Er man utsatt for en ærekrenkelse/injurie vil det kunne foreligge et krav på erstatning mot den ansvarlige. Her gis en oversikt over hva som anses som ærekrenkelser, samt de nærmere vilkårene for erstatning i slike tilfeller. I tillegg gjennomgås de ulike tapene som kan kreves erstattet.
Innhold
Hva er en ærekrenkelse?
Hva som anses som en ærekrenkelse fremgår mer eller mindre direkte av skadeserstatningsloven (heretter skl.) § 3-6 a første ledd. Ærekrenkelser dreier seg om ytringer som er egnet til å krenke en annens æresfølelse eller omdømme. Dette vil det eksempelvis kunne være tale om dersom det settes ut et rykte som medfører tap av tillit og skadelidte er avhengig av slik tillit i sin stilling eller næring. Også handlinger omfattes riktignok av ærekrenkelsebegrepet. Er en handling egnet til å krenke en annens æresfølelse eller omdømme vil også dette anses som en ærekrenkelse.
«Ærekrenkelsesreglene rammer i første rekke ytringer som virker nedsettende på en persons omdømme. Fordi ærekrenkelsesreglene beskytter mot nedsettende omtale av en persons offentlige virke, vil de lett komme i konflikt med de hensyn som ligger bak ytringsfriheten.» Kilde: Eggen, Kyrre. Ytringsfrihet, personvern og ærekrenkelser – tre norske saker for EMD, Kritisk Juss 2000, s. 224.
Erstatningsvilkårene
For at skadelidte skal ha krav på erstatning etter skl. § 3-6 a må den ansvarlige ha fremsatt ytringen «uaktsomt». Videre må ytringen være egnet til å krenke en annens æresfølelse eller omdømme. Vilkårene fremgår av bestemmelsens første ledd. Hvorvidt vilkårene er oppfylt må bero på en konkret vurdering av omstendighetene i den enkelte sak.
Veiledende for uaktsomhetsvurderingen vil det være hvordan en alminnelig og fornuftig person ville ha opptrådt/ytret seg i tilsvarende situasjon. Tilsier den konkrete vurderingen at det foreligger et avvik fra slik «normal» atferd, vil dette være et tungtveiende moment for uaktsomhet.
Forholdet til ytringsfriheten
Av skl. § 3-6 a annet ledd fremgår det at en ærekrenkende ytring på visse vilkår likevel ikke vil medføre erstatningsansvar for den ansvarlige. Det vil være i tilfeller hvor ytringen anses berettiget etter en avveining av de hensyn som begrunner ytringsfriheten. Ytringsfriheten kan altså tilsi at det likevel ikke foreligger et erstatningsansvar for den ansvarlige. Det skal riktignok skje en avveining av den konkrete ærekrenkende ytring opp mot ytringsfriheten.
I annet ledd annet punktum er det angitt visse retningslinjer for denne avveiningen/vurderingen. Det skal særlig legges vekt på om ytringen hviler på et fyldestgjørende faktisk grunnlag, på ytringens grad av krenkelse, og om hensynet til den krenkende er tilfredsstillende ivaretatt ved for eksempel adgang til imøtegåelse. I tillegg skal det vektlegges om allmenne interesser eller andre gode grunner tilsa at ytringen ble satt frem, og om yteren har vært i aktsom god tro med hensyn til de momenter som kan gjøre ytringen berettiget.
Oppsummert kan man gjerne si at den som aktsomt bygger på et forsvarlig fyldestgjørende faktisk grunnlag, og ikke uttaler seg mot bedre vitende, typisk vil være beskyttet mot et erstatningskrav med grunnlag i ytringsfriheten.
Erstatningspostene
Dersom vilkårene for erstatning er oppfylt, vil man kunne ha krav på erstatning for flere tapsposter. Det gjelder både erstatning for økonomisk og ikke-økonomisk tap.
Økonomisk tap
§ 3-6 a første ledd fastslår at man har krav på erstatning både for den lidte skade, samt erstatning for tap i fremtidig erverv. Det innebærer at man kan kreve erstattet de utgifter/tap man har hatt som en mer eller mindre direkte følge av ærekrenkelsen. I tillegg kan det kreves erstatning for eventuelle fremtidige tap som følge av ytringen/handlingen. Det vil eksempelvis kunne være tilfellet dersom det er fremsatt en ytring som påvirker ens stilling i arbeidslivet. Mer konkret kan ytringen for eksempel ha medført at man fremstår som mindre attraktiv overfor eventuelle kunder og av den grunn får redusert inntekt.
Disse erstatningspostene skal etter loven fastsettes etter hva som fremstår som rimelig ut fra den utviste skyld og forholdene ellers. Det er altså tale om en konkret fastsettelse av erstatningssummen.
Oppreisning
I tillegg til erstatning for økonomisk tap, kan det også tilkjennes oppreisning for skade av ikke-økonomisk art. Også dette fremgår av § 3-6 a første ledd. Oppreisning omtales gjerne som erstatning for tort og svie; den skal fungere som et plaster på såret for ærekrenkelsen. Også denne skal fastsettes ut fra det retten finner rimelig.
Ta kontakt for advokathjelp
Har du spørsmål om erstatning for ærekrenkelse eller om erstatning mer generelt? Ta kontakt med vårt advokatkontor for en gratis og uforpliktende førstesamtale. Våre advokater hjelper deg gjerne! Kontakt oss på telefon, via e-post eller ved å ta bruk kontaktskjemaet under.
Vanlige spørsmål
Er injurie og ærekrenkelse det samme?
Ja. Injurie og ærekrenkelse er begge betegnelser på tilfeller av krenkelse av en annen persons æresfølelse. Det er altså uten betydning hvilket begrep man velger å bruke.
Hvor reguleres erstatning for ærekrenkelse?
Ærekrenkelser er regulert i skadeserstatningsloven § 3-6 a. Her angis vilkårene for erstatning for ærekrenkelser, samt hvilke tapsposter man kan kreve erstatning for i slike tilfeller.
Hva kan jeg kreve erstattet som følge av en ærekrenkelse?
Dersom man er utsatt for en ærekrenkelse kan man kreve erstatning for både økonomisk og ikke-økonomisk tap. Følgende tapsposter anses som økonomisk tap; erstatning for lidt skade og erstatning for tap i fremtidig erverv. I tillegg kan man kreve oppreisning for ikke-økonomisk tap, det vil si erstatning for tort og svie. Alle tapsposter skal fastsettes ut fra en konkret rimelighetsvurdering.
Kan man bli strafferettslig ansvarlig for ærekrenkelser?
I utgangspunktet kan man ikke lenger bli strafferettslig ansvarlig for ærekrenkelser. Det innebærer at man ikke risikerer fengselsstraff i slike tilfeller. I stedet risikerer man et erstatningsansvar overfor den ærekrenkelsen fremsettes ovenfor. Dette følger av skadeserstatningsloven § 3-6 a.
Kilder
Borvik, Bjørnar. Personvern og ytringsfridom – Avveginga mellom kolliderende menneskerettar, Oslo, 2011.
Eggen, Kyrre. Ytringsfrihet, personvern og ærekrenkelser – tre norske saker for EMD, Kritisk Juss 2000, s. 223-260.
https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/8360/thesis.pdf?sequence=2
