Dersom du blir utsatt for en yrkesskade i jobbsammenheng, vil du som regel kunne kreve erstattet ditt økonomiske tap. Skulle du få tapt livsutfoldelse som følge av skaden, kan du i tillegg ha krav på menerstatning.
Innhold
Hva er menerstatning
Utgangspunktet i norsk rett er at man skal kunne kreve hele sitt økonomiske tap erstattet dersom man blir utsatt for et tap. Ved alvorlige personskader kan skadelidte imidlertid lide tap som ikke kan måles i penger.
«Folketrygdens menerstatning ved yrkesskade skal gi kompensasjon for varige ulemper av ikke-økonomisk art som følge av yrkesskade/ yrkessykdom som er godkjent etter folketrygdloven». Kilde: NAV.
Menerstatning vil komme i tillegg til erstatning for økonomiske tap, og utmåles i forhold til graden av medisinsk invaliditet. Menerstatning er aktuelt både ved fysiske og psykiske skader.
Les også vårt innlegg om erstatning etter yrkesskade i forsvaret.
Vilkårene for menerstatning etter yrkesskade
Vilkårene for å ha krav til menerstatning følger av folketrygdloven § 13-17. Bestemmelsen oppstiller fire kumulative vilkår for at man skal ha krav på menerstatning. «Kumulative vilkår» betyr at alle vilkårene må være oppfylt for at bestemmelsen skal komme til anvendelse. Det første vilkåret er at det foreligger en yrkesskade eller -sykdom.
Vilkår om varighet
Det andre kravet etter folketrygdloven er at skaden må være «varig». Dette innebærer ikke at skaden må være livsvarig, men langvarig. Høyesterett presiserte kravet i dom inntatt Rt. 2008 s. 841, hvor det ble uttalt at langvarige, medisinske skader også er omfattet. Høyesterett konstaterte at dersom skaden antas å få minst ti års varighet, vil kravet til «varig» være oppfylt.
Vilkår om betydelighet
Yrkesskaden må også være «betydelig» for at menerstatning skal kunne innvilges. Dette er et vilkår om at skaden må være av en viss størrelse og alvorlighetsgrad.
For å regne ut skadens betydelighet er det laget en medisinsk invaliditetstabell. Tabellen lister opp en rekke skader, og hvilken prosent medisinsk invaliditet de gir.
Ikke alle skader er nevnt i tabellen, og befinner din skade seg utenfor tabellen, vil invaliditetsgraden fastsettes skjønnsmessig. Det kan være utfordrende å vite hvilken kategori av skade man befinner seg i, og er du i tvil om kravet er oppfylt, vil det være i din interesse å konsultere med en advokat som er spesialisert på erstatningsrettens område.
For at skaden skal anses som betydelig, er hovedregelen at den må medføre en invaliditet på minst 15 prosent.
Vilkår om medisinsk skade
Det siste vilkåret om at skaden må være av medisinsk art, innebærer at skaden må antas å gi en funksjonsnedsettelse som den bestemte skaden eller sykdommen erfaringsvis forårsaker.
Les om erstatning for yrkesbetinget lungekreft her.
Utmålingen
For yrkesskader er beregningen av menerstatning standardisert. Menerstatning ved yrkesskader beregnes normalt med grunnlag i den medisinske invaliditet skaden medfører, skadelidtes alder og folketrygdens grunnbeløp. En oversikt over tabellen kan du se nedenfor.
| Gruppe | Fastsatt invaliditetsgrad | Menerstatning |
| 0 | Lavere enn 15% | Ingen erstatning |
| 1 | 15 – 24% | 7% av grunnbeløpet |
| 2 | 25 – 34% | 12% av grunnbeløpet |
| 3 | 35 – 44% | 18% av grunnbeløpet |
| 4 | 45 – 54% | 25% av grunnbeløpet |
| 5 | 55 – 64% | 33% av grunnbeløpet |
| 6 | 65 – 74% | 42% av grunnbeløpet |
| 7 | 75 – 84% | 52% av grunnbeløpet |
| 8 | 85 – 100% | 63% av grunnbeløpet |
| 9 | Betydelig større skadefølger enn ved invaliditetsgrad på 100% | 75% av grunnbeløpet |
Hvem, når og hvordan betales menerstatning?
Når man kan kreve menerstatning
For å fastsette varig medisinsk invaliditet, må skadelidte ha gjennomgått hensiktsmessig behandling og rehabilitering. Kravet kan først fremsettes etter at tilstanden til skadelidte er stabilisert, og det fulle bedringspotensialet er oppfylt. Hovedregelen er at det må gå minst et år før det kan søkes om menerstatningen. Unntaket er om det er klart at vilkårene er oppfylt på et tidligere tidspunkt.
Hvem kravet om menerstatning skal rettes mot
Når man er utsatt for en yrkesskade, skal menerstatning søkes av NAV, eller forsikringsselskapet arbeidsgiver har tegnet yrkesskadeforsikring hos.
Hvordan utbetales menerstatning – engangsbeløp
Menerstatningen fra NAV er en livsvarig ytelse, og betales som hovedregel månedlig. Erstatningen kan også betales som et engangsbeløp, og i dette tilfelle vil hele beløpet skadelidte har krav på ved betalingspunktet utbetales. Når et forsikringsselskap utbetaler menerstatningen vil det utbetales som et engangsbeløp
Advokatbistand ved søknad om menerstatning
Å bli konstatert medisinsk invalid, uansett grad, er for de fleste en traumatisk opplevelse. Mange vil ha flere baller i luften, og mye som skal fikses. Ved å få bistand fra en advokat, vil du få mulighet til å fokusere på andre ting enn rettslige spørsmål.
For en gratis og uforpliktende vurdering av saken din, kan du ta kontakt med en av våre erfarne advokater via telefon, e-post eller kontaktskjemaet vårt.
Les også om erstatning for yrkesrelatert løsemiddelskade.
Vanlige spørsmål
Hva er menerstatning?
Menerstatning er en økonomisk kompensasjon for tapt livsutfoldelse.
Kan man få menerstatning etter en yrkesskade?
Ja, dersom skaden oppfyller kravene til yrkesskade, og er varig, betydelig og av medisinsk art.
Hvem betaler menerstatning?
NAV eller forsikringsselskapet arbeidsgiver har tegnet yrkesskadeforsikring hos.
Hva er kravene til menerstatning?
Skaden må være varig, betydelig og av medisinsk art.
Hva er forskjellen på vanlig erstatning og menerstatning?
Vanlig erstatning skal kompensere økonomiske tap, som for eksempel fremtidig inntekt. Menerstatning kompenserer for tap som ikke reelt sett kan måles i penger, som tapt livsutfoldelse.
Hvordan utmåles menerstatning?
Menerstatningen utmåles med grunnlag i den medisinske invaliditet skaden medfører, skadelidtes alder og folketrygdens grunnbeløp.
Må man være skadet på jobben for å få menerstatning?
Nei. Om man ikke er skadet på jobb, kan man få menerstatning for personskader etter skadeerstatningsloven § 3-2
Kilder
Lødrup, Peter. Lærebok i erstatningsrett. 6. utgave. Med bistand fra Morten Kjelland. Gyldendal, 2012.
Solheim, Stig H. Utmåling av menerstatning. Jussens venner, 2005 (5-06), s. 315-340.
NAV: https://www.nav.no/no/person/arbeid/yrkesskade-og-yrkessykdom/orientering-om-menerstatning
