Hvis du opplever behandlingssvikt i helsevesenet som resulterer i en skade, har du rett på pasientskadeerstatning. Pasientskadeerstatningen skal dekke hele ditt økonomiske tap som følge av behandlingssvikten.
Innhold
Hva er pasientskadeerstatning?
Pasientskadeerstatning er erstatning for skade og/eller behandlingssvikt som blir påført i helsevesenet. Denne typen erstatning må avgrenses mot legemiddelskade, som er en personskade voldt av innholdet i et legemiddel. Ved en pasientskade er det altså svikten ved ytelsen av helsehjelpen som har ledet til en skade, ikke selve legemiddelet.
Pasientskadeerstatningen utmåles etter bestemmelser i pasientskadeloven. Det er NPE (Norsk Pasientskadeerstatning), et statlig forvaltningsorgan underlagt Helsedepartementet, som behandler erstatningskrav fra pasienter som har fått en påstått skade og/eller behandlingssvikt, uavhengig av om skaden og/eller behandlingssvikten ble påført i offentlig eller privat sektor. Saksbehandlingen i NPE er gratis.
Les også vårt innlegg om medhold hos Norsk Pasientskadeerstatning.
Nærmere om pasientskadeloven
Retten til pasientskadeerstatning reguleres av pasientskadeloven.
«Pasientskadeloven statuerer et generelt ansvar for pasientskader, uavhengig av om de skyldes menneskelige feil, feil ved utstyr, bruk av legemidler eller annet.» Kilde Hagstrøm, Viggo og Are Stenvik. Erstatningsrett, 2. utg. Oslo, 2019, s. 359.
Den sentrale bestemmelsen for vurderingen av om en pasient har krav på erstatning er lovens § 2:
§ 2. Erstatning for pasientskade
Pasienten og andre som har lidt tap på grunn av pasientskade, har krav på erstatning når skaden skyldes
a) svikt ved ytelsen av helsehjelp, selv om ingen kan lastes,
b) teknisk svikt ved apparat, redskap eller annet utstyr som er brukt ved ytelsen av helsehjelp,
c) smitte eller infeksjon, når dette ikke i hovedsak skyldes pasientens tilstand eller sykdom,
d) vaksinasjon, eller
e) forhold som medfører ansvar for helse- og omsorgstjenesten eller helsepersonell etter alminnelige erstatningsregler.Det skal tas hensyn til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten på skadetidspunktet, er tilsidesatt. Utilstrekkelige ressurser skal ikke medføre ansvar dersom ressursfordelingen har vært forsvarlig og virksomheten i alminnelighet holder en forsvarlig standard.
Selv om det ikke foreligger grunnlag for erstatningsansvar etter første og annet ledd, kan det unntaksvis ytes erstatning når det har skjedd en pasientskade som er særlig stor eller særlig uventet, og som ikke kan anses som utslag av en risiko som pasienten må akseptere. Det skal legges vekt på om det er gitt tilstrekkelig informasjon på forhånd.
Kongen kan bestemme at erstatningskrav i henhold til konvensjoner som Norge er forpliktet av, skal behandles som krav etter denne loven.
Grunnlagene for pasientskadeerstatning
De ulike grunnlagene for pasientskadeerstatning følger av bestemmelsens første ledd bokstavene a-e. Etter bestemmelsens andre ledd skal det i vurderingen av om det foreligger et erstatningskrav «tas hensyn til de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten».
Svikt ved ytelsen av helsehjelp
Det grunnlaget som kommer mest til anvendelse i praksis finnes i bokstav a, som omhandler «svikt ved ytelsen av helsehjelp, selv om ingen kan lastes». Bestemmelsen må leses i sammenheng med andre ledd. Det må følgelig foreligge adferd fra den/de som yter helsehjelp som avviker fra den normalforventningen som den skadelidte pasienten kan ha til virksomheten. Med andre ord må det ha skjedd noe som ikke burde ha skjedd, vurdert etter de gjeldende faglige normene.
Faglighetsnormen etter andre ledd er relativisert, i den forstand at den vil variere etter tid, sted og situasjon som helsehjelpen ytes i. Kravene for å få erstattet en pasientskade blir større hvis en tilfeldig lege yter førstehjelp i skiløypen, enn dersom samme lege yter helsehjelp som ledd i planlagt behandling på sykehus.
Teknisk svikt
Grunnlag for pasientskadeerstatning vil også foreligge ved teknisk svikt ved apparater, redskap eller annet utstyr som er brukt ved ytelsen av helsehjelp. Teknisk svikt aksepteres ikke, og pasienten skal kunne forvente at slik svikt ikke finner sted.
Mangel på ressurser kan heller ikke gi grunnlag for å benytte teknisk utstyr som er så mangelfullt at det kan volde skade på pasienter.
Smitte eller infeksjon
Pasienten vil ha krav på pasientskadeerstatning hvis han får smitte eller infeksjon i forbindelse med helsehjelpen, som ikke i hovedsak skyldes hans tilstand eller sykdom. Dette kan for eksempel skyldes dårlig desinfisert utstyr, eller plassering av pasienter i samme område som noen med smittsom sykdom.
Hvis pasienten er utsatt for smitte eller infeksjon på grunn av egen tilstand eller sykdom, vil han ikke ha krav på pasientskadeerstatning. Det hører følgelig en egenrisiko med for eksempel nedsatt immunitet. Dette gjelder likevel ikke hvis den som yter helsehjelp ikke forholder seg adekvat til immunitetsnedsettelsen, og pasienten får smitte eller infeksjon som følge av dette. I slike tilfeller vil ansvarsgrunnlaget i bokstav a komme til anvendelse.
Vaksinasjon
Skader som skyldes vaksiner kan også kreves erstattet med grunnlag i produktansvarsloven, dersom det er selve vaksinen som er skadeårsak. Bestemmelsen i pasientskadeloven tar særlig sikte på situasjoner hvor vaksinen gir upåregnelige skadevirkninger.
Nylig fikk tre erstatningssøkere innvilget erstatning hos NPE på grunn av alvorlige bivirkninger etter AstraZeneca-vaksinen i forbindelse med vaksinasjonsprogrammet mot Covid-19. Vaksinen ble senere tatt ut av vaksinasjonsprogrammet på grunn av flere rapporterte tilfeller med alvorlig blodpropp, lave blodplater og blødninger. Bivirkningene ble knyttet til vaksinen. En av de tre som fikk medhold i NPE døde i mars 2021. De to som overlevde fikk tilsvarende bivirkninger, og er fremdeles usikre på hvor lenge vaksineskadene kommer til å vare.
Les også vårt innlegg om erstatning etter koronavaksinen.
Vilkårene for pasientskadeerstatning
For at du skal kunne ha rett til erstatning må tre hovedvilkår være oppfylt. Det må foreligge et ansvarsgrunnlag, et økonomisk tap, og en årsakssammenheng mellom behandlingssvikten og det økonomiske tapet.
Ansvarsgrunnlag
Med ansvarsgrunnlag menes hvilke situasjoner som gir grunnlag for å kreve erstatning. Hvilke ansvarsgrunnlag som kan være aktuelle, følger av pasientskadeloven § 2 første ledd. Det vil først og fremst være behandlingssvikt, som for eksempel at fysioterapeuten forverrer en eksisterende skade, eller en feilaktig utført operasjon. Det kan også være teknisk svikt ved apparater eller annet utstyr, eller en sykehusinfeksjon etter innleggelse.
Ansvarsgrunnlag vil også foreligge i tilfeller hvor skaden skyldes forhold som medfører ansvar for helse- og omsorgstjenesten eller helsepersonell etter alminnelige erstatningsregler.
Økonomisk tap
Videre kreves det i utgangspunktet at pasienten har lidt et økonomisk tap som følge av behandlingssvikten. Tapet må som hovedregel være på minst kr 10 000 for å gi rett til erstatning fra NPE. Erstatningskrav for økonomisk tap på mindre enn kr 10 000 kan fremmes direkte for det behandlingsstedet hvor du fikk helsehjelpen.
Pasientskadeerstatningen har som formål å dekke de ekstra utgiftene som pasienten får som følge av skaden etter behandlingssvikten. Det økonomiske tapet kan bestå i utgifter til legebehandling, medisiner, transport og liknende.
I enkelte tilfeller kan du ha rett på erstatning selv om du ikke har lidt noe økonomisk tap. Slik erstatning kalles for menerstatning, og er ment å kompensere for tap av livsutfoldelse. Dette gjelder hvis du har fått en varig og betydelig skade etter behandlingen. Skaden må antas å vare i minst 10 år, og en medisinsk invaliditet på minst 15 prosent.
Årsakssammenheng – pasientskade som medfører et økonomisk tap
Det følger av pasientskadeloven § 1 at en skade som har skjedd i helsetjenesten regnes som en pasientskade hvis den «er voldt under veiledning, undersøkelse, diagnostisering, behandling, ekspedisjon av legemidler fra apotek, pleie, vaksinasjon, prøvetaking, analyse av prøver, røntgen, forebygging av helseskader, medisinsk forsøksvirksomhet samt donasjon av organer, blod og vev». Dette innebærer at det kan oppstå en pasientskade på mange ulike stadier i behandlingsforløpet. Skaden kan skyldes at en kreftsvulst blir oppdaget for sent fordi nødvendige undersøkelser ikke ble gjort tidligere, eller den kan oppstå under eller etter en operasjon.
Både direkte og indirekte, fysiske og psykiske skader kan kreves erstattet. Hvis skaden oppstår som følge av sykdommen som man behandles for, vil det ikke være grunnlag for å kreve pasientskadeerstatning.
Unntaksvis kan det være aktuelt med pasientskadeerstatning også for skader som ikke skyldes behandlingssvikt. Du kan lese mer om vilkårene for dette nedenfor.
Kravet må ikke være foreldet
For å ha rett på pasientskadeerstatning, er det også et vilkår at kravet ikke må være foreldet. Hvis kravet er foreldet, regnes det for å være for gammelt, og du vil miste retten til erstatning uansett om kravet i utgangspunktet kunne ha ført frem.
Fristen for å fremsette erstatningskrav til NPE er på 3 år fra det tidspunktet du får nødvendig kunnskap om skaden og hvem som er ansvarlig. Kravet kan likevel ikke fremsettes senere enn 20 år fra du fikk behandlingen. Dette gjelder uansett om du ikke har fått kunnskap om skaden eller den ansvarlige tidligere.
Hvis du opplever at du har fått en skade etter behandling i helsevesenet, er det lurt å fremsette erstatningskravet med en gang skaden blir oppdaget. Det vil da være lettere å dokumentere at skaden faktisk skyldes behandlingen.
Rett på pasientskadeerstatning uten behandlingssvikt?
Du kan også ha rett på pasientskadeerstatning selv om det ikke foreligger noen behandlingssvikt fra helsevesenets side. Det kan unntaksvis ytes erstatning, selv om det ikke er grunnlag for erstatningsansvar etter pasientskadeloven § 2 første og andre ledd, når det har skjedd en pasientskade som er særlig stor eller særlig uventet, og som ikke kan anses som utslag av en risiko som pasienten må akseptere. Dette følger av bestemmelsens tredje ledd.
Adgangen til å få tilkjent slik erstatning er begrenset. Bestemmelsen er ment å være en snever unntaksregel, og et sikkerhetsnett for de virkelig alvorlige tilfellene.
Pasientskadeerstatning vil følgelig kunne tilkjennes selv om behandlingen i utgangspunktet ble gitt i henhold til kravene til alminnelig god faglig standard. Behandlingen kan ha vært faglig korrekt, men likevel medført en skade. Loven krever at skaden er særlig stor eller særlig uventet, og som ikke kan anses som utslag av den risiko som pasienten må akseptere.
Vurderingstemaet
Det sentrale vurderingstemaet vil være om risikoen er uakseptabel, sett i sammenheng med viktigheten av inngrepet, skadehyppigheten og skadens omfang. Hvis det er et misforhold mellom den oppståtte skaden og behandlingen som ble gitt, vil det kunne gi rett på erstatning etter unntaksbestemmelsen. Høyesterett har imidlertid i flere saker lagt til grunn at hvis sykdommen som pasienten behandles for er dødelig eller har dårlige prognoser, skal det i utgangspunktet ikke anses som et misforhold hvis risikoen ved behandlingen realiseres. For eksempel vil alvorlige senskader etter en kreftbehandling mot en meget farlig kreftform med dårlig prognose være en risiko som pasienten må akseptere.
Hvilke tapsposter kan pasientskadeerstatningen dekke?
Menerstatning
Du kan ha rett på menerstatning hvis behandlingssvikten medfører en varig og betydelig medisinsk skade. Dette gjelder uavhengig av om du har lidt noe økonomisk tap som følge av behandlingssvikten.
Menerstatning forutsetter en medisinsk invaliditet på minst 15 prosent. En høyere grad av medisinsk invaliditet tilsier at menerstatningen bør være høyere. Alder vil også være et viktig moment ved utmåling av menerstatning, ettersom unge mennesker må leve lenger med skadene.
Graden av invaliditet beregnes ut fra en invaliditetstabell, hvor de ulike skadene er gitt ulik invaliditetsprosent.
Inntektstap
Videre kan du ha rett på erstatning for påført og fremtidig inntektstap. Hvis du går ned i eller mister inntekt som følge av behandlingssvikten, har du krav på å få denne erstattet. Dette gjelder om du blir helt eller delvis ufør, om du må bytte arbeid eller gå ned i stillingsprosent.
Erstatning for inntektstap har som formål å stille deg økonomisk som om behandlingssvikten aldri hadde funnet sted. Erstatningen beregnes ved å sammenlikne din inntekt før skaden med din inntekt etter skaden.
Ekstrautgifter
Du kan også kreve erstattet andre faktiske utgifter som du har fått som følge av behandlingssvikten. Dette kan for eksempel være utgifter til medisiner eller behandling hos lege eller terapeut. Også utgifter til for eksempel transportutgifter og spesialtilpasset utstyr kan kreves erstattet.
Dersom skaden er vesentlig, kan det være behov for å tilpasse boligen ved å bygge om eller installere tekniske hjelpemidler. Du trenger kanskje også profesjonell pleiehjelp. Også slike utgifter kan kreves erstattet.
Hvor mye kan jeg få i pasientskadeerstatning?
Det er ikke mulig å fastslå et konkret erstatningsbeløp ved behandlingssvikt i helsevesenet. Dette skyldes at hver sak vurderes konkret, og det vil være individuelle variasjoner i hvilke poster som kreves erstattet.
Ved de mindre pasientskadene kan erstatningssummene for eksempel være på mellom kr 10 000 og 20 000. I de mer alvorlige sakene kan erstatningssummen fort komme opp i flere millioner kroner. Det kan derfor være lurt med advokatbistand, slik at du er sikker på at erstatningskravet dekker alle de ulike postene som du kan kreve erstattet.
Skjema for søknad om pasientskadeerstatning
Skjema for søknad om pasientskadeerstatning finner du på NPE sine hjemmesider her.
Advokathjelp
Ønsker du å søke om pasientskadeerstatning, og trenger bistand? Eller har du spørsmål om erstatningskravet ditt? Saker om pasientskadeerstatning kan reise mange kompliserte medisinske og juridiske spørsmål. Det kan derfor være lurt med advokatbistand, slik at du er trygg på at kravet ditt blir fremmet riktig. Hvis skaden din blir ansett for å være en pasientskade, vil NPE dekke dine utgifter til juridisk bistand. Enkelte forsikringer har også rettshjelpsforsikring som dekker deler av utgiftene til advokat. Ta gjerne kontakt med oss på telefon, e-post eller gjennom skjemaet under for en uforpliktende og gratis vurdering av din sak.
Les også om erstatning etter operasjon.
Vanlige spørsmål
Kan jeg få pasientskadeerstatning selv om jeg fikk behandling i en privat institusjon?
Ja, du har rett på pasientskadeerstatning uavhengig av om skaden din skyldes behandlingssvikt i offentlig eller privat sektor.
Hva er vilkårene for å få tilkjent pasientskadeerstatning?
Grunnvilkårene for pasientskadeerstatning er at det må være et ansvarsgrunnlag, et økonomisk tap og årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og tapet. Det er videre også en forutsetning at kravet ikke er foreldet.
Hvor stor må skaden være før jeg kan søke om pasientskadeerstatning?
For å bli tilkjent erstatning fra NPE, må det økonomiske tapet være på over kr 10 000. Hvis ditt tap tilsvarer en mindre sum enn dette, kan du fremme erstatningskrav direkte for behandlingsstedet.
Når foreldes et krav om pasientskadeerstatning?
Fristen for å fremsette erstatningskrav til NPE er på 3 år fra det tidspunktet du får nødvendig kunnskap om skaden og hvem som er ansvarlig. Kravet foreldes etter dette, og uansett 20 år etter at behandlingen ble utført.
Kan jeg ha rett på pasientskadeerstatning selv om skaden ikke skyldes behandlingssvikt?
Ja, hvis skaden er særlig stor eller særlig uventet, og ikke kan anses som utslag av en risiko som du må akseptere.
Hva kan jeg kreve erstattet ved søknad om pasientskadeerstatning?
Du kan kreve erstatning for påført og fremtidig inntektstap, samt for øvrige ekstrautgifter som du har fått som følge av pasientskaden. Hvis behandlingssvikten medfører en varig og betydelig medisinsk skade, kan du også ha rett på menerstatning.
Kilder
Hagstrøm, Viggo og Are Stenvik. Erstatningsrett, 2. utg. Oslo, 2019.
Syse, Aslak, Morten Kjelland og Rolf Gunnar Jørstad. Pasientskaderett: Pasientskadeloven med kommentarer og utvalgte emner, 1. utgave, Oslo, 2011.
https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/18595/169_JUS399_V18.pdf?sequence=1&isAllowed=y
