Lurer du på om du har et krav på krav på oppreisningserstatning. Her gis en oversikt over vilkårene for oppreisningserstatning og erstatningsutmålingen.
Innhold
Hva er oppreisningserstatning
Oppreisningserstatning omtales gjerne som erstatning for tort og svie. Kort forklart kan skadevolder pålegges å betale erstatning for påført tort og svie, og skadelidte vil kunne tilkjennes erstatning for den krenkelse eller skade som har funnet sted. Det kreves ikke at skadelidte er påført et økonomisk tap og det er ikke krav om at det foreligger en varig skade. Oppreisningserstatning skal dermed kompensere for ikke-økonomisk tap, herunder tap som ikke kan måles i penger. Dette skiller oppreisningserstatning fra andre erstatningstyper, hvor andre erstatningstyper normalt skal erstatte et konkret økonomisk tap. Oppreisningserstatning kan dermed komme i tillegg til andre erstatningsposter.
Det er flere hensyn som begrunner oppreisningserstatning. Et første hovedhensyn er at oppreisning skal ha en pønal effekt, herunder at oppreisning skal virke som en straff mot skadevolder. Det andre grunnleggende hensynet er prevensjonshensynet. I likhet med erstatningsansvar generelt, skal oppreisningserstatning ha en preventiv effekt. Det tredje hovedhensynet er kompensasjonshensynet, hvorav oppreisning skal bidra til å gi skadelidte en økonomisk kompensasjon for den fysiske eller psykiske krenkelsen vedkommende har vært utsatt for. Endelig skal oppreisningserstatning gi uttrykk for samfunnets misnøye med den skadevoldende hendelsen.
Når har du krav på oppreisningserstatning
Retten til oppreisningserstatning ved personskade og integritetskrenkelsen er forankret i skadeerstatningsloven § 3-5. Det heter her at;
«Den som forsettlig eller grovt aktløst har
a) voldt skade på person eller
b) tilføyd krenking eller utvist mislig atferd som nevnt i § 3-3
kan – uansett om det ytes menerstatning eller § 3-2 eller standardisert erstatning etter § 3-2a – pålegges å betale den fornærmede en slik engangssum som retten finner rimelig til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art».
Ansvarssubjekt og skyldkrav
Bestemmelsens ordlyd oppstiller særskilte krav til ansvarsgrunnlaget. Begrepene «forsettlig» og «grovt aktløst» indikerer at skadevolder må ha utvist kvalifisert skyld ved å ha handlet forsettlig eller grovt uaktsomt. Av dette følger det at det kun er de mer graverende forhold som gir rett til oppreisningserstatning. Skyldkravet knytter seg til selve atferden som skadevolderen har utvist. Mer generelt må skadevolder omfattes av den relevante kretsen av ansvarssubjekter, jf. ordlyden i «den som». Dette innebærer at oppreisningskravet i utgangspunktet må fremmes mot skadevolderen personlig.
Personskade eller likestilt skade og vernet personkrets
I tillegg må skadevolder enten ha påført skadelidte en personskade, krenking eller begått en straffbar handling som nevnt i skadeerstatningsloven § 3-3. Dersom skadelidte har blitt utsatt for en straffbar handling som ikke omfattes av § 3-3, må handlingen ha medført en personskade for at skadelidte skal ha et oppreisningskrav. Etter regelen i bokstav a, må skadelidte kunne påvise en konkret skade, mens dette ikke kreves etter bokstav b. Oppreisning er betinget av at skadelidte omfattes av den vernede personkretsen i bestemmelsen. Kretsen av krenkede etter bestemmelsen er den direkte skadelidte, jf. «den fornærmede», og en nærmere bestemt krets av tredjemenn angitt i andre ledd.
Årsakskrav
Gjennom uttrykkene «voldt skade» oppstiller bestemmelsen et årsakskrav. I Rt.2014.1134 (Innflytningsfest i Askim) slo Høyesterett fast at årsakskravet skal tolkes på samme måte som det alminnelige årsakskravet i erstatningsretten. Det ble her uttalt at årsakskravet mellom en handling eller unnlatelse og en skade er vanligvis oppfylt dersom skaden ikke ville ha skjedd om handlingen eller unnlatelsen tenkes borte. Handlingen eller unnlatelsen må altså være en «nødvendig betingelse» for at skaden inntrer. Det er videre et vilkår for ansvar at årsakssammenhengen er adekvat, herunder at skadefølge ikke må fremstå som en for fjern og avledet følge av handlingen til at det er naturlig å knytte ansvar til den.
«For at den påståtte skadevoldende handling (eller unnlatelse) skal anses som årsak, må handlingen (eller unnlatelsen) være en nødvendig betingelse for skaden». Kilde: Professor dr. juris Morten Kjelland, Årsakssammenheng og bevis i personsskadeerstatningsretten.
Vurderingstemaet er dermed om skadevolderens forsettlige eller grovt uaktsomme handling var en nødvendig betingelse for å fremkalle den påførte tort og svie.
Trykk her for å lese mer om årsakssammenheng.
Erstatningsutmålingen
Oppreisningserstatning utmåles normalt etter en skjønnsmessig vurdering, hvor man vurderer handlingens grovhet og hvor skadet fornærmede er. I visse tilfeller er erstatningsutmålingen i stor grad normert. Det er derfor hensiktsmessig å skille mellom de tilfeller hvor det foretas en skjønnsmessig erstatningsutmåling og hvor oppreisningserstatningen er normert.
Skjønnsmessig erstatningsutmåling
Etter bestemmelsens ordlyd beror det på domstolens skjønn om det skal tilkjennes oppreisningserstatning, og i tilfelle hvor mye, når vilkårene er oppfylt, jf. begrepet «kan». Det følger imidlertid av nyere rettspraksis at bestemmelsen i stor grad tolkes slik at skadelidte har krav på oppreisningserstatning hvis vilkårene i skadeerstatningsloven § 3-5 er oppfylt. Oppreisningserstatningen skal da fastsettes ut fra hva «retten finner rimelig». Bestemmelsen gir anvisning på en individuell utmåling, basert på en skjønnsmessig vurdering.
Relevante skjønnsmomenter er blant annet krenkelsens karakter, partenes forhold og krenkelsens objektive side. Det er naturlig at grovere krenkelser tilsier høyere oppreisningserstatning enn mindre grove krenkelser. Hvilken grad av skyld som er utvist, utover skyldkravet, spiller også en stor rolle i rimelighetsvurderingen, hvorav større skyldgrad taler for høyere oppreisning. Det legges også vekt på skadelidtes opplevelse av krenkelsen og krenkelsens skadevirkninger. Endelig kan det legges vekt på partenes økonomiske forhold. Har skadevolder særlig god økonomi, er det et argument for et høyere oppreisningsbeløp enn hvor skadevolder har dårlig økonomi.
Normert oppreisningserstatning
Det er klart at praktisering av skjønnsmessige utmålingsregler åpner for en omfattende prosess. Det er dermed hensiktsmessig at oppreisningserstatningen i visse tilfeller er normert. Normert oppreisningserstatning er hensiktsmessig ved slike praktisk viktige krenkelser. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at normeringsbeløpet ikke er bindende for retten, og gir kun et beløpsmessig utgangspunkt for utmålingen av oppreisningserstatning. Dette betyr at oppreisning kan settes høyere eller lavere enn normeringsbeløpet, men det skal normalt mye til. Avvik fra normalbeløpet er forbeholdt de mer graverende tilfeller, hvor det foreligger særlige grunner for et høyere beløp.
Trykk her for å lese mer om normert oppreisningserstatning ved voldtekt.
I vurderingen av om det foreligger særlige grunner for å fravike normalbeløpet, vil de skjønnsmomentene som er påpekt overfor ha betydning. I tilfeller hvor oppreisning er normert, vil disse skjønnsmomentene ha en sekundær karakter, og da som momenter i en vurdering av om det skal foretas avvik fra normalbeløpet.
Advokathjelp
Dersom du har blitt utsatt for en personskade eller annen krenkelse, bør du undersøke om du kan ha rett til oppreisningserstatning. Våre erfarne advokater kan gi deg gode råd. Vi kan hjelpe med en uforpliktende forhåndsvurdering av din sak. Ta kontakt per telefon eller e-post, eller fyll inn kontaktskjemaet nedenfor.
Det er viktig å være oppmerksom på at man ved voldshendelser kan ha krav på fri rettshjelp for å fremme erstatningskravet. Ved grovere krenkelser kan du også kreve bistandsadvokat.
Vanlige spørsmål
Hva er oppreisningserstatning?
Oppreisningserstatning er en type erstatning for tort og svie av ikke-økonomisk art. Det vil si at skadelidte må ha vært utsatt for en skade eller en krenkelse, men det kreves ikke at man påføres et økonomisk tap.
Hvordan utmåles oppreisningserstatning?
Oppreisningserstatning utmåles i all hovedsak etter en skjønnsmessig vurdering. I den skjønnsmessige vurderingen vil retten vurdere både handlingens grovhet, krenkelsens art og skadelidtes skader. I visse tilfeller er erstatningsutmålingen i stor grad normert, slik som for eksempel i voldtektssaker.
Hva er vilkårene for oppreisningserstatning?
Vilkårene for oppreisningserstatning følger av skadeerstatningsloven § 3-5. Bestemmelsen oppstiller to alternative hovedvilkår, og det er tilstrekkelig at et av vilkårene er oppfylt. Det første vilkåret er at skadevolder grovt uaktsomt eller forsettlig har påført skadelidte en personskade. Det andre vilkåret er at skadevolder grovt uaktsomt eller forsettlig har overtrådt et straffebud som nevnt i skadeerstatningsloven § 3-3.
Hvilket årsakskrav gjelder ved oppreisningserstatning?
Skadeerstatningsloven § 3-5 oppstiller et årsakskrav gjennom formuleringen ¨voldt skade¨. Det følger av Høyesterettspraksis at årsakskravet skal tolkes på samme måte som det alminnelige årsakskravet i erstatningsretten. Vurderingstemaet er da om skaden ikke ville ha skjedd dersom handlingen tenkes borte. Dermed må handlingen ha vært en nødvendig betingelse for at skaden inntrer.
Kilder
Professor dr. juris Morten Kjelland, Årsakssammenheng og bevis i personskade-
erstatningsretten.
