Menerstatning – hva er det og hvor mye kan du kreve?

En mann trilles i en rullestol mens han under på hvor mye han kan kreve i menerstatning

Har du vært utsatt for en personskade eller en yrkesskade, kan du ha rett til menerstatning. Folketrygdloven § 13-17 kommer til anvendelse ved yrkesskader, og skadeerstatningsloven § 3-2 ved andre personskader. Her gis en oversikt over hva menerstatning er, hvilke vilkår som må være oppfylt og hvor mye du kan kreve. 


Hva er menerstatning?

Menerstatning er en erstatning for varig og betydelig skade av medisinsk art, og formuleres ofte som erstatning for tapt livsutfoldelse, herunder tort og svie. Formålet er å kompensere skadelidte for tapt livsutfoldelse og livsnytelse som følge av skaden. Dette skiller menerstatning fra andre erstatningstyper, hvor andre erstatningstyper normalt skal erstatte et konkret økonomisk tap. Menerstatning vil dermed kunne komme i tillegg til andre erstatningsposter.

Menerstatning er aktuelt når man har vært utsatt for en personskade. Dette gjelder uansett hva som har vært årsaken til skaden. Både fysiske og psykiske skader og etterfølgende plager kan gi rett til slik erstatning.

«Innføring av menerstatning bygde på en erkjennelse av at penger til en viss grad kan virke som en kompensasjon for et men, selv om penger ikke direkte kan erstatte det gode som er gått tapt. Tanken er at menerstatningen kan brukes til alternative måter å skaffe seg livskvalitet på. Det å slippe å bekymre seg for pengeproblemer, kan dessuten i seg selv forbedre livskvaliteten.» Kilde: Solheim, Stig H. Utmåling av menerstatning i Jussens Venner 05-06/2005 (Volum 40). https://doi.org/10.18261/ISSN1504-3126-2005-05-06-03, s. 316.

Vilkårene for menerstatning

Vilkårene etter skadeerstatningsloven § 3-2 og folketrygdloven § 13-17, er i alt det vesentlige sammenfallende. Etter begge bestemmelsene må tre vilkår være oppfylt. Vilkårene er kumulative, hvilket innebærer at alle må være oppfylt. Skaden må være varig, betydelig og av medisinsk art. At skaden må være av medisinsk art, innebærer at erstatning kun gis ved skade på legeme og helbred. Som nevnt, er både fysiske og psykiske skader omfattet. Det er dermed den medisinske vurderingen av skaden som er avgjørende.

Krav om varighet

Det første vilkåret som må være oppfylt er at skaden må være «varig». Hva gjelder kravet om at skaden må være «varig», er det klart at skaden ikke behøver å være livsvarig. Også langvarige skader kan gi rett til menerstatning. Dommen inntatt i Rt.2003.841 er her klargjørende. Høyesterett fant at lovens ordlyd ikke gir grunnlag for å konkludere med at «varig» utelukkende betyr «livsvarig». Høyesterett slo fast at det må kunne utmåles erstatning for langvarige medisinske skader, i hvertfall når skaden antas å ville få minst en tiårs varighet. For at skaden skal anses som varig, må det altså antas at den vil vare i minst ti år.

Krav om betydelig – invaliditetstabell

Det andre vilkåret som må være oppfylt er at skaden må være «betydelig». Det stilles dermed krav til at skaden er av en viss størrelse og alvorlighetsgrad. Ved vurderingen av skadens betydelighet, tas det utgangspunkt i den medisinske invaliditetstabellen som er fastsatt av Sosial- og helsedepartementet. I denne tabellen er det listet opp en rekke skadefølger og det er fastsatt hvilken medisinsk invaliditetsgrad den aktuelle skaden gir. For skadefølger som ikke er fastsatt i tabellen, fastsettes invaliditetsgraden på grunnlag av en skjønnsmessig sammenligning med skadefølgene som er listet opp i tabellen.

Hovedregelen er at skaden må medføre en medisinsk invaliditet på minst 15% for å anses som betydelig. Medisinsk invaliditet kan forklares som et anslag på den fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelsen som typisk følger av en bestemt skade eller sykdom, og fastsettes på objektivt grunnlag.

Utmåling

Formålet med menerstatning er som nevnt å kompensere for redusert livsutfoldelse som følge av skaden. Dette gir veiledning for hvor mye man kan kreve i erstatning. Det følger av skl. § 3-2 at erstatningen fastsettes under hensyn til menets medisinske art og størrelse og dets betydning for den personlige livsutfoldelse. Det er dermed tale om en skjønnsmessig fastsettelse hvor den medisinske vurderingen av skaden er avgjørende for hvor mye erstatning som kan kreves. Det er presisert at prognoser om forkortet levetid som følge av den ansvarsbetingende hendelsen ikke skal vektlegges ved fastsettelsen av erstatning.

Erstatningsutmålingen er noe forskjellig avhengig av om det er tale om en yrkesskade eller annen personskade. Forarbeidene til skl. § 3-2 gir uttrykk for at det skal tas utgangspunkt i det utmålingssystemet som gjelder for menerstatning ved yrkesskade etter folketrygdloven § 13-17. For yrkesskader er beregningen standardisert. Menerstatning ved både yrkesskader og øvrige skader beregnes normalt med grunnlag i den medisinske invaliditet, vedkommendes alder og folketrygdens grunnbeløp.

Når kan det settes frem krav om menerstatning?

Varig medisinsk invaliditet kan først fastsettes når skadelidte har gjennomgått hensiktsmessig behandling og rehabilitering. Tilstanden må dermed ha stabilisert seg og skadelidte må ha blitt så bra som mulig, før det kan fremsettes krav. Normalt må det ha gått minst 1 år, med mindre det er klart at vilkårene er oppfylt på et tidligere tidspunkt.

Hvem må kravet rettes mot?

Hvem man må rette krav mot, er avhengig av hvilken type skade det er snakk om og i hvilken sammenheng skadelidte har pådratt seg skaden.

Dersom man har vært utsatt for en yrkesskade, søkes menerstatning hos Nav. Ved yrkesskade vil vedkommende også kunne rette krav mot forsikringsselskapet hvor arbeidsgiver har tegnet yrkesskadeforsikring.

Har skadelidte pådratt seg skaden i forbindelse med en trafikkulykke, må krav rettes mot forsikringsselskapet. Er skaden pådratt i forbindelse med en straffbar handling, kan man rette krav mot ansvarspersonen. Dersom ansvarspersonen er ukjent eller ikke kan betale erstatningen, har vedkommende rett til menerstatning fra kontoret for voldsoffererstatning.

Hvordan utbetales menerstatning – engangsbeløp

Menerstatning fra Nav er en livsvarig ytelse som utbetales månedlig. Erstatningen kan imidlertid betales som et engangsbeløp beregnet ut fra betalingstidspunktet. Menerstatning utbetales ellers som et engangsbeløp.

Advokathjelp

Har du vært utsatt for en yrkesskade eller personskade og ønsker å fremsette krav om menerstatning? Vi består med hjelp. Husk at forsikringsselskap normalt plikter å dekke nødvendige utgifter til advokatbistand i slike saker. Ta kontakt med oss for en uforpliktende forhåndsvurdering av din sak. Ta kontakt per telefon eller e-post, eller fyll inn skjemaet nedenfor.

Les om erstatning etter mistet syn her.

Vanlige spørsmål

Hva er menerstatning?

Menerstatning er en erstatning for varig og betydelig skade av medisinsk art. Det er tale om erstatning for tapt livsutfoldelse, og skal kompensere for redusert livskvalitet som følge av en skade.

Hvem kan søke om menerstatning?

Menerstatning er aktuelt når man har vært utsatt for en personskade. Eksempelvis når en yrkesskade eller annen personskade gir en medisinsk invaliditet på minst 15%. Dette gjelder uansett hva som har vært årsaken til skaden, og både fysiske og psykiske skader omfattes.

Hvordan utmåles menerstatning?

Menerstatning ved både yrkesskader og annen personskade beregnes med grunnlag i den medisinske invaliditet, vedkommendes alder og folketrygdens grunnbeløp. Nærmere retningslinjer for utmålingen følger av skadeerstatningsloven § 3-2 og folketrygdloven § 13-17.

Hva menes med medisinsk invaliditetstabell?

Når man skal vurdere skadens betydelighet, tas det utgangspunkt i den medisinske invaliditetstabellen. Tabellen lister opp en rekke skadefølger og fastsetter hvilken medisinsk invaliditetsgrad den aktuelle skaden gir.

Hvordan utbetales menerstatning?

Menerstatning utbetales normalt som et engangsbeløp beregnet ut fra betalingstidspunktet. Ved menerstatning fra Nav etter yrkesskade, utmåles beløpet månedlig, men kan også her utbetales som et engangsbeløp.

Kilder

Hagstrøm, Viggo og Are Stenvik. Erstatningsrett, 2. utg. Oslo, 2019.

Narvland, Runar. Yrkesskade, Oslo, 2021.

Solheim, Stig H. Utmåling av menerstatning i Jussens Venner 05-06/2005 (Volum 40). https://doi.org/10.18261/ISSN1504-3126-2005-05-06-03

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Våre erstatningsadvokater står bak nettstedet Erstatning.no®. Vi holder til i Oslo, men vi bistår til enhver tid hundrevis av personer i hele landet med å kreve erstatning

    Har jeg krav på erstatning?
    Får jeg dekket mine advokatutgifter?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post da vel!