Ansatte i forsvaret er særlig utsatt for skade. Det gjelder alt fra unge som avtjener førstegangstjeneste til yrkesmilitære som tjenestegjør i internasjonale operasjoner. Ved påført skade under arbeid for forsvaret vil soldaten kunne inneha et erstatningskrav for både økonomisk og ikke-økonomisk tap.
Innhold
Yrkesskade i forsvaret
En yrkesskade er en personskade som skyldes en arbeidsulykke som oppstår mens arbeidstakeren er «i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden», jf. yrkesskadeforsikringsloven § 10 og folketrygdloven §§ 13-3 og 13-6. Som eksempel kan en røykdykker i forsvaret bli pådratt en brannskade under øvelse eller en yrkessoldat få en skuddskade under en internasjonal operasjon. Ansatte i forsvaret er dekket av ulike forsikringsordninger, både ved internasjonal tjeneste og ved arbeid i Norge. I det følgende vil disse forsikringsordningene behandles.
Yrkesskadeerstatning etter yrkesskade i forsvaret
Ved skade i forsvaret kan du inneha et krav om yrkesskadeerstatning. Yrkesskadeforsikringsloven § 10 og folketrygdloven § 13-16 angir dekningsområdet for skader som gir rett til yrkesskadeerstatning. For det første må skaden ha skjedd «i arbeid», vanligvis under utførelse av den ansattes arbeidsoppgaver. Skaden må ha skjedd «på arbeidsstedet», altså den lokasjonen hvor arbeidet utføres. Til sist må skaden ha skjedd «i arbeidstiden», hvilket også omfatter pauser.
Videre må skaden eller sykdommen skyldes en arbeidsulykke, jf. yrkesskadeforsikringsloven § 11.
«Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hendelse som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet.» Kilde: Narvland, Runar. Yrkesskade, 1. utgave, Oslo, 2021, s. 23.
En rekke sykdommer oppstått som følge av arbeidet vil også kunne godkjennes som yrkesskade. Du kan lese mer om yrkessykdommer her.
Dersom en skade ikke anses oppstått som følge av en arbeidsskade eller er en godkjent yrkessykdom, kan vernepliktige likevel kreve erstatning ved varig medisinsk invaliditet, jf. forsvarsloven § 33 og vernepliktsforskriften kapittel 13. Ved dødsfall vil etterlatte ha krav på erstatning.
Særskilte erstatningsordninger ved internasjonal tjeneste
Forsvarsloven § 55 angir at «staten skal erstatte tap som er påført dem som gjør tjeneste i internasjonale operasjoner på grunn av skade eller sykdom som følge av tjeneste i en internasjonal operasjon etter 1. januar 2010». Bestemmelsen erstatter den tidligere forsvarspersonelloven § 12b. Psykiske belastningsskader er også omfattet.
Forsvarspersonell som tjenestegjør i internasjonale operasjoner er altså dekket av en egen erstatningsordning. Ved skade eller sykdom som følge av tjeneste i utlandet dekker staten oppståtte tap.
Forsikringen gjelder for alle tap som oppstår i sammenheng med tjenesten, og gjelder 24 timer i døgnet. Det er ikke nødvendig å kunne sannsynliggjøre at skaden skyldes en bestemt hendelse. Å knytte årsakssammenheng til tjenesten som sådan er tilstrekkelig, jf. Prop. 102 L (2015-2016) s. 136. Ved dødsfall vil også avdødes familie, herunder samlivspartner og barn under 20 år, være forsikret.
Ved erstatningsutmålingen gjelder bestemmelsene i lov om yrkesskadeforsikring, så langt annet ikke fremgår av forsvarsloven.
For personell som har tjenestegjort i utlandet før 2010, nærmere bestemt i perioden 1. januar 1978 til 31. desember 2009 gjelder en egen ordning for kompensasjon for psykisk belastningsskade. Ordningen er nedfelt i forskrift 22. desember 2009 nr. 1768.
FN-erstatning
Militært personell som har tjenestegjort i en FN-ledet operasjon er dekket av en egen erstatningsordning. Ordningen omfatter både fysiske og psykiske skader, samt dødsfall. Ved fysiske skader må søknad fremsettes innen 4 måneder etter skaden inntraff. Av psykiske skader gir kun PTSD som følge av konkrete hendelser under tjenesten rett til erstatning. Her gjelder ingen søknadsfrist.
Erstatningen fra FN er en menerstatning og fastsettes dermed som et engangsbeløp basert på invaliditetsgrad. Søknad oversendes via Forsvarsdepartementet.
Fremgangsmåte ved skade i forsvaret
Etter å ha vært utsatt for en skade i forsvaret er det tilrådelig å oppsøke lege snarest. Primært er det viktig at du får riktig legehjelp, samtidig må skadene dokumenteres. Dette vil fungere som bevis ved en eventuell senere erstatningssak mot det aktuelle forsikringsselskapet. Det er også lurt å skaffe seg navn på eventuelle vitner fra hendelsen.
Forsvaret vil melde din skade til NAV. Det er lurt å undersøke om forsvaret faktisk har gjort dette. Dersom skademelding ikke er oversendt kan du melde skaden til NAV på egenhånd.
Deretter må du rette krav om erstatning ved personskade eller dødsfall mot Statens pensjonskasse (SPK) snarest. Krav ved tingsskade oversendes til Forsvarsdepartementet. Erstatningskravet bør inneholde en utførlig beskrivelse av hvorfor du krever erstatning, hvordan skaden skjedde og hvilke økonomiske tap som har oppstått. Økonomiske tap kan være inntektstap, samt merutgifter til blant annet lege og medisiner. Du kan også kreve menerstatning for redusert livsutfoldelse ved varig og betydelig skade. Fremlegg også relevant dokumentasjon. Kravet må meldes senest innen ett år. SPK vil behandle søknaden din og ta kontakt med deg innen 30 dager for å informere deg om prosessen videre.
Advokathjelp ved yrkesskade i forsvaret
Etter å ha vært utsatt for en skade i forsvaret er det viktig å melde skade og erstatningskrav til riktige instanser. Det kan være mye å holde styr på alene. Ta derfor gjerne kontakt med en av våre dyktige erstatningsadvokater for bistand i din sak. Første samtale med vårt advokatkontor er både gratis og uforpliktende. Videre vil yrkesskadeforsikringen dekke rimelige og nødvendige utgifter til advokat, dersom du har krav på erstatning. Kontakt våre advokater via telefon, e-post eller ved å fylle ut skjemaet på nettsiden.
Vanlige spørsmål
Hva er en yrkesskade?
En yrkesskade er en personskade som skyldes en arbeidsulykke som oppstår mens arbeidstakeren er ¨i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden¨, jf. folketrygdloven §§ 13-3 og 13-6. Med arbeidsulykke menes en plutselig eller uventet ytre hendelse under utførelsen av arbeid. Eksempelvis der en røykdykker blir pådratt en brannskade under øvelse eller en yrkessoldat som får en skuddskade under en internasjonal operasjon.
Kan vernepliktige kreve erstatning etter skade i forsvaret?
Ja, en vernepliktig kan kreve erstatning etter skade i forsvaret. Både ved tjeneste i Norge og i utlandet er personellet yrkesskadeforsikret. Ved tjeneste i utlandet hjemler forsvarsloven § 55 et objektivt erstatningsansvar for staten som gjelder for alle tap som oppstår i sammenheng med tjenesten, 24 timer i døgnet.
Hvilke rettigheter har en yrkessoldat etter skade i internasjonal tjeneste?
En yrkessoldat i internasjonal tjeneste er i tillegg til den alminnelige yrkesskadeforsikringen også dekket av en særegen objektiv erstatningsordning etter forsvarsloven § 55. Ordningen innebærer at staten plikter å erstatte alle tap som oppstår i sammenheng med tjenesten, og gjelder hele døgnet. Ved deltakelse i en FN-operasjon vil soldaten kunne kreve menerstatning fra FNs egen erstatningsordning.
Hvordan går jeg frem etter å ha blitt pådratt en skade i forsvaret?
Etter å ha blitt pådratt en skade i forsvaret må du primært oppsøke legehjelp for å få hjelpen du trenger. Sørg også for å ta vare på dokumentasjon av dine skader, da dette vil kunne utgjøre bevis i en senere erstatningssak. Du må deretter forsikre deg om at forsvaret har meldt skaden inn til NAV, og du bør selv fremsette krav mot Norges Pensjonskasse (NPK) snarest. Det er tilrådelig å ta kontakt med advokat for nærmere veiledning.
Hvor mye kan jeg kreve i erstatning etter en ulykke i forsvaret?
Hvor mye du kan kreve i erstatning vil variere fra sak til sak. På generelt grunnlag vil du imidlertid kunne kreve inntektstap erstattet dersom skaden medfører at du er ute av stand til å arbeide i en kortere eller lengre periode. Merutgifter til legebehandling, medisiner, transport m.m. kan også utgjøre aktuelle erstatningsposter. Ved en varig (minst 10 år) og betydelig (minst 15 % uføregrad) skade vil du også ha krav på menerstatning.
Kilder
Narvland, Runar. Yrkesskade, 1. utgave, Oslo, 2021.
https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/62680/1/623.pdf
