Dersom du er påført skade som følge av en trafikkulykke kan det foreligge krav på oppreisningserstatning. Oppreisning kan kreves i tillegg til andre tapsposter, eksempelvis i tillegg til erstatning for påført og fremtidig inntektstap. Her gis en oversikt over de nærmere vilkårene for oppreisning etter trafikkulykke.
Innhold
Hva er oppreisning?
Oppreisning er en type erstatning som ytes for såkalt tort og svie. Erstatningen tar altså sikte på å dekke ikke-økonomisk tap. Dette innebærer at det for å få tilkjent oppreisning ikke er et vilkår om økonomisk tap, slik det er for eksempelvis erstatning for påført og fremtidig inntektstap.
«Hovedregelen i norsk rett er at bare økonomisk skade erstattes. Erstatning for ikke-økonomisk skade krever særskilt rettsgrunnlag». Kilde: Hagstrøm, Viggo, Are Stenvik. Erstatningsrett, s. 549. Universitetsforlaget, 1. utgave, 2015.
Oppreisningserstatning regulert i skadeserstatningsloven § 3-5 er et slikt særskilt grunnlag. Her fremgår de ulike vilkårene for oppreisning, samt nærmere retningslinjer for utmålingen av erstatningen.
Les mer om erstatning etter trafikkulykke her.
Vilkår for oppreisning
For at det skal foreligge krav på oppreisning må flere vilkår være oppfylt.
Forsett eller grov uaktsomhet
For det første må det være tale om enten forsettlig eller grov uaktsom atferd. Forsettlig atferd er handlinger gjort med vitende å vilje, altså handlinger med hensikt om å påføre en annen skade. Mer aktuelt ved trafikkulykker er riktignok alternativet om grov uaktsomhet. Om grov uaktsomhet er det i Rt-2004-499 avsnitt 32 uttrykt at det må være «utvist en kvalifisert form for uaktsomhet». Videre uttales det at
«en grov uaktsom oppførsel må representere «et markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte», og at det må dreie seg om «en opptreden som er sterkt klanderverdig», hvor vedkommende er «vesentlig mer å klandre enn hvor det er tale om alminnelig uaktsomhet».
Forsett og grov uaktsomhet er alternative vilkår. Det vil si at det er tilstrekkelig å påvise enten forsett eller grov uaktsomhet for at dette første vilkåret skal være oppfylt.
Personskade
For det andre må det være voldt skade på person; det må dreie seg om personskade. Både fysiske og psykiske skader omfattes av skadebegrepet. I Rt-2011-769 avsnitt 23 følger det videre at uttrykket «volde skade» skal oppfattes som en henvisning til det alminnelige erstatningsrettslige årsakskravet. I dette ligger et krav om at det må være den aktuelle trafikkulykken som har påført skadelidte den aktuelle skade som det kreves oppreisning for. Hvorvidt dette vilkåret anses oppfylt må vurderes konkret ut fra omstendighetene i den enkelte sak.
Utmåling og utbetaling av oppreisning
Oppreisning kan kreves i tillegg til erstatning for andre tap. Dette innebærer at det kan kreves både oppreisning og ménerstatning samtidig. Oppreisningen utbetales som en engangssum. Den konkrete utmålingen skal skje skjønnsmessig, jf. § 3-5 første ledd. Erstatningen skal altså fastsettes til det som fremstår rimelig. Her vil særlig handlingens art og omfang samt partenes forhold være av betydning for utmålingen.
Kontakt oss
Har du spørsmål om erstatning, herunder oppreisning, etter trafikkulykke er du velkommen til å ta kontakt med en av våre dyktige advokater. Det koster ingenting å ta kontakt med oss og du forplikter deg heller ikke til videre bistand. Kontakt oss gjerne på telefon, via e-post eller ved å bruke kontaktskjemaet under.
Les om rettshjelpsdekning i erstatningssaker etter trafikkulykke her.
Vanlige spørsmål
Hvilke typetilfeller gir krav på oppreisning ved trafikkulykker?
Det er mange tilfeller som kan gi grunnlag for oppreisning ved trafikkulykker. Et typetilfelle er riktignok påkjørsler i fotgjengerfelt. Men kjøring i høy hastighet, på rødt lys eller i ruspåvirket tilstand kan også nevnes som typetilfeller. Det må riktignok foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfellet.
Hvem har bevisbyrden ved krav på oppreisning som følge av en trafikkulykke?
Det er skadelidte som har bevisbyrden for at den påståtte skaden foreligger og oppstod som følge av forsettlig eller grovt uaktsom atferd fra skadevolder. Det er altså skadelidte, med bistand fra advokat, som må bevise i en eventuell rettssak at vilkårene for oppreisning foreligger.
Mot hvem skal et krav på oppreisning fremsettes?
Et krav på oppreisningserstatning kan først og fremst fremsettes i et sivilt søksmål. Søksmålet kan rette seg enten direkte mot skadevolder, eller mot Kontoret for voldsoffererstatning. Det vil også kunne være mulig å rette et slikt krav mot et forsikringsselskap.
Hvor mye har man krav på i oppreisningserstatning ved trafikkulykker?
Utmålingen av oppreisningserstatningen skal etter skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd fastsettes skjønnsmessig. I dette ligger at det skal foretas en konkret rimelighetsvurdering. Oppreisningssummen skal fastsettes til det som alt i alt fremstår som rimelig. Det er av den grunn ikke mulig å angi eksakt hva man har krav på uten å ha vurdert det konkrete saksforholdet nærmere.
Hvordan utbetales oppreisningserstatning?
Oppreisningserstatning utbetales som en engangssum. Utmålingen beror som nevnt ovenfor på en konkret vurdering av omstendighetene i den enkelte sak. Hvem som plikter å utbetale erstatningen avhenger i sin tur av hvem kravet på oppreisning fremsettes mot.
Kilder
Hagstrøm, Viggo, Are Stenvik. Erstatningsrett, s. 549. Universitetsforlaget, 1. utgave, 2015.
Nygaard, Nils. Trafikkulykke som årsak til psykisk sjukdom. Lov og rett, 2001 (8), s. 435-450).
https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/57912/215.pdf?sequence=7&isAllowed=y
