Erstatning etter kroppskrenkelse

En kvinne som holder holder hendene foran ansiktet etter en kroppskrenkelse

Hvis du har blitt utsatt for en kroppskrenkelse, kan du ha rett på erstatning. Erstatningskravet skal i utgangspunktet rettes mot skadevolderen, men dersom vedkommende ikke har midler for å dekke dette, kan du kreve erstatning fra staten. 


Hva er kroppskrenkelse?

Med kroppskrenkelse menes enhver krenkelse av en annens kropp, enten i form av vold eller annen fysisk krenkelse. Det alminnelige straffebudet følger av straffeloven § 271:

§ 271.​ Kroppskrenkelse

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som øver vold​ mot en annen person eller på annen måte krenker ham fysisk.

En kroppskrenkelse kan altså bestå i fysisk vold mot en annen person, men også i andre fysiske krenkelser som ikke nødvendigvis innebærer noen fysisk kontakt mellom fornærmede og gjerningspersonen.

«øver vold mot en annen person…»

Den første og kanskje mest aktuelle handlingen som rammes av straffebudet er «vold mot en annen person». Med vold menes en kraftanvendelse mot en annens kropp. Om kraftanvendelsen anses for å være vold eller ikke, beror på en konkret vurdering av dens styrke og krenkende karakter. Typiske eksempler på vold er slag og spark. Også maktanvendelse i form av kroppslig avstraffelse av barn er å anse som kroppskrenkelse, for eksempel klaps.

Det er ikke et vilkår at gjerningspersonen er i fysisk kontakt med fornærmede for at handlingen skal regnes som vold. Voldsbegrepet vil for eksempel også omfatte kasting av stein, snøball eller flaske.

«…eller på annen måte krenker ham fysisk»

Lovens andre alternativ er annen fysisk krenkelse, det vil si fysisk krenkelse som ikke består i vold. Et eksempel på slik krenkelse er spytting. Det er imidlertid et vilkår at spyttet må ramme fornærmedes hud for at spyttingen skal utgjøre en kroppskrenkelse. Spytting i ansiktet vil derfor være straffbart etter dette alternativet.

Andre eksempler på fysiske krenkelser er inngivelse av brekkmiddel, bruk av blendende lys eller skarpe lyder, frembringelse av motbydelig lukt, og kyssing eller beføling av en person mot vedkommendes vilje.

Gjerningspersonen må ha opptrådt forsettlig

For at en gjerningspersonen skal kunne straffes for kroppskrenkelse, må handlingen være utført med forsett. Gjerningspersonen må ha hatt som hensikt å krenke fornærmedes kropp, eller vært bevisst på at dette vil eller kan bli resultatet av hans handling. Dette innebærer uhell ikke omfattes av loven. Den som ved et uhell dytter en annen person, kan ikke straffes for kroppskrenkelse.

Oppreisningserstatning

Hvis du blir utsatt for en kroppskrenkelse, må du først og fremst anmelde forholdet til politiet. Politiet vil iverksette etterforskning og ta ut tiltale mot vedkommende gjerningsperson. I forbindelse med straffesaken vil du få anledning til å fremme et sivilt krav om erstatning fra gjerningspersonen. Et slikt erstatningskrav omtales gjerne som oppreisningserstatning.

Det følger av skadeerstatningsloven § 3-5 at den som «forsettlig eller grovt aktløst har voldt skade på person» kan pålegges å «betale den fornærmede en slik engangssum som retten finner rimelig til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art». Det må følgelig være anlagt en rettssak før slik erstatning kan tilkjennes.

Menerstatning

Hvis kroppskrenkelsen medfører «varig og betydelig skade av medisinsk art», kan du ha rett til menerstatning etter skadeerstatningsloven § 3-2. Menerstatning kan kreves uavhengig av og i tillegg til oppreisningserstatning, da oppreisningserstatning er et selvstendig erstatningskrav. Mens oppreisningserstatning tar sikte på å kompensere for de mer kortvarige virkningene av krenkelsen, skal menerstatning gi dekning for de langvarige. Det kan imidlertid tenkes situasjoner hvor en kroppskrenkelse resulterer i skade på eller tap av ett øye eller annet legeme, og det er aktuelt med begge erstatningspostene.

Voldsoffererstatning

Et erstatningskrav mot gjerningspersonen kan bli betydelig, og dessverre har vedkommende ikke alltid midler til å betale den idømte erstatningssummen. For å styrke voldsofferets stilling har staten derfor etablert en egen erstatningsordning for voldsofre.

«Både i Norge og andre land har staten sett det som sitt ansvar å dekke helt eller delvis det tap som står tilbake». Kilde: Lødrup, Peter. Lærebok i erstatningsrett s. 285, 6. utgave. Med bistand av Morten Kjelland. Gyldendal, 2012.

Det rettslige grunnlaget for slik erstatning er voldsoffererstatningsloven. Voldsoffererstatningsloven gir voldsofferet rett på erstatning fra Staten, forutsatt at vilkårene for dette er oppfylt.

Vilkårene for voldsoffererstatning

For å få tilkjent voldsoffererstatning, må vilkårene for dette være oppfylt.

Forholdet må være anmeldt

For å ha rett på voldsoffererstatning, må den straffbare handlingen være anmeldt til politiet. Dette følger av voldsoffererstatningsloven § 3. Det kan unntaksvis tilkjennes voldsoffererstatning i saker hvor det straffbare forholdet ikke er anmeldt, men praksis fra klageinstansen til Kontoret for voldsoffererstatning viser at dette er svært sjeldent.

Erstatningskravet må tas med i en eventuell straffesak

Videre må erstatningskravet mot gjerningspersonen være tatt med i en eventuell straffesak. Politet vil normalt spørre deg om du ønsker å gjøre dette i forbindelse med etterforskningen av forholdet. Bakgrunnen for dette vilkåret er at det er skadevolderen og ikke staten som er den primært ansvarlige for skadene som følge av krenkelsen.

Det må foreligge en personskade

Det er den som har lidt en personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, som har rett til å kreve voldsoffererstatning fra staten. Skaden kan være fysisk eller psykisk. Din egen beskrivelse av skaden vil imidlertid ikke være tilstrekkelig for å sannsynliggjøre at det foreligger personskade – det er normalt nødvendig med erklæring fra lege eller psykolog.

Du kan lese nærmere om vilkårene for å kreve voldsoffererstatning på nettsidene til Kontoret for voldsoffererstatning.

Hvilke erstatningsposter kan voldsoffererstatningen dekke?

Først og fremst skal voldsoffererstatningen dekke lidt skade, tap i fremtidig erverv og utgifter som personskaden antas å påføre deg i fremtiden. Ved varig og betydelig skade av medisinsk art kan du i tillegg kreve menerstatning. For å få tilkjent menerstatning må den medisinske invaliditeten som følge av skaden være på over 15 %.

Videre kan du også kreve oppreisningserstatning fra staten. Oppreisningserstatningen skal kompensere for skade av ikke-økonomisk art.

Du kan også kreve erstattet eventuell skade på klær, proteser eller andre personlige bruksting som følge av krenkelsen.

Advokatbistand

Har du blitt utsatt for en kroppskrenkelse og ønsker å søke om erstatning, eller har andre spørsmål vedrørende oppreisnings- eller voldsoffererstatning? Ta gjerne kontakt med en av våre advokater for en uforpliktende samtale. Vi kan gi deg en gratis veiledning om hva du bør gjøre videre. Dersom du ønsker advokatbistand, kan du få dekket kostnadene til advokatutgifter under en rettshjelpsforsikring. Vi hjelper deg gjerne med å undersøke om du har slik rettshjelpsdekning. Ta kontakt på telefon, e-post eller ved å benytte skjemaet under.

Vanlige spørsmål

Hva er en kroppskrenkelse?

En kroppskrenkelse er en fysisk krenkelse av en annen persons kropp. Dette kan være i form av vold, som for eksempel slag eller spark - eller i form av bruk av andre midler som medfører en krenkelse, som for eksempel spytting.

Kan man bli straffet for uaktsom kroppskrenkelse?

Nei, det er et vilkår for straff for kroppskrenkelse at gjerningspersonen har opptrådt forsettlig. Uaktsomme kroppskrenkelser som følge av for eksempel rene uhell kan følgelig ikke straffes.

Hva er forskjellen mellom oppreisningserstatning og voldsoffererstatning?

Den primære forskjellen på erstatning utmålt etter reglene i skadeerstatningsloven og voldsoffererstatningsloven er at erstatningskravet etter førstnevnte lov rettes direkte mot skadevolderen, mens erstatningskravet etter sistnevnte lov rettes mot staten.

Kan man risikere å ikke få erstatning for kroppskrenkelsen hvis skadevolderen er blakk?

Hvis skadevolder ikke har midler til å betale erstatningskravet mot ham, kan du søke om voldsoffererstatning fra staten. Denne ordningen er etablert nettopp med sikte på å styrke voldsofferets stilling i slike situasjoner.

Kan jeg søke om erstatning selv om jeg ikke ønsker å anmelde forholdet?

Nei, et erstatningskrav mot skadevolder forutsetter at forholdet har blitt anmeldt til politiet, og at politiet har tatt med det sivilrettslige erstatningskravet i straffesaken. Voldsoffererstatning fra staten uten foregående anmeldelse tilkjennes også ytterst sjelden.

Kilder

Lødrup, Peter. Lærebok i erstatningsrett. 6. utgave. Med bistand av Morten Kjelland. Gyldendal, 2012

Godlebakke, Hilde. Voldsoffererstatning til barn etter familievold – særlig om oppreisningserstatning. Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett, 2016-08-04 (2), s. 146-174.

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/54272/532.pdf?sequence=5&isAllowed=y

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Våre erstatningsadvokater står bak nettstedet Erstatning.no®. Vi holder til i Oslo, men vi bistår til enhver tid hundrevis av personer i hele landet med å kreve erstatning

    Har jeg krav på erstatning?
    Får jeg dekket mine advokatutgifter?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post da vel!