Erstatning etter organisert fritidstur?

En gruppe mennesker rafter ned en elv som er kjøpt som en organisert fritidstur

Organiserte fritidsturer som rafting, hesteridning og fjellklatring nytes av mange i feriene som et avbrekk fra hverdagen. Slike turer kan føre med seg både fart og morro. En sjelden gang kan imidlertid risikofylte aktiviteter føre til skade. Dersom arrangøren har opptrådt uaktsomt eller annet ansvarsgrunnlag foreligger kan skadelidte inneha et erstatningskrav.

Vilkår for erstatning etter organisert fritidstur

Krav om erstatning forutsetter i alminnelighet at tre grunnvilkår er oppfylt: ansvarsgrunnlag, økonomisk tap og årsakssammenheng.

Les om erstatning etter stupeulykke.

Ansvarsgrunnlag

Hvilket ansvarsgrunnlag som kan komme til anvendelse vil variere ut fra de konkrete omstendighetene i saken. I de aller fleste sakene som angår erstatning etter skade på organisert fritidstur vil imidlertid arbeidsgiveransvaret etter skadeserstatningsloven § 2-1 aktualiseres. Bestemmelsen angir at

«arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren».

Vurderingen av om arbeidstakeren har opptrådt uaktsomt eller klanderverdig tar utgangspunkt i de

«krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten».

Det må altså foretas en vurdering av hvilke krav man kan stille til arrangøren på den konkrete turen. Her vil en rekke forhold kunne spille inn, eksempelvis om det er gitt grundig og klar informasjon på forhånd, om turen gjennomføres på en måte som ikke skaper større risiko enn nødvendig, og om det er tatt hensyn til ulike mentale og fysiske forutsetninger. I dette ligger også en vurdering av hvilken risiko deltakeren selv må anses å ha tatt ved å bli med på turen.

«Man vernes ikke av det objektive ansvaret når man ved sin handlemåte eller virksomhet må sies å ha akseptert den risiko som begrunner begrunnet dette ansvaret». Kilde: Lødrup, Peter. Lærebok i erstatningsrett. 5. utgave. Oslo, 2005.

For eksempel må man akseptere at man kan falle ut av båten under en rafting-tur med noen skrubbsår til følge. Dersom den ansvarlige derimot tar fatt på et svært omfattende elveleie med store strømninger som resulterer i alvorlig personskade, kan dette etter omstendighetene anses som uaktsom opptreden. Avgjørende vil være om deltakeren har blitt utsatt for en upåregnelig og ekstraordinær risiko.

Økonomisk tap

Videre må det foreligge et økonomisk tap som følge av ulykken under fritidsturen. Det kan være både utgifter for å fikse materielle skader og/eller personskader som har ledet til utgifter i forbindelse med legebesøk, medisiner m.m.

Årsakssammenheng

Endelig må det foreligge årsakssammenheng mellom den ansvarsbetingende handlingen eller unnlatelsen og skaden. Feilen eller forsømmelsen fra turarrangørens side må følgelig være en nødvendig betingelse for at skaden inntraff. Du kan stille deg selv spørsmålet: ville skaden inntruffet dersom den ansvarlige hadde handlet annerledes? Dersom svaret er ja, vil det vanligvis foreligge årsakssammenheng. Videre må det økonomiske tapet være en rimelig og nødvendig konsekvens av den påførte skaden.

Eksempler erstatning organisert fritidstur

RIB-tur eksempel

Under en RIB-tur hadde en kvinne blitt påført et brudd i ryggen, jf. HR-2019-318-A. Under båtturen møtte RIB-følget på en ferge, og la seg bak denne. I god avstand fra ferga akselererte føreren båten og kjørte i stor fart inn i bølgene som var rundt én meter høye. RIBen holdt seg under 30 knop, cirka 55 km/t. Den skadde kvinne har forklart at hun opplevde at de lettet og deretter traff den første bølgen, hvilket utgjorde et kraftig nedslag. Hun kjente det brakk i ryggen og sank sammen etter ytterligere to bølger. Etter tre dager på sykehus ble hun skrevet ut med anbefaling om normal aktivitet, men måtte unngå tunge løft i 6-8 uker. Hun ble sykemeldt i tre uker. Hun har senere hatt ulike plager, og en medisinsk invaliditet anslått mellom 14 og 36 %. Sakens spørsmål var om eventselskapet stod erstatningsansvarlig for skaden.

Etter sjøloven § 418 er en bortfrakter som transporterer passasjerer på skip mot vederlag ansvarlig for personskade på passasjerene. Det stilles krav til aktsomhet ut fra det skadelidte med rimelighet kan forvente av virksomheten på det aktuelle området, jf. skadeserstatningsloven § 2-1 første ledd.

Høyesterett påpeker at det gjelder et strengt aktsomhetskrav for kommersielle aktører innenfor slike bransjer, jf. Rt. 2000 s. 1991 (Alpinbakke I). Selskapene må gi grundig og klar informasjon på forhånd, og kjøringen må skje på en måte som ikke skaper større risiko for skade enn det som er nødvendig og akseptabelt. Det må også tas høyde for at aktiviteten oppsøkes av mennesker med ulike fysiske og mentale forutsetninger, og med ulik erfaring og ferdighetsnivå.

Likevel hadde ikke føreren i saken gjort feil eller forsømmelser. Vedkommende var en erfaren RIB-sjåfør og fulgte alle retningslinjer. Kvinnen hadde heller ikke opplyst om tidligere nakkeproblemer, og det var derfor ikke mulig for føreren å vite om den økte risikoen for ryggskade. Eventselskapet ble frifunnet for erstatningsansvar.

Ridetur eksempel

Høyesterettsdommen inntatt i HR-2018-403-A gjaldt et krav om erstatning etter en rideulykke. Det avgjørende spørsmål var om det forelå en aksept av risiko fra rytterens side. Slik aksept ville medføre at eieren av hesten ikke var erstatningsansvarlig etter det objektive ansvaret for dyr i skadeserstatningsloven § 1-5.

Saksforholdet gjaldt en kvinne som hadde leid en hest sammen med sin 9 år gamle datter og hennes venninne. Kvinnen var en nokså erfaren rytter. Da de red på en opparbeidet kjøre- og ridevei fikk kvinnen hesten opp i galopp. Hun snudde seg for å se om datteren hadde fått hesten sin i galopp. Da bukket hesten og kvinnen ble kastet av. Hun pådro seg brudd i nakke-, bryst- og ryggvirvler og ble vurdert til 21 % medisinsk invalid i etterkant. I første omgang anså hun det selv som et hendelig uhell. Senere fikk hun imidlertid høre at hesten hadde rykte på seg for å bukke.

Høyesterett konkluderte med at kvinnen ikke kunne anses å ha akseptert risikoen for å bli kastet av hesten på den måte det skjedde. Hun fikk dermed medhold i sitt erstatningskrav mot hestesenteret.

For erstatning for ulykker som følge av jakt kan du lese vår artikkel her. 

Advokathjelp etter ulykke på organisert fritidstur

Har du eller noen du kjenner være utsatt for en ulykke under en organisert fritidstur, og lurer på om det foreligger et erstatningskrav? Ta kontakt med en av våre dyktige erstatningsadvokater i dag! Første samtale med oss er både gratis og uforpliktende. Du kan komme i kontakt med våre advokater ved å ringe, sende en e-post eller fylle ut skjemaet på nettsiden.

Vanlige spørsmål

Hva er vilkårene for erstatning etter en organisert fritidstur?

For å kreve erstatning etter en organisert fritidstur må det foreligge et ansvarsgrunnlag, et økonomisk tap hos skadelidte, samt en årsakssammenheng mellom den ansvarsbetingende handlingen eller unnlatelsen og skaden/tapet. Om det foreligger et ansvarsgrunnlag vil vanligvis bero på om arrangøren har opptrådt uaktsomt.

Hva er aksept av risiko?

Aksept av risiko er et begrep som sikter til at skadelidte selv har valgt å bli med på en aktivitet eller situasjon hvor vedkommende må anses å ha akseptert risiko for skade. Dersom du tar en zipline over Lågen må du kunne forvente et rykk ved enden av ziplinen og eventuell skade i forbindelse med dette. Du kan imidlertid ikke forvente at linen skal ryke og at du vil bli påført en omfattende fallskade.

Når bør erstatningskravet fremsettes?

En god hovedregel er å fremsette kravet så raskt som mulig etter at skade har inntruffet. Slik kan du være sikker på at du ikke oversitter reklamasjons- og foreldelsesfrister. Det vil også være gunstig av hensyn til bevis, samt forutsigbarhet for skadevolder.

Hvilke krav stilles til arrangører av fritidsturer?

Hvilke krav som stilles til arrangører vil variere basert på den konkrete aktiviteten. Helt generelt kan man imidlertid forvente at arrangøren gir grundig og klar informasjon på forhånd, at det tas hensyn til individuelle forutsetninger, både mentalt og fysisk, og at aktiviteten ikke gjennomføres på en måte som skaper større risiko for skade enn det som er nødvendig og akseptabelt.

Hva innebærer årsakssammenheng?

Kravet om årsakssammenheng innebærer at den klanderverdige opptredenen hos arrangøren må ha vært en nødvendig og ikke uvesentlig betingelse for at skaden inntraff. Med andre ord vil det si at skaden ikke ville inntruffet dersom den ansvarsbetingende handlingen eller unnlatelsen tenkes borte. Skaden kan heller ikke være for fjern og avledet. Videre må også de økonomiske utgiftene være en nødvendig og rimelig følge av den påførte skaden.

Kilder

Lødrup, Peter. Lærebok i erstatningsrett. 5. utgave. Oslo, 2005.

Stenvik, Are. Læren om aksept av risiko som fritaksgrunn for erstatningsansvar. Tidsskrift for Rettsvitenskap 04-05/2013 (volum 126).

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/56500/1/Aksept-av-risiko—med-s-rlig-henblikk-p–sports–og-fritidsskader.pdf

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Våre erstatningsadvokater står bak nettstedet Erstatning.no®. Vi holder til i Oslo, men vi bistår til enhver tid hundrevis av personer i hele landet med å kreve erstatning

    Har jeg krav på erstatning?
    Får jeg dekket mine advokatutgifter?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post da vel!