I de tilfeller der du har blitt utsatt for en ulykke mens du er på jobb, kan du ha krav på erstatning under yrkesskadeforsikringen. Det samme gjelder hvis du har blitt påført en yrkessykdom. Har skadevolder opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig vil du derimot kunne kreve erstatning for ikke-økonomisk tap, herunder oppreisningserstatning.
Innhold
Hva er en yrkesskade
«Med yrkesskade mener vi personskade, sykdom eller dødsfall som følge av en arbeidsulykke. En sykdom kan også godkjennes som yrkessykdom, hvis den er en følge av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet og er en av sykdommene som er nevnt i forskrift om yrkessykdommer». Kilde: NAV
Du kan lese mer om yrkesskade her.
Yrkesskadeforsikring
Alle arbeidsgivere plikter å tegne en yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Forsikringen kommer til anvendelse selv der ingen er å bebreide eller har utvist skyld.
Arbeidsgivers plikter
En arbeidsgiver har en plikt til å ivareta helse, miljø og sikkerhet (HMS) på arbeidsplassen både for sine ansatte og eventuelle andre innleide oppdragstakere. Arbeidsmiljøloven er tydelig på at forsømmelse av HMS-reglene er straffbart, og dersom det er særlige grove brudd på HMS-reglene vil du som skadelidt kunne kreve oppreisningserstatning.
Oppreisningserstatning
Oppreisningserstatning er erstatning for ikke-økonomisk tap og kalles også for erstatning for tort og svie. Oppreisnings der altså gis selv om det ikke foreligger et økonomisk tap og selv om det ikke er snakk om en varig skade.
For å kunne kreve oppreisningserstatning er det en forutsetning at skadevolder har opptrådt uaktsomt eller forsettlig. Oppreisning kan derfor bare kreves direkte fra skadevolder og ikke fra yrkesskadeforsikringen. I noen tilfeller vil du likevel kunne kreve oppreisningserstatning direkte fra arbeidsgiver. Dette vil være aktuelt i de tilfellene der det er arbeidsgiver som har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig. Et typisk eksempel er der arbeidsgiver har handlet grovt i strid med sikkerhetsforskrifter eller liknende.
Hvor mye kan man få i oppreisning?
Oppreisningserstatning er i de aller fleste tilfeller ikke standardisert. Det er retten som vil vurdere hver enkelt sak individuelt og utregne beløpet skjønnsmessig ut fra de fakta i saken. Sentrale momenter i vurderingen vil være handlingens grovhet, arten av krenkelsen og fornærmedes skader. Normalt vil beløpet ligge på om lag 20.000-150.00 kr. I de aller mest alvorlige sakene vil retten kunne fastsette en høyere sum.
Ta kontakt med en av våre advokater for juridisk bistand
Har du blitt utsatt for en yrkesskade og ønsker å kreve oppreisning? Er du usikker på hvem kravet skal rettes mot, eller hvor mye kan kreve i oppreisningserstatning? Våre advokater er klare for å bistå deg. Advokatene kan enten nås direkte på telefon eller e-post. Dersom du ønsker at vi skal ta kontakt med deg kan du fylle ut skjema under.
Les også om idrettsskade som yrkesskade her.
Vanlige spørsmål
Hva er en yrkesskade?
NAV definerer en yrkesskade som en personskade, sykdom eller dødsfall som følge av en arbeidsulykke.
Hva er oppreisningserstatning?
Oppreisningserstatning kalles også for erstatning for tort og svie, og kategoriseres som erstatning for ikke-økonomisk tap. For å kunne kreve oppreisningserstatning er det en forutsetning at skadevolder har opptrådt uaktsomt eller forsettlig.
Må jeg benytte et advokat for å fremme et erstatningskrav?
Det er ikke et krav at du må benytte deg av en advokat, men det vil være gunstig slik at du får det fremsatt et korrekt krav. I tillegg kan det ofte være svært belastende å stå imot et forsikringsselskap og saken kan ofte ta svært lang tid. En advokat vil kunne hjelpe deg slik at din rettigheter og rettssikkerhet blir ivaretatt på best mulig måte.
Hva skjer i de tilfeller der arbeidsgiver ikke har yrkesskadeforsikring?
I de tilfellene der du krever oppreisningserstatning vil ikke ikke arbeidsgivers mangel på yrkesskadeforsikring ha noe betydning i og med at kravet skal rettes direkte mot skadevolder.
Kilder
Lødrup, Peter. Lærebok i erstatningsrett. 6. utgave med bistand fra Morten Kjelland. Gyldendal, 2012.
Yrkesskade og yrkessykdom – nav.no
