Rt. 1992 s. 469: Spørsmålet i saken var om, og i tilfelle i hvilken utstrekning, en skadevoldende bilfører og hans forsikringsselskap pliktet å erstatte omkostninger til leiebil til fritidsformål i den tiden den skadede bilen stod til reparasjon.
Skadelidte fikk sin bil ødelagt ved påkjørsel av skadevolder to dager før hun skulle på ferie. Hun leide en bil i perioden frem til hennes egen bil var ferdig reparert, og krevde dekning av omkostningene ved leiebilen. Skadevolder og hans forsikringsselskap bestred kravet. De hevdet at skadeerstatningsloven § 4-1 gir hjemmel for dekning av skadelidtes økonomiske tap. Tap av ferie måtte regnes som et ideelt, og ikke økonomisk, gode.
Les om heving etter bilkjøp på vår side hevebilkjøp.no.
Forsikringsselskapet hadde tatt utgangspunkt i at ferie og fritid er interesser av ikke-økonomisk art. Førstvoterende i dommen var enig i dette synspunktet, men mente også at selskapet hadde en for snever synsvinkel når det trakk konklusjonen om at det ikke oppstår erstatningsbetingende tap dersom en bil skades og dermed for en periode ikke kan benyttes i dagliglivet og til ferier.
Førstvoterende bemerket at alle vil ha utgifter til transportformål i et moderne samfunn. Når noen valgte å anskaffe privatbil, og bilen ikke kunne brukes, måtte eieren benytte andre transportmidler. Det ville da oppstå et økonomisk tap som var uavhengig av formålet med bilbruken. Det er imidlertid ikke slik at den skadelidte bileieren uten videre skal ha krav på å få dekket utgifter til leiebil i reparasjonstiden.
Skadelidte er pålagt en tapsbegrensningsplikt etter skadeerstatningsloven § 5-1. Skadelidte plikter å begrense sin skade i rimelig utstrekning og etter evne. Dette innebærer at vedkommende må benytte seg av de transportmidlene som er tilgjengelige, og eventuelt endre tidspunkt for ferie hvor bruk av bil er en forutsetning. Leiebilutgifter vil bare kunne kreves dekket dersom de står i et rimelig forhold til de ulempene som mangelen på bil i reparasjonstiden medfører. Dersom skadelidtes situasjon er slik at det er rimelig og naturlig at skadene avverges ved leie av bil, må erstatning for dette kunne kreves.
I den foreliggende saken hadde skadelidte ikke mulighet til å endre sin ferie, da bilen ble skadet kun to dager før hun skulle på ferie. Det var også transportbehov for flere voksne og barn, da hennes venninner med barn skulle kjøre sammen med henne. Bilen skulle brukes til planlagte utflukter og reisebesøk. Førstvoterende fant det ikke rimelig at skadelidtes ferieopplevelser skulle bli vesentlig redusert fordi bilen var blitt påført skade.
Høyesterett kom, på bakgrunn av dette, til at utgiftene til leiebil kunne kreves dekket av skadevolder og hans forsikringsselskap.
Les mer om hva som står i bilansvarsloven her.
