Koronapandemien har det siste året snudd hele verden på hodet. For å bekjempe viruset er koronavaksinen inntatt i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Alvorlige bivirkninger kan oppstå som følge av vaksinen i svært sjeldne tilfeller. Dersom vaksinen kan være årsak til oppstått skade og det ikke foreligger én eller flere mer sannsynlige årsaker kan det foreligge et krav om erstatning.
Innhold
Vilkår for å kreve erstatning etter koronavaksine
For å kreve erstatning må det foreligge et ansvarsgrunnlag, et påviselig økonomisk tap og årsakssammenheng mellom vaksinasjonen og tapet.
Ansvarsgrunnlag
Pasientskadeloven § 2 første ledd bokstav d angir at en person som har «lidt tap på grunn av pasientskade, har krav på erstatning når skaden skyldes vaksinasjon». Bestemmelsen uttrykker et objektivt ansvarsgrunnlag for staten. Det innebærer at staten er ansvarlig så langt de øvrige erstatningsrettslige vilkår om økonomisk tap eller varig betydelig skade og årsakssammenheng er oppfylt.
Økonomisk tap eller varig betydelig skade
For å kunne kreve erstatning etter vaksinasjon må det foreligge et økonomisk tap på minimum 10.000 kroner eller en varig og betydelig skade grunnet vaksinen. Økonomisk tap kan blant annet være legeutgifter og/eller tap av arbeidsinntekt etter blodpropp eller langvarig hodepine. Mindre bivirkninger som ikke leder til økonomisk tap på 10.000 kroner eller mer gir følgelig ikke krav på erstatning. Ved varig og betydelig skade, hvilket vil si minst 15 % uføregrad i minimum 10 år, kan menerstatning kreves.
Årsakssammenheng
«I juridisk teori brukes «årsakssammenheng» i ulike betydninger. Et hovedskille går mellom dem som kun bruker årsaksbegrepet om faktisk årsakssammenheng, og andre som også inkluderer reglene om erstatningsansvarets grenser i begrepet». Kilde: Kjelland, Morten. Erstatningsrett – en lærebok s. 238. 2. utgave, 2019.
For at det altså skal være tale om et erstatningskrav må det foreligge årsakssammenheng mellom vaksinen og skaden, og mellom skaden og det økonomiske tapet. Det vil si at personskaden må ha oppstått som følge av vaksinen, og at det økonomiske tap som kreves erstattet utgjør rimelige og nødvendige utgifter i forbindelse med personskaden.
Ettersom koronavaksinen inngår i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet foreligger en omvendt bevisbyrde. Ved frivillige vaksiner må skadelidte selv sansynliggjøre at vaksinen er årsak til påført skade. I saker som angår koronavaksinen er det tilstrekkelig å påvise at vaksinen kan være årsak til skaden, og at ikke andre mer sannsynlige årsaker foreligger, jf. pasientskadeloven § 3 annet ledd. Eventuelle andre mer sannsynlige årsaker er det staten som må påvise. Fordi staten ønsker en høy vaksineoppslutning er beviskravet forholdsvis lavt.
Eksempler på erstatning etter koronavaksine
Den 2. juli fikk tre mennesker innvilget erstatning hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE) grunnet alvorlige bivirkninger etter AstraZeneca-vanksinen. Denne vaksinen har senere blitt trukket fra det norske vaksinasjonsprogrammet som følge av flere tilfeller med blødninger, lave blodplater og blodpropp.
En av erstatningssakene knytter seg til en kvinnelig helsearbeider i 40-årene som døde i mars. I de to andre sakene overlevde pasientene, men har blitt pådratt alvorlige bivirkninger. Det skal være tale om en kvinnelig helsearbeider og en mann i 30-årene. Kvinnen skal ha vært innlagt med alvorlig hjerneblødning og blodpropp. Begge to er fortsatt sykemeldt og lever i uvisshet om hvor lenge skadene vil vare. Samtlige fikk medhold i sine erstatningskrav fordi vaksinen ble ansett som årsak til deres alvorlige bivirkninger.
Aktuelle erstatningsposter
I all hovedsak skal erstatning dekke det fulle økonomiske tap. Dersom du har hatt utgifter til lege, medisiner, transport eller lignende som følge av skaden skal disse merutgiftene erstattes. Tap av arbeidsinntekt skal også dekkes der skaden har medført at du har vært ute av stand til å arbeide i en kortere eller lengre periode.
Menerstatning kan være aktuelt der vaksinen har medført en varig og betydelig skade. Slik erstatning skal kompensere for tapt livsutfoldelse og forutsetter en invaliditetsgrad på minimum 15 % med varighet på minst 10 år.
Advokathjelp med erstatningskrav etter koronavaksine
Dersom du eller noen du kjenner har lidt tap som følge av skade eller sykdom grunnet koronavaksinasjon kan vi bistå deg med å fremme et erstatningskrav. Ta kontakt med en av våre erstatningsadvokater for en gratis forhåndssamtale og vurdering av din sak. Norsk pasientskadeerstatning vil dekke rimelige og nødvendige utgifter til advokat under erstatningsberegningen. Våre advokater er tilgjengelig på telefon og e-post. Du kan også fylle ut skjemaet under, så tar vi kontakt med deg.
Vanlige spørsmål
Kan jeg kreve erstatning etter koronavaksine?
Ja, dersom du har lidt et økonomisk tap på minimum 10 000 kroner og/eller er påført en varig og betydelig skade som følge av koronavaksinen. Du må kunne påvise at vaksinen kan være årsak til din sykdom eller skade, og andre mer sannsynlige årsaker kan ikke foreligge, jf. pasientskadeloven § 3 annet ledd.
Hvor mye kan jeg få i erstatning etter koronavaksine?
Erstatningsbeløpet vil variere ut fra de konkrete forhold i saken. Aktuelle erstatningsposter for økonomisk tap er merutgifter pådratt som følge av skaden og eventuelt inntektstap. For varige og betydelige skader kan menerstatning kreves.
Hvem har bevisbyrden i saker om erstatning etter koronavaksine?
Ettersom koronavaksinen inngår i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet har staten bevisbyrden. Motsetningsvis er det skadelidte selv som har bevisbyrden ved frivillige vaksiner tatt på eget initiativ.
Hva er Norsk pasientskadeerstatning?
Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er et statlig organ som er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Organet vurderer erstatningskrav etter pasientskader, hvilket blant annet omfatter sykdommer og skader grunnet vaksinasjon.
Hva er menerstatning?
Menerstatning er en erstatningstype som skal kompensere for tapt livsutfoldelse ved varig og betydelig skade. Menerstatning forutsetter en invaliditetsgrad på minst 15 % med varighet på minimum 10 år.
Kilde
Lødrup, Peter. Lærebok i erstatningsrett. 6. utgave. Oslo, 2012
Kjelland, Morten. Erstatningsrett – en lærebok. 2. utgave. Oslo, 2019.
Horn, Sindre A., Borgar Jølstad, Mathias Barra & Carl Tollef Solberg. Er covid-19 alvorlig? Det norske alvorlighetskriteriet for helseprioriteringer i møte med pandemi.
