Med teknologiske fremskritt og økt netthandel har identitetstyveri stadig blitt mer vanlig. I løpet av de to siste årene har mer enn 100 000 nordmenn blitt utsatt for ID-tyveri. Misbruk av identitet er straffbart, og offeret vil vanligvis inneha et erstatningskrav.
Innhold
Hva er identitetstyveri?
Identitetstyveri eller ID-tyveri innebærer at noen gir seg ut for å være en annen. Typisk der gjerningspersonen stjeler betalingsinformasjon fra ditt bankkort og kjøper varer i ditt navn. ID-tyven kan også bruke dokumenter med opplysninger om deg eller din legitimasjon til sin fordel. Tegn på at du kan være rammet av ID-tyveri kan blant annet være om du mottar varsel om adresseendring, bekreftelse på kjøp du ikke har foretatt eller ukjente banktransaksjoner.
«Bedragerier knyttet til identitetstyveri er et økende problem. Konti er blitt tappet av personer som har skaffet seg kontohavers personopplysninger, og dermed opptrådt som om vedkommende er kontohaver. Noen gjerningsmenn har klart å skaffe seg kontoinnehavers underskrift, og har dermed kunnet skaffe seg identitetsdokumenter på kontohavers navn.» Kilde: Høgetveit, Einar. En trussel mot hele samfunnet i Horisont nr. 2 2008 s. 44-57, s. 50.
Dersom du har vært utsatt for ID-tyveri bør forholdet anmeldes til politiet. Videre bør du kontakte banken for å sperre av aktuell bankkonto, kontakte kredittbyråer og be dem legge sperre på kredittvurdering av deg, følge med på om du får normal mengde post og ved mistanke om at noen har endret din adresse kontakte Posten umiddelbart. Dersom dine opplysninger har blitt misbrukt på nettet kan tjenesten slettmeg.no gi deg veiledning om hvordan du kan få opplysningene slettet.
Identitetstyveri er straffbart
ID-tyveri er straffbart etter straffeloven § 202. Bestemmelsen angir at «den som uberettiget setter seg i besittelse av en annens identitetsbevis, eller opptrer med en annens identitet eller med en identitet som er lett å forveksle med en annens identitet med forsett om å oppnå en uberettiget vinning for seg eller en annen, eller påføre en annen tap eller ulempe», straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.
I HR-2020-1352-A uttaler Høyesterett i avsnitt 28 at «[b]edragerier utført ved hjelp av identitetsmisbruk representerer en alvorlig identitetskrenkelse, som i seg selv kan være forbundet med engstelse og et betydelig følelsesmessig ubehag», samt medfører «praktiske og tidkrevende problemer ved å måtte rydde opp overfor banker, inkassobyråer og berørte foretak». Både de personlige og samfunnsmessige konsekvensene av integritetskrenkende vinningskriminalitet tilsier en streng reaksjon.
At det må være tale om «uberettiget» besittelse innebærer at samtykke fra innehaver av identiteten utelukker straffansvar etter § 202, jf. Ot.prp.nr.22 (2008-2009) kap. 2.9.6 s. 45. I et slik tilfelle kommer straffeloven § 366 til anvendelse.
Identitet
Med «identitetsbevis» siktes det til fysiske gjenstander som pass, førerkort, bankkort med bilde o.l., samt elektroniske dokumenter, jf. overnevnte forarbeid kap. 16.2 s. 402. Hva gjelder «identitet» må det foretas en totalvurdering hvor sammenhengen opplysningen inngår i har betydning. Eksempelvis vil navn, fødselsnummer, webadresser og organisasjonsnummer anses som «identitet». I HR-2017-472-U uttalte Høyesteretts ankeutvalg at et bilde av en person er egnet til å identifisere vedkommende. Den som utgir seg for å være en annen ved bruk av bilde av personen, har opptrådt «med en annens identitet».
Når det gjelder «identitet som er lett å forveksle med en annens identitet» vil det typisk være tale om fiktiv identitet eller «phishing», jf. Ot.prp.nr.22 (2008-2009) kap. 2.9.6 s. 44-46. «Phising» er en relativt ny form for internett-svindel, hvor eksempelvis en nettside utformes visuelt lik den opprinnelige nettsiden. Formålet kan være å få kundene til å oppgi kredittopplysninger. Banker i Norden har blitt utsatt for slik virksomhet.
Virkning av handlingen
Handlingen må videre være utført forsettlig (med vilje) for å oppnå vinning for seg selv eller en annen, eller for å påføre andre tap eller ulempe. Vinningen vil ofte være av økonomisk karakter, men behøver ikke være det. Det vil være tilstrekkelig dersom «gjerningspersonen oppnår en fordel, for eksempel gis tilgang til et møte han ellers ikke hadde fått tilgang til», jf. overnevnte forarbeid kap. 16.2 s. 402. Det alternative vilkåret om påføring av tap eller ulempe kan også knytte seg til både økonomiske og ikke-økonomiske ulemper. Et eksempel på en ulempe i tråd med bestemmelsen er der fornærmedes gode navn og rykte skades som følge av handlingen. Det er likevel ikke tilstrekkelig at vedkommende kun opplever et ubehag.
Erstatning etter identitetstyveri
Dersom gjerningsmannen skulle bli dømt for identitetstyveri vil vedkommende vanligvis også måtte betale erstatning til ofrene. Erstatning betinges av at det foreligger et ansvarsgrunnlag, et økonomisk tap og årsakssammenheng.
Dersom noen har misbrukt dine ID-opplysninger foreligger klart et ansvarsgrunnlag. Videre må du ha blitt pådratt et økonomisk tap som følge av ID-tyveriet. Det kan eksempelvis være tilfellet dersom gjerningsmannen har kjøpt varer på nettet med ditt bankkort eller tatt opp forbrukslån i ditt navn. Endelig må det være årsakssammenheng mellom ID-tyveriet og ditt økonomiske tap. Misbruket av din identitet må være den nødvendige betingelsen for at du har lidt et økonomisk tap. Det vil si at du ikke ville blitt påført det konkrete økonomiske tapet dersom misbruket ikke hadde skjedd.
Et problem oppstår imidlertid der politiet ikke finner frem til gjerningspersonen. På internett vil profesjonelle ofte være i stand til å skjule sine spor. Dersom du ikke har forsikringer som dekker tap ved ID-tyveri, er spørsmål om du selv må bære tapet eller om banken står ansvarlig.
Egen uaktsomhet?
Dersom du har vært uaktsom og dermed kan bebreides for din oppbevaring av BankID, bankort eller lignende kan du risikere å måtte bære tapet selv. Du har selv ansvar for å «ta alle rimelig forholdsregler for å beskytte de personlige sikkerhetsanordningene knyttet til betalingsinstrumentet», jf. finansavtaleloven § 34. Dersom banken ikke kan bevise at du har opptrådt uaktsomt må banken ta ansvaret, jf. finansavtaleloven §§ 35 og 37.
Eksempel aktsomhetsnorm ID-tyveri
I høyesterettsdommen HR-2020-2021-A hadde et ektepar fått utbetalt et forbrukslån gjennom misbruk av en manns BankID. Sakens spørsmål var om banken som utbetalte forbrukslånet kunne kreve sitt tap erstattet av mannen som var utsatt for misbruket. Mannen kunne bebreides for måten kodebrikken var oppebevart, men det var ikke sannsynlighetsovervekt for at han hadde opptrådt uforsiktig hva gjelder passordet. Høyesterett frifant mannen for bankens erstatningskrav, jf. finansavtaleloven § 34. Det ble vektlagt at banken valgte å inngå en avtale om lån av et betydelig beløp, kun basert på BankID, uten ytterligere kontrolltiltak. En slik handlemåte utgjorde en klar risiko for tap. Mannens uforsiktige oppbevaring av kodebriken var dermed så begrenset holdt opp mot risikoen banken tok at hans handlemåte ikke kunne anses uaktsom.
Advokathjelp ved identitetstyveri
Har du eller noen du kjenner blitt utsatt for ID-tyveri? Ta kontakt med en av våre advokater for en gratis forhåndsvurdering av din sak. Vi kan også hjelpe deg med å undersøke om dine eventuelle forsikringer eller medlemskap i fagforeninger dekker advokatutgifter før vi tar på oss saken. Vårt advokatkontor kan nås via e-post, på telefon eller ved å fylle ut skjemaet under.
Vanlige spørsmål
Hva er et identitetstyveri (ID-tyveri)?
Et identitetstyveri innebærer at man gir seg ut for å være en annen for å oppnå egen fordel eller for å påføre offeret et tap eller en ulempe. Et vanlig eksempel følger der noen har brukt dine kortopplysninger til å kjøpe varer på nett.
Kan jeg kreve erstatning etter et ID-tyveri?
Ja. Du kan kreve erstatning fra gjerningsmannen for de økonomiske tap du har lidt som følge av ID-tyveriet. Dersom gjerningsmannen ikke er identifiserbar kan tapet dekkes av eventuell forsikring eller bank, så langt du ikke er å klandre for mangelfull oppbevaring av ditt pass, BankID osv.
Er det straffbart å bruke andre sin identitet?
Ja, det er straffbart å bruke andre sin identitet. Uberettiget bruk av andres identitet er straffbart etter straffeloven § 202 og kan medføre opptil 2 års fengsel. Misbruk av identitetsbevis for å oppnå en fordel er også straffbart dersom eieren frivillig har gitt det til deg. Dette kan både den som misbruker beviset og eieren straffes for med bot eller inntil 6 måneders fengsel, jf. straffeloven § 366.
Kan jeg risikere å måtte bære tapet selv etter et identitetstyveri?
Du kan risikere å måtte bære tapet selv dersom du er å bebreide for at gjerningsmannen har fått tak i dine opplysninger, samtidig som politiet ikke finner frem til gjerningspersonen. I mange tilfeller vil imidlertid ikke offeret være å bebreide og banken kan stilles erstatningsansvarlig grunnet for svake kontrolltiltak.
Hvordan går jeg frem ved et ID-tyveri?
Første bud ved et ID-tyveri er å kontakte banken for å sperre aktuell bankkonto, samt få oversikt over skadeomfanget. Det kan også være lurt å legge sperring på kredittvurdering hos kredittbyråer og kontakte Posten ved mistanke om endret adresse i deres register. I tillegg bør forholdet anmeldes snarest. Videre kan det være lurt å ta kontakt med advokat som har kompetanse på området for bistand hva gjelder dine juridiske rettigheter, herunder fremsettelse av et erstatningskrav for økonomisk tap.
Kilder
Høgetveit, Einar. En trussel mot hele samfunnet i Horisont nr. 2 2008 s. 44-57.
Kjelland, Morten. Erstatningsrett – en lærebok. 2. utgave, Oslo, 2019.
https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/21720/15_JUS399_H19-.pdf?sequence=1&isAllowed=y
