Erstatning etter kjøpsloven

En selger som prøver å overbevise en kjøper til å kjøpe en bil

Lurer du på om du har et erstatningskrav? Tvist om erstatning mellom kjøper og selger etter et kjøp, er ikke uvanlig. Dersom du har fått en mangelfull vare, eller dersom levering er forsinket, kan du kreve erstatning etter kjøpsloven dersom lovens vilkår er oppfylt. Det vil her gis en oversikt over kjøpslovens erstatningsregler.


Kjøpslovens anvendelsesområde

Et første skritt er å avklare hvorvidt kjøpsloven får anvendelse. Det følger av kjøpsloven § 1, at loven gjelder «kjøp» dersom annet ikke er fastsatt i lov. Hvorvidt kjøpsloven får anvendelse i et konkret tilfelle, følger motsetningsvis av forbrukerkjøpsloven, som gjelder for forbrukerkjøp, og avhendingsloven, som gjelder for kjøp av fast eiendom. Kjøpsloven vil dermed få anvendelse ved alle andre kjøp, typisk næringskjøp.

Erstatning som misligholdsbeføyelse

Erstatning er en misligholdsbeføyelse. Det vil si at det er et krav som oppstår som følge av selgers kontraktsbrudd, enten om dette består i at ytelsen er mangelfull eller forsinket. Det følger av kjøpsloven § 22 og § 30 at dersom det foreligger en forsinkelse eller en mangel som selgeren svarer for, vil kjøperen kunne kreve erstatning. Det er presisert i kjøpsloven § 30 første ledd at kjøperens krav på erstatning ikke faller bort ved han gjør gjeldende andre misligholdsbeføyelser. Erstatning som følge av forsinkelse følger av kjøpsloven § 27 og erstatning som følge av mangel følger av kjøpsloven § 40.

Vilkårene for erstatning etter kjøpsloven

For å kunne kreve erstatning etter kjøpsloven må fire kumulative vilkår være oppfylt. At vilkårene er kumulative, betyr at alle må være oppfylt.

«Formelt sett kan det påpekes en vesentlig forskjell mellom den alminnelige erstatningsretten og kontraktserstatningsretten: Mens den skadegjørende handling er stiftelsesgrunnlaget for erstatningskravet, er krav på kontraktserstatning en misligholdsbeføyelse som kan oppfattes som en betinget fordring allerede fra avtaleinngåelsen.» Kilde: Hagstrøm, Viggo. Obligasjonsrett, 2. utgave, Oslo, 2013, s. 466.

Det må foreligge et kontraktsbrudd, et ansvarsgrunnlag, et økonomisk tap og adekvat årsakssammenheng mellom kontraktsbruddet og det økonomiske tapet.

Kontraktsbrudd

Et første vilkår for å kunne kreve erstatning er at det foreligger et kontraktsbrudd. Dette følger av kjøpsloven § 22 for forsinkelse og § 30 for mangel. Et kontraktsbrudd innebærer at det foreligger en mangel ved ytelsen eller en forsinkelse som selger svarer for. Hvorvidt det foreligger et kontraktsbrudd, avgjøres etter kjøpsloven kap. II-IV.

Dersom en selger leverer for sent, eller levering uteblir fullstendig, vil det foreligge et kontraktsbrudd på grunnlag av forsinkelse. Forsinkelse kan forklares slik at det foreligger et tidsmessig avvik fra hva som er avtalt.

Hva gjelder mangler, er utgangspunktet at ytelsen skal være i samsvar med hva som er avtalt, jf. kjøpsloven § 17. Et avvik fra det avtalte vil regelmessig utgjøre en mangel. Mangel kan imidlertid også konstateres på andre grunnlag, herunder at selger har tilbakeholdt opplysninger eller gitt uriktige opplysninger, jf. kjøpsloven § 18 og § 19. Selv om tingen er «solgt som den er», kan den fremdeles ha mangler på grunnlag av uteblitte eller uriktige opplysninger, eller dersom tingen er i «vesentlig dårligere stand» enn kjøperen hadde grunn til å regne med, jf. kjøpsloven § 19.

Ansvarsgrunnlag

Det andre vilkåret for å kunne kreve erstatning, er at det foreligger et ansvarsgrunnlag. Ved forsinkelse følger dette av kjøpsloven § 27, og ved mangler følger det av kjøpsloven § 40. Kjøpsloven opererer i hovedsak med tre ulike ansvarsgrunnlag, herunder kontrollansvaret, uaktsomhetsansvaret og tilsikringsansvaret.

Kontrollansvaret

Kontrollansvaret er et tilnærmet objektivt ansvar, det vil si at det ikke forutsetter skyld fra selgerens side. Ved forsinkelser følger kontrollansvaret av kjøpsloven § 27. Utgangspunktet er at selger er ansvarlig, med mindre fire ansvarsfrihetsvilkår er oppfylt. Dersom disse vilkårene er oppfylt, vil selger gå fri for ansvar. Dette følger av kjøpsloven § 27 første ledd. Vilkårene kan enklest beskrives som hindringsvilkåret, unngåelses- og overvinngsvilkåret, betraktningsvilkåret og kontrollvilkåret.

Hindringsvilkåret innebærer at det må foreligge en «hindring». Etter forarbeidene tar hindringsvilkåret sikte på alle forhold som gjør det «ekstraordinært tyngende å oppfylle». Betraktningsvilkåret innebærer at selgeren ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt hindringen i betraktning på avtaletiden og unngåelses- og overvinningsvilkåret innebærer at selgeren ikke kan unngå eller overvinne følgene av hindringen. Kontrollvilkåret går ut på at hindringen må ligge utenfor selgerens kontroll.

Hva gjelder det nærmere innholdet i kontrollvilkåret, tok Høyesterett stilling til dette i dommen inntatt i Rt.2004.675 (Agurkpinnedommen). Spørsmålet i saken var om en mangel på splittbambuspinner lå innenfor selgerens kontroll. Høyesterett uttalte her at all den tid selgeren hadde valgmuligheter, lå manglene innenfor det selgeren objektivt sett hadde kontroll over. Selgeren måtte da hefte på grunnlag av kontrollansvaret, selv om smitten ikke kunne ha vært oppdaget uten forholdsvis omfattende undersøkelser. Dommen illustrerer at kontrollansvaret er et strengt ansvar, hvor det skal mye til for å gå fri fra ansvar etter ansvarsfrihetsvilkårene.

Ved mangler, vil reglene i kjøpsloven § 27 gjelde tilsvarende, jf. kjøpsloven § 40. Ansvarsfrihetsvilkårene som følger av kjøpsloven § 27 første ledd er imidlertid i stor grad utformet for forsinkelsestilfeller. I Agurkpinnedommen uttaler Høyesterett at det ved anvendelse av kontrollansvaret på mangler, må en ta utgangspunkt i at kontrollansvaret er meget strengt. Det avgjørende er om mangelen ligger innenfor det selgeren objektivt sett har kontroll over.

Tilsikringsansvaret

Tilsikringsansvaret er også et objektivt ansvar, og er etter kjøpsloven reservert for tilfeller det kreves erstatning på grunnlag av mangler. Ansvaret fremkommer av kjøpsloven § 40 tredje ledd bokstav b. Det heter her at kjøperen kan kreve erstatning dersom tingen allerede på avtaletiden «avvek fra det som er tilsikret av selgeren».

Hvorvidt en vare må anses for å være tilsikret beror på en konkret vurdering. Det er klart at ikke alle opplysninger selgeren gir i forbindelse med kjøpet, kan anses som en tilsikring. Det følger av forarbeidene til kjøpsloven at det må forutsettes at kjøperen på grunnlag av opplysningens betydning og måten de er gitt på, har en særlig grunn til å forutsette at tingen ikke skulle avvike fra det opplyste. Dette er også lagt til grunn av Høyesterett i Rt.2005.257.

Uaktsomhetsansvaret 

Uaktsomhetsansvaret, også kalt for culpa, fremkommer av kjøpsloven § 27 femte ledd og § 40 tredje ledd bokstav a. Formuleringen kjøpsloven benytter er at det foreligger «feil eller forsømmelse på selgerens side». Ansvaret er dermed et subjektivt ansvar, og slik betinget av at selgeren har utvist skyld.

Skyld fra selgerens side vil foreligge ved et avvik fra forsvarlig atferd. Avgjørende er om selgeren kunne og burde ha handlet annerledes, hvor «kunne» sikter til handlingsalternativer og «burde» sikter til hva en fornuftig person i samme situasjon ville gjort. Hvorvidt selger har opptrådt uaktsomt, må avgjøres på grunnlag av en helhetsvurdering av selgers handlemåte.

Høyesterett har lagt til grunn at det gjelder et strengt profesjonsansvar, men at det likevel er rom for en viss kritikkverdig adferd før det blir tale om erstatningsbetingende uaktsomhet, jf. HR-2016-2344-A avsnitt 56. Næringsdrivende selgere må dermed vurderes strengt.

Økonomisk tap

Det tredje vilkåret for å kunne kreve erstatning er at det foreligger et økonomisk tap. Hovedregelen er at erstatningen skal gi full dekning for det økonomiske tapet. Dette fremkommer av kjøpsloven § 67 første ledd.

Kjøpslovens system er at det skilles mellom direkte og indirekte tap. Dette skillet fremkommer av kjøpsloven § 27 fjerde og femte ledd og § 40 annet og tredje ledd. Direkte tap kan kreves dekket under alle ansvarsgrunnlagene. Indirekte tap kan imidlertid kun kreves dekket under uaktsomhets- og tilsikringsansvaret, jf. kjøpsloven § 27 femte ledd og § 40 tredje ledd. Dekning for indirekte tap er dermed utelukket etter kontrollansvaret.

Hva som anses som direkte eller indirekte tap, reguleres av kjøpsloven § 67. Bestemmelsens system er slik at bestemmelsens annet ledd gir en fullstendig definisjon av indirekte tap. Alt annet tap som følge av kontraktsbruddet regnes som direkte tap. Hva som er direkte tap vil dermed fremgå motsetningsvis av definisjonene av indirekte tap. Kjøpsloven § 67 tredje ledd gjør unntak fra annet ledd, og kan betegnes som en konverteringsregel. Det vil si at tap som i utgangspunktet anses som indirekte tap etter annet ledd, likevel i visse situasjoner er direkte tap.

Adekvat årsakssammenheng

Det siste vilkåret for å kunne kreve erstatning er at det foreligger adekvat årsakssammenheng mellom kontraktsbruddet og det økonomiske tapet. Dette følger av kjøpsloven § 67 første ledd. Det heter her at det kun er tap som en med rimelighet kunne ha forutsatt som en mulig følge av kontraktsbruddet som kan kreves dekket. I praksis betyr dette at tapet må være en påregnelig følge av kontraktsbruddet.

Andre utmålingsregler

Foruten at de fire vilkårene må være oppfylt for å kunne kreve erstatning, oppstiller kjøpsloven noen særlige utmålingsregler. Disse reglene fremgår av kjøpsloven § 70.

For det første har skadelidte en plikt til å begrense tapet. Dette kan betegnes som skadelidtes tapsbegrensningsplikt. Det følger av kjøpsloven § 70 første ledd at skadelidte skal ved rimelige tiltak begrense sitt tap. Dersom denne plikten ikke overholdes, må skadelidte bære den tilsvarende del av tapet selv.

For det andre oppstiller kjøpsloven § 70 annet ledd en lempningsregel. Det heter her at erstatningen kan settes ned dersom den vil virke urimelig for den ansvarlige. Dette må vurderes ut fra tapets størrelse i forhold til det tap som vanligvis oppstår i liknende tilfeller, og forholdene ellers.

Advokathjelp til å kreve erstatning

Erstatningsreglene i kjøpsloven kan være noe vanskelig å få grepet på. Dersom du mistenker at du har et erstatningskrav, bistår våre erstatningsadvokater med hjelp. Vi kan hjelpe deg med en uforpliktende og gratis forhåndsvurdering av din sak. Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål. Ta kontakt med oss per telefon eller e-post, eller fyll inn skjemaet nedenfor.

Vanlige spørsmål

Hva innebærer et erstatningskrav?

Et erstatningskrav kan fremmes der kjøperen har lidt et økonomisk tap som følge av selgers kontraktsbrudd. Erstatning er dermed en økonomisk kompensasjon i form av penger.

Har jeg et erstatningskrav?

Hvorvidt du har et erstatningskrav, beror på om vilkårene for erstatning er oppfylt. Fire vilkår må være oppfylt for å kunne kreve erstatning. Det må foreligge et kontraktsbrudd, et ansvarsgrunnlag, et økonomisk tap og årsakssammeneheng mellom det økonomiske tapet og kontraktsbruddet. Er disse fire vilkårene oppfylt, vil du har krav på erstatning fra selger.

Hvor mye jeg kan kreve i erstatning?

Hovedregelen er at erstatningen skal gi full dekning for ditt økonomiske tap. Erstatningen skal dermed sette skadelidte i en økonomisk situasjon som om kontraktsbruddet ikke hadde skjedd. Tapet må imidlertid være en påregnelig følge av kontraktsbruddet. Er ikke tapet en påregnelig følge av kontraktsbruddet, kan det ikke kreves dekket.

Har jeg noen frister å forholde meg til?

Rett til erstatning er betinget av rettidig reklamasjon. Reklamasjon vil si at man gir selger melding om at man ønsker å påberope seg mangelen og gjøre mangelskrav gjeldende. Det følger av kjøpsloven § 32 at det må reklameres innen rimelig tid og innen innen to år fra man overtok tingen.

Kan et erstatningskrav gå tapt?

Et erstatningskrav kan også gå tapt som følge av foreldelse. Det følger av foreldelsesloven av erstatningskrav som springer ut av kontraktsbrudd, som hovedregel foreldes etter 3 år.

Kilder

Hagstrøm, Viggo. Obligasjonsrett, 2. utgave, Oslo, 2013.

Lødrup, Peter. Lærebok i erstatningsrett. 6. utgave. Oslo, 2012.

https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/11439/142098619.pdf?sequence=1&isAllowed=y

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Våre erstatningsadvokater står bak nettstedet Erstatning.no®. Vi holder til i Oslo, men vi bistår til enhver tid hundrevis av personer i hele landet med å kreve erstatning

    Har jeg krav på erstatning?
    Får jeg dekket mine advokatutgifter?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post da vel!