elektronisk kommunikasjon benyttes første gang, opplyse mottakeren om at vedkommende kan reservere seg mot denne kommunikasjonsformen og om rettsvirkningene av valget, jf. tredje ledd.
Har den elektroniske meldingen et innhold som det er avgjørende at mottakeren får kunnskap om, skal foretaket forsikre seg om at mottakeren har fått kunnskap om at meldingen er mottatt.
Når det etter avtalerettslige regler er tillagt rettsvirkninger at en melding etter denne loven er kommet frem, anses en elektronisk melding til foretaket å være kommet frem fra det tidspunktet meldingen på en betryggende måte er sendt til eller gjort tilgjengelig for foretaket. En elektronisk melding fra foretaket anses for å være kommet frem først når mottakeren har fått kunnskap om at meldingen er mottatt. Har mottakeren samtykket til elektronisk kommunikasjon, anses meldingen likevel for å ha kommet frem når den på avtalt måte er kommet frem til mottakeren.
Stilles det i denne loven krav om at noen skal varsles, skal varselet eller en melding om varselet sendes direkte til mottakeren.
Stilles det i denne loven krav om bruk av skriftlig dokument, skal det brukes papir eller et annet varig medium som gjør mottakeren i stand til å lagre informasjonen dokumentet inneholder, og som gir mulighet til uendret gjengivelse av den lagrede informasjonen for bruk i et tidsrom som er tilstrekkelig for formålet. Med skriftlig menes at det er benyttet skrifttegn.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hva som kan anses for en betryggende måte etter denne paragrafen.
Kort forklart
Forsikringsavtaleloven § 1-6 regulerer kommunikasjonsform mellom foretak og kunde, samt andre foretaket skal kommunisere med etter loven. Den gjelder alle avtaler og tjenester etter forsikringsavtaleloven. Bestemmelsens formål er tredelt. Den innfører en mer tidsriktig regulering, tar sikte på klare og ensartede krav til kommunikasjon og gjennomfører forsikringsdistribusjonsdirektivets krav til kommunikasjonsform, jf. Prop. 234 L (2020-2021) pkt. 15.5.1.
Første ledd
I tråd med første ledd første punktum kan foretaket kommunisere elektronisk med mottaker uten forutgående samtykke, så langt det gjøres på en betryggende måte. Elektroniske meldinger vil for mange gi økt fleksibilitet. Vilkåret om at kommunikasjonen må skje på «betryggende måte» utgjør en rettslig skranke hvor det sentrale er om mottaker i tilstrekkelig grad blir gjort oppmerksom på at informasjon er sendt til vedkommendes elektroniske meldingsinnboks. Om nye teknologiske løsninger vil være betryggende må bero på en konkret vurdering, jf. Prop. 234 L (2020-2021) pkt. 15.5.2.
Til tross for at loven legger opp til digital kommunikasjon som førstevalg, kan mottakeren reservere seg mot slik kommunikasjonsform. Ved avtaleinngåelse eller når elektronisk kommunikasjonsform benyttes første gang skal foretaket opplyse om dette, samt om rettsvirkningene av valget, jf. første ledd andre punktum. I tråd med § 1B-1 fjerde ledd første punktum kan ikke foretaket kreve ekstra vederlag selv om kunden reserverer seg mot elektronisk kommunikasjon.
Andre ledd
Andre ledd innfører en særskilt lojalitetsplikt for foretaket når det sendes meldinger med informasjon som det er avgjørende at mottaker får kunnskap om. Hvilke avtaler det er «avgjørende at mottakeren får kunnskap om» vil avhenge av type avtale og hvem som er mottaker, jf. Prop. 234 L (2020-2021) til § 1-6. I slike tilfeller skal foretaket forsikre seg om at mottaker har fått kunnskap om at melding er mottatt.
Tredje ledd
Tredje ledd første punktum omhandler elektroniske meldinger sendt til foretaket. Meldingen anses mottatt når den på en betryggende måte er sendt til eller gjort tilgjengelig for foretaket.
Tidspunktet for når et påbud får rettsvirkninger beror på om mottakeren har samtykket til elektronisk kommunikasjon. Når mottakeren har samtykket til elektronisk kommunikasjon, anses meldingen å få rettsvirkninger når den på avtalt måte er kommet frem, jf. tredje punktum. Dersom samtykke til elektronisk kommunikasjon ikke foreligger, er meldingen først kommet frem når mottakeren har fått kunnskap om at meldingen er mottatt, jf. andre punktum.
Fjerde ledd
For enkelte typer meddelelser er det ikke tilstrekkelig at informasjonen er gjort tilgjengelig for mottaker. I tråd med fjerde ledd skal varsel eller melding om varselet sendes direkte til mottaker, når loven krever at noen skal varsles. Varsling må gjøres via en kommunikasjonskanal som mottaker anvender i dagliglivet, eksempelvis SMS, e-post eller digital postkasse.
Femte ledd
Når loven stiller krav om «skriftlig dokument», skal det brukes «papir eller et annet varig medium som gjør mottakeren i stand til å lagre informasjonen dokumentet inneholder». Vedrørende begrepet «varig medium» henviser departementet til Prop. 92 LS (2019-2020) s. 93-94. Avgjørende er i henhold til forarbeidet om mediumet fyller samme funksjon som papir for den aktuelle brukeren, jf. Prop. 234 L (2020-2021) pkt. 15.5.2.
Relevante rettskilder
Prop. 234 L (2020-2021) Endringer i forsikringsavtaleloven mv. (forsikringsdistribusjon mv.)
Ot.prp. nr. 49 (1988-1989)
Advokathjelp
Ønsker du bistand i en forsikringstvist? Ta kontakt med erstatnings- og forsikringsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad i dag. Vi tilbyr en gratis of uforpliktende forhåndsvurdering av din sak. Du kommer i kontakt med vårt advokatkontor ved å ringe, sende en e-post eller fylle ut skjemaet på nettsiden.
Kilder
Brynildsen, Claus, Børre Lid og Truls Nygård, Forsikringsavtaleloven med kommentarer, 3. utgave, Oslo, 2014.
