Erstatning for hatkriminalitet?

En kvinne holder hendene foran ansiktet etter å ha blitt utsatt for hatkriminalitet

Hatkriminalitet er straffbare handlinger motivert av hat eller andre negative holdninger mot en person eller gruppe. Dersom det foreligger et straffbart forhold, et økonomisk tap og årsakssammenheng mellom det straffbare forholdet og skaden/tapet kan offeret kreve erstatning. 

Hva er hatkriminalitet?

Hatkriminalitet er straffbare handlinger motivert av hat eller andre negative holdninger mot en person eller en gruppe på grunn av religion, etnisitet, kjønnsidentitet, seksuell legning, nedsatt funksjonsevne eller livssyn. De straffbare handlinger kan komme til uttrykk gjennom diskriminerende ytringer, vold, trusler, forfølgelse, krenking av andres fred, samt oppfordring til straffbare handlinger eller hensynsløs atferd. Motivasjonen bak handlingen er av betydning. Eksempelvis vil ikke en hatefull ytring automatisk klassifiseres som hatkriminalitet. Dersom den inneholder grov personsjikane eller trusler er det imidlertid snakk om hatkriminalitet.

Et ytterligere kjennetegn ved hatkriminalitet er at den gjennomføres uprovosert. Det er altså offerets identitet som fører til hatkriminaliteten, ikke offerets handlemåte. Dette innebærer at hatkriminalitet er særlig skadelig for samfunnet, ettersom det kan bidra til å svekke borgernes trygghetsfølelse. Trusler mot samfunnsgrupper er også en trussel mot demokratiet, og følgelig svært alvorlig.

Vilkår for erstatning ved hatkriminalitet

Ansvarsgrunnlag – straffbart forhold

For å kreve erstatning for hatkriminalitet må det først og fremst foreligge et straffbart forhold. Det kan eksempelvis være tale om tortur strl. § 174, diskriminerende eller hatefulle ytringer strl. §§ 185 eller 186, grove trusler § 264, grov kroppskrenkelse eller kropsskade §§ 272 eller 274, eller skadeverk strl. § 352. Videre kan det blant annet være tale om brudd på likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, diskrimineringsloven om seksuell orientering, arbeidsmiljøloven eller diskrimineringsombudsloven.

Merk at selv om straffesaken skulle bli henlagt av en eller annen årsak kan det likevel være grunnlag for et erstatningskrav. Ta kontakt med vårt advokatkontor for en nærmere uforpliktende veiledning.

Økonomisk tap

«I erstatningsretten er det et grunnleggende skille mellom økonomiske tapet og det ikke-økonomiske tap som en skadelidt kan bli påført. I utgangspunktet er det bare det økonomiske tapet som er gjenstand for erstatning. Det som karakteriserer et ikke-økonomisk tap (også kalt «ideell skade»), er at det ikke kan måles i penger; det har ingen gitt økonomisk målestokk». Kilde: Lødrup, Peter. Lærebok i erstatningsrett s. 50. 6. utgave Med bistand av Morten Kjelland.

Det vil si at erstatning i all hovedsak økonomisk betinget. Altså må foreligge et påviselig økonomisk tap som følge av det straffbare forhold. Eksempelvis kan det straffbare forhold ha ledet til en personskade som nødvendiggjør legebehandling og medisiner. Disse merutgiftene kan kreves erstattet. I noen tilfeller medfører påført skade at skadelidte er ute av stand til å arbeide i en gitt periode. Inntektstapet lidt i denne perioden kan kreves i erstatning.

I tillegg kan skadelidte i visse tilfeller kreve erstatning for ikke-økonomisk tap, i form av menerstatning og/eller oppreisning. Menerstatning kan kreves dersom skadelidte har fått en varig og betydelig skade av medisinsk art, jf. skadeserstatningsloven § 3-5. Det innebærer at skadelidte som hovedregel må ha en invaliditetsgrad på minimum 15 %, med varighet på minst 10 år.

Videre kan det kreves oppreisning der skadevolder har voldt personskade forsettlig (med vilje) eller grovt aktløst (klanderverdig), jf. skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav a. Det vil typisk være tilfellet ved hatkriminalitet. Oppreisning utbetales som en engangssum basert på hva retten finner rimelig for voldt tort og smerte, og for annen krenkelse eller skade av ikke-økonomisk art.

Dersom hatkriminalitet har blitt utført i form av vold kan du ha krav på voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning, som igjen vil kreve regress fra skadevolder.

Årsakssammenheng

Siste vilkår for erstatning innebærer at det må foreligge årsakssammenheng mellom den straffbare handlingen og lidt skade/tap. Den straffbare handlingen må være en nødvendig betingelse for påført skade. Det vil si at skaden/tapet ikke hadde oppstått dersom den straffbare handlingen ikke hadde blitt gjennomført. Videre må det være tilstrekkelig nærhet mellom den straffbare handling og skaden. Eksempelvis vil ikke alltid tredjemannsskader gi grunnlag for erstatning, fordi årsakssammenhengen kan være for fjern og avledet.

Advokathjelp ved hatkriminalitet

Ta kontakt med en dyktig erstatningssadvokat for å fremme ditt krav om erstatning etter hatkriminalitet. Send oss en e-post eller ring for en uforpliktende og gratis samtale. Ved grove volds- og ranssaker kan du videre ha krav på kostnadsfri bistandsadvokat. Vi kan hjelpe deg med å undersøke om du har et krav om kostnadsfri bistandsadvokat eller fri rettshjelp før vi eventuelt tar saken din videre.

Les også om erstatning ved identitetstyveri.

Vanlige spørsmål

Hva er hatkriminalitet?

Hatkriminalitet er straffbare handlinger motivert av hat eller andre negative holdninger mot en person eller en gruppe. Det kan være grunnet etnisitet, religion, seksuell legning, kjønnsidentitet, nedsatt funksjonsevne eller livssyn.

Hva er vilkårene for erstatning ved hatkriminalitet?

For å kreve erstatning ved hatkriminalitet må det foreligge en straffbar handling, et økonomisk tap og årsakssammenheng mellom det straffbare forhold og skaden/tapet. Merk at selv om straffesaken skulle bli henlagt kan det likevel foreligge et erstatningsrettslig ansvarsgrunnlag.

Hva kan jeg kreve i erstatning etter hatkriminalitet?

Hva du kan kreve i erstatning vil variere etter de konkrete saksforholdene. Generelt kan det være grunnlag for å kreve erstatning for tap av inntekt og merutgifter til eksempelvis legebehandling og medisiner. Oppreisning, i form av en engangssum for såkalt ¨tort og svie¨, samt menerstatning for varig og betydelig skade kan kreves i tillegg.

Hva er voldsoffererstatning?

Voldsoffererstatning ytes fra staten til mennesker som ha lidt personskade grunnet en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, eller dennes etterlatte. Det kan være tale om voldtekt, ran, vold, trusler m.m.

Har jeg krav på bistandsadvokat?

I en rekke straffesaker vil fornærmede ha krav på bistandsadvokat. Det gjelder blant annet dersom du har vært utsatt for mishandling i nære relasjoner, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, menneskehandel, vold, seksuelt overgrep og brudd på besøksforbud. Etterlatte etter drap vil også i en del tilfeller ha krav på bistandsadvokat. Kontakt vårt advokatkontor for en gratis vurdering av om du innehar rett til bistandsadvokat på det offentliges regning.

Kilder

Kilde: Lødrup, Peter. Lærebok i erstatningsrett. 6. utgave Med bistand av Morten Kjelland.

Stigen, Anfinn. «Ytringsfrihetens idé» i Ytring. Mads T. Andenæs og Ragnas Aamodt red., Oslo: Atheneum, 1986.

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/78943/Masteroppgave.pdf?sequence=1&isAllowed=y

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Våre erstatningsadvokater står bak nettstedet Erstatning.no®. Vi holder til i Oslo, men vi bistår til enhver tid hundrevis av personer i hele landet med å kreve erstatning

    Har jeg krav på erstatning?
    Får jeg dekket mine advokatutgifter?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post da vel!