Om man blir utsatt for en yrkesskade mens man er på jobb, vil man som oftest unne kreve sitt fremtidige økonomiske tap som følge av skaden, dekket. Det kan imidlertid oppstå ikke-økonomiske tap, såkalt tapt livsutfoldelse. Dette kan kreves kompensert ved menerstatning fra NAV.
Innhold
Hva er menerstatning?
Etter norsk erstatningsrett skal man som hovedregel hele sitt økonomiske tap erstattet. En alvorlig personskade kan imidlertid føre med seg skader som ikke regnes som økonomiske. Om man for eksempel har pådratt seg en ryggskade, kan dette føre til at livet blir vanskeligere, og at man har større vanskeligheter i hverdagen. Dette kan føre til tapt livsutfoldelse.
Menerstatning utmåles i forhold til graden av medisinsk invaliditet.
Denne erstatningstypen er aktuelt både ved fysiske og psykiske skader.
Vilkårene for menerstatning etter yrkesskade
Vilkårene for å ha krav til menerstatning følger av folketrygdloven § 13-17. Bestemmelsen oppstiller fire vilkår, som alle må være oppfylt for at man skal ha krav på erstatning. Det første vilkåret er at det foreligger en yrkesskade eller -sykdom.
Utmålingen
Man måler menerstatningen ut ifra forholdet til graden av medisinsk invaliditet. Dette innebærer at det tas utgangspunkt i den fysiske og/eller psykiske funksjonsnedsettelsen som erfaringsvis følger av en bestemt skade. Beregningen er standardisert, og fremgår av tabellen nedenfor
| Gruppe | Fastsatt invaliditetsgrad | Menerstatning |
| 0 | Lavere enn 15% | Ingen erstatning |
| 1 | 15 – 24% | 7% av grunnbeløpet |
| 2 | 25 – 34% | 12% av grunnbeløpet |
| 3 | 35 – 44% | 18% av grunnbeløpet |
| 4 | 45 – 54% | 25% av grunnbeløpet |
| 5 | 55 – 64% | 33% av grunnbeløpet |
| 6 | 65 – 74% | 42% av grunnbeløpet |
| 7 | 75 – 84% | 52% av grunnbeløpet |
| 8 | 85 – 100% | 63% av grunnbeløpet |
| 9 | Betydelig større skadefølger enn ved invaliditetsgrad på 100% | 75% av grunnbeløpet |
Tabellen brukes i sammenheng med en tabell som lister opp forskjellige skader og sykdommer, og hvilken prosent av medisinsk invaliditet disse medfører. For skadefølger som ikke er med i tabellen, vil invaliditetsgraden fastsettes på grunnlag av en skjønnsmessig sammenlikning som tar utgangspunkt i skadefølgene i tabellen.
Om skadelidte har fått flere skadefølger av samme yrkesskade, eksempelvis mistet synet i tillegg til å miste en finger, vil invaliditetsgraden fastsettes ut fra en konkret vurdering, hvor den totale skadefølgen (dvs. både tap av syn og finger) betraktes under ett.
Fastsetting av medisinsk invaliditet
For å fastsette en varig medisinsk invaliditet, må den skadelidte først ha gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling og rehabilitering. I tillegg må tilstanden ha stabilisert seg. Det må gå et år etter skadetidspunktet før det kan treffes vedtak om erstatning. Dette begrunnes blant annet i at man vil være sikker på at tilstanden er stabilisert, og for en bedre oversikt over skadelidtes bedringspotensiale.
Bistand fra advokat til å søke erstatning
Etter en alvorlig yrkesskade, kan livet by på mange utfordringer. Ved å få bistand fra en advokat, vil du være sikker på at du har alle dine rettigheter i behold, og blir behandlet med den respekten du fortjener.
Våre advokater behandler din sak konkret, og vil møte deg på en empatisk og forståelsesfull måte. Ønsker du å få en uforpliktende og gratis vurdering, kan du kontakte oss på telefon, e-post eller via kontaktskjemaet på nettsiden vår.
Vanlige spørsmål
Hvor mye kan jeg få i menerstatning?
Du kan årlig få opp til 3/4 av grunnbeløpet.
Hva er menerstatning?
Menerstatning er en økonomisk kompensasjon for tapt livsutfoldelse.
Hvem kan jeg søke menerstatning fra?
NAV eller forsikringsselskapet arbeidsgiver har tegnet yrkesskadeforsikring hos.
Kan jeg få menerstatning etter en yrkesskade?
Om yrkesskaden er varig, betydelig og av medisinsk art, kan du kreve menerstatning.
Hva er forskjellen på menerstatning og vanlig erstatning?
Mens vanlig erstatning i hovedsak kompenserer økonomiske tap, vil menerstatning kompensere for ikke-økonomiske tap, slik som tapt livsutfoldelse.
Får jeg menerstatning i tillegg til vanlig erstatning?
Menerstatning og vanlig erstatning gis uavhengig av hverandre, og du kan ha krav på begge deler.
Kilder
Narvland, Runar. Yrkesskade. Gyldendal, 1. utgave 2021.
Solheim, Stig H. Utmåling av menerstatning. Jussen venner, 2005 (5-06) s. 315-340.
NAV: https://www.nav.no/no/person/arbeid/yrkesskade-og-yrkessykdom/orientering-om-menerstatning
