Har du blitt pådratt en skade under utøvelse av idrett? Enten du driver med idrett på hobbybasis eller er profesjonell idrettsutøver, kan du inneha et krav om erstatning etter en skade oppstått på trening eller kamp. Som hovedregel skal ditt økonomiske tap som følge av idrettsskaden erstattes.
Innhold
Hva er en idrettsskade?
En idrettsskade er en personskade som oppstår som følge av utøvelse av idrett. Det kan både være tale om akutte skader og belastningsskader over en tidsbegrenset periode, oppstått under trening eller kamp.
Idrettsskade under utøvelse av hobby
Lagidrett
Ved spørsmål om erstatning for skade pådratt under lagspill er det et krav at skadevolders atferd må ha vært særlig klanderverdig for å ilegge ansvar. En håndballspiller må finne seg i at motspillerne gjennomfører taklinger som ikke er i tråd med spillets regler. Det skal svært mye til før en takling er så stygg at den anses som uaktsom i en erstatningsrettslig sammenheng. Et sentralt spørsmål vil være om skadelidte kan anses å ha akseptert risikoen som den skadegjørende handling utgjør.
Innen mange idretter foreligger imidlertid obligatoriske forsikringsordninger som skal dekke tap skadelidte lider. Eksempelvis stiller Norges Håndballforbund krav om lisens for alle håndballspillere fra 13 år. Forsikringen dekker både skade som oppstår på trening og kamp.
Individuell idrett
Ved individuelle idretter vil det typisk være spørsmål om idrettsutøveren selv eller den ansvarlige for anlegget er nærmest til å bære skaden.
I Aplinbakkedom I (Rt. 2000 s. 1991) ble et skiheisfirma kjent erstatningsansvarlig etter et fall i preparert bakke utenfor det ordinære anlegget. Firmaet burde ha varlset om et særlig vanskelig punkt i bakken eller iverksatt andre sikringstiltak, og hadde dermed opptrådt uaktsomt. Samtidig måtte skadelidte selv bære en tredjedel av tapet, ettersom hun burde ha redusert sin høye fart da hun ikke så klart. Det ble blant annet uttalt at «[s]kadepotensialet knytter seg i første rekke til utøvernes egen adferd, og det må kreves at de utviser en høy grad av aktsomhet. Men de må kunne forvente at de ikke møter ekstraordinære risikomomenter uten forvarsel».
Idrettsutøvere er altså i første omgang ansvarlig for egen opptreden og at denne er forsvarlig. Likevel må en kunne forvente at det ikke foreligger ekstraordinære risikomomenter i anlegget som ikke er varslet om. Hva som utgjør forsvarlig opptreden og ekstraordinære risikomomenter vil variere basert på den konkrete idretten og omstendighetene.
Les gjerne også vår artikkel om erstatning etter ulykke på golfbanen.
Idrettsskade som profesjonell idrettsutøver
Profesjonelle idrettsutøvere som er ansatt i idrettsklubben har i utgangspunktet like rettigheter som andre ansatte ved skade pådratt i arbeidstiden. Yrkesskadeforsikringsloven pålegger alle arbeidsgivere, herunder idrettsklubber, å tegne yrkesskadeforsikring for alle sine ansatte.
For at yrkesskadeforsikringen skal komme til anvendelse må det være tale om en arbeidsulykke eller yrkessykdom. Skader oppstått grunnet belastning over en tidsbegrenset periode kan også kvalifisere som en yrkesskade i visse tilfeller.
En arbeidsulykke defineres som en hendelse som har skjedd plutselig eller uventet, grunnet en ytre hending. Det må være noe utenfor kroppen som forårsaker ulykken. I tillegg må ulykken ha inntruffet i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.
Yrkesrelaterte sykdommer som følge av eksponering i arbeidet kan også aktualisere rett til erstatning.
Særtrekk ved idrettsskade
«Det vil under utøvelse av de fleste yrker være risikomomenter, men i noen yrker vil risikoen for skade være en mer naturlig og fremdtredende del av hverdagen. […] Etter den såkalte læren om aksept av risiko kan den som frivillig har utsatt seg for eller innlatt seg med en risiko, tape hele sitt erstatningskrav». Kilde: Evensen, Lars Marcus. Høyesteretts dom om yrkesskade i «Fotballdommen» – Rt. 2006 s. 1642 i Tidsskrift for Erstatningsrett 01-02/2007 (Volum 4), s. 94.
En sentral ulikhet mellom idrettsutøvere og andre ansatte er at arbeidet ofte innebærer større risiko for skade enn annet arbeid. I den anledning kan man stille spørsmål om idrettsskader må aksepteres av utøveren til en viss grad.
I rettspraksis og teori er det lagt til grunn et differensiert ulykkesbegrep. Den sentrale vurdering vil være om ulykken eller skaden er en normal konsekvens av utøvelsen av yrket. Det vil blant annet legges vekt på type idrett, hvilke belastninger og påkjenner som normalt må forventes i idretten og om vedkommende hadde anledning til å avverge skaden.
Eksempel idrettsskade profesjonell idrettsutøver
Et eksempel på yrkesskadedekning etter idrettsskade påført en profesjonell idrettsutøver følger av høyesterettsdommen Rt. 2006 s. 1642. En fotballspiller hadde fått avslag på krav om godkjenning av en fotballskade som yrkesskade etter folketrygdloven § 13-3. Skaden, i form av en vridning i ryggen, skjedde under en takling bakfra. Høyesterett uttaler at risikoen for skade som profesjonell fotballspiller er betydelig. En vesentlig del av risikoen faller utenfor yrkesskadedekningen, der skaden er et resultat av ordinær utøvelse av arbeidet. I den foreliggende saken kom imidlertid Høyesterett til at hendelsen atskilte seg markert fra spillets ordinære gang, og hadde et betydelig skadepotensiale. Skaden ble dermed ansett som en arbeidsulykke, og vedkommende ble tilkjent erstatning.
Kontakt advokat etter idrettsskade
Krav om erstatning etter idrettsskade innebærer ofte svært komplekse vurderinger, som en erstatningsadvokat kan bistå deg med. Advokatfirmaet Teigstad har flere dyktige erstatningsadvokater som gjerne gir deg en gratis forhåndsvurdering av din sak. Vi kan også kostnadsfritt hjelpe deg med å undersøke om din forsikring dekker videre advokatutgifter. Du kan ringe oss, sende en e-post eller fylle ut skjemaet under for å komme i kontakt med en av våre advokater.
Vanlige spørsmål
Kan jeg kreve erstatning etter en skade på fotballbanen?
I de aller fleste tilfeller vil det være mest aktuelt å kreve dekning fra din obligatoriske fotballforsikring. For profesjonelle fotballspillere kan det søkes om godkjenning av skaden som yrkesskade etter folketrygdloven. Slik godkjenning forutsetter at skadehendelsen skiller seg markert fra spillets ordinære gang.
Hvor mye kan jeg kreve i erstatning etter en idrettsskade?
Hovedformålet med erstatning er å stille skadelidte som om skaden ikke hadde skjedd. Det vil si at du kan kreve ditt fulle økonomiske tap som følge av skaden erstattet. Det vil typisk være utgifter til lege, medisiner og eventuelt inntektstap. Ved svært alvorlige personskader som medfører en uføregrad på minst 15 % med minimum 10 års varighet kan også menerstatning for tapt livsutfoldelse kreves. Merk imidlertid at idrettsforsikringene ofte har oppstilte maksbeløp i sine vilkår.
Kan jeg få erstatning etter en ulykke i alpinbakken?
Ja, du kan kreve erstatning etter ulykke i alpinbakken, dersom du har vært utsatt for en ekstraordinær risiko uten forvarsling som har ført til en skade med påfølgende økonomisk tap. Samtidig kan erstatningen bli avkortet eller lempet dersom du ikke selv har utvist tilstrekkelig aktsomhet.
Hva er vilkårene for erstatning etter en idrettsskade?
For å inneha et krav om erstatning etter en idrettsskade må det først og fremst foreligge et ansvarsgrunnlag. Vilkåret kan eksempelvis være oppfylt dersom eieren av et skianlegg ikke har merket et farlig område i bakken. Likevel vil de fleste forsikringsordningene dekke skade uavhengig av ansvarsgrunnlag. Videre må skadelidte være påført et økonomisk tap og det må foreligge adekvat årsakssammenheng mellom den ansvarsbetingende handlingen eller unnlatelsen og skaden/tapet.
Har en profesjonell idrettsutøver krav på yrkesskadeerstatning etter idrettsskade?
En profesjonell idrettsutøver kan ha krav på yrkesskadeerstatning etter idrettsskade. Det forutsetter at vedkommende er utsatt for en arbeidsulykke oppstått grunnet en hendelse som skiller seg markant fra spillets ordinære gang. I tillegg må skaden ha skjedd i arbeid i arbeidstiden på arbeidsstedet.
Kilder
Evensen, Lars Marcus. Høyesteretts dom om yrkesskade i «Fotballdommen» – Rt. 2006 s. 1642 i Tidsskrift for Erstatningsrett 01-02/2007 (Volum 4). https://doi.org/10.18261/ISSN0809-9545-2007-01-02-06
Kjenner, Gunnar-Martin. Idrett og juss, 4. utgave, Oslo, 2012.
https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/20074/87_JUS399_V19.pdf?sequence=1&isAllowed=y
