Voldsoffererstatning etter psykisk vold

En deprimert jente som sitter med lukkede øyne etter å ha blitt utsatt for psykisk vold

Voldsoffererstatning kan tilkjennes ved både fysisk og psykisk vold. Adgangen til å kreve voldsoffererstatning i ulike tilfeller er regulert i voldsoffererstatningsloven. Her kan du lese mer om vilkårene for voldsoffererstatning ved psykisk vold, samt de ulike tapspostene det kan kreves erstatning for.


Hva er voldsoffererstatning?

Voldsoffererstatning er en særskilt type erstatning som ytes til individer som er blitt utsatt for voldshendelser og blir påført en personskade som følge av dette. Erstatningen utbetales av Kontoret for voldsoffererstatning. Fysisk og psykisk skade er likestilt. Dette innebærer at man som skadelidt vil kunne kreve voldsofferstatning for psykiske skader på lik linje som for fysiske skader.

Voldsoffererstatning er regulert i voldsoffererstatningsloven (voerstl.). Loven inneholder bestemmelser både om i hvilke tilfeller voldsoffererstatning er aktuelt og hva som er vilkårene for voldsoffererstatning. I tillegg angir den de ulike typene erstatning man vil kunne ha krav på som følge av påført psykisk vold.

Når det gjelder ansvarsgrunnlag følger det av artikkelen til Hilde Goflebakke at

» [m]ens ansvarsgrunnlaget etter alminnelig erstatningsrett normalt er culpa eller objektivt ansvar, er ansvarsgrunnlaget etter voldsoffererstatningsordningen at skadelidte har vært utsatt for en handling som nevnt i voerstl. § 1 første ledd.» Kilde: Goflebakke, Hilde. Voldoffererstatning til barn etter familievold – særlig om oppreisningserstatning. Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett. 02/2016 (Volum 13).

Dette innebærer at skadelidt må ha vært utsatt for «en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten» eller barnet må ha «opplevd vold mo en nærstående person, og dette er egnet til å skade barnets trygghet og tillit».

«Det barnet er vitne til vold, vil personskaden normalt være av psykisk karakter, mens der barnet (også) direkte utsettes for vold, vil skaden også kunne være av fysisk karakter.» Kilde: Goflebakke, Hilde. Voldoffererstatning til barn etter familievold – særlig om oppreisningserstatning. Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett. 02/2016 (Volum 13).

Vilkårene for voldsoffererstatning

Man sier gjerne at det er fire inngangsvilkår som må være oppfylt for at det skal foreligge grunnlag for voldsoffererstatning:

  1. Politianmeldelse
  2. Erstatningskravet må kreves inntatt som en del av straffesaken
  3. Forholdet må være klart sannsynliggjort
  4. Personskaden (fysisk eller psykisk) må være påført som følge av den straffbare handlingen (kravet til årsakssammenheng).

Politianmeldelse

Vilkåret om politianmeldelse fremgår av voldsoffererstatningsloven § 3 tredje ledd første punktum. Unntak fra dette vilkåret om at den straffbare handlingen må være anmeldt til politiet vil kun gjøres i «særlige tilfeller». Dette unntaksvilkåret praktiseres strengt. Det gjøres eksempelvis ikke unntak fra anmeldelsesvilkåret der anmeldelse ikke har skjedd på grunn av helsemessige årsaker eller fordi man frykter represalier. Selv i slike tilfeller kreves det at hendelsen er politianmeldt. Vi oppfordrer dermed sterkt til å politianmelde det straffbare forholdet.

Erstatningskravet må inntas som en del av straffesaken

Videre må man som skadelidt kreve at erstatningskravet skal tas med i en eventuell straffesak mot skadevolder, jf. § 3 tredje ledd annet punktum. Også her gjøres det unntak kun i «særlige tilfeller». Vilkåret vil for øvrig være oppfylt ved at man i politiavhør, når politiet spør om man ønsker å ta erstatningskravet med i straffesaken, svarer bekreftende på dette.

Kravet til klar sannsynlighetsovervekt

For det tredje må det foreligge «klar sannsynlighetsovervekt» for at den straffbare handling som påstås å ha funnet sted, faktisk har skjedd. Dette følger av § 3 fjerde ledd. Etter bestemmelsens ordlyd må det foreligge kvalifisert grad av sannsynlighetsovervekt. På den ene siden kreves det altså ikke at man er klart sikker. På den andre siden er det ikke tilstrekkelig at man bare har vage holdepunkter for at den straffbare handling har skjedd. Praksis henviser til at terskelen skal forstås slik at det må foreligge bevismomenter, i tillegg til en troverdig forklaring fra skadelidte.

Personskade som følge av handlingen

Det fjerde vilkåret er at man er påført personskade som følge av den straffbare handlingen.Vilkåret følger av voldsoffererstatningsloven § 1 første ledd første punktum. Både fysiske og psykiske skader omfattes. Det oppstilles riktignok visse krav til personskaden og dens omfang. Av forarbeidene til loven fremgår det at skaden må «være av et visst omfang og ha en viss varighet». Det tas altså sikte på å avgrense mot mindre alvorlige voldshendelser.

Merk! Dette vilkåret vil enklest mulig kunne påvises at er oppfylt ved at det skaffes en erklæring fra lege eller psykolog som inneholder en beskrivelse av skadene/plagene man er påført. Det er nemlig ikke tilstrekkelig at skadelidte selv forklarer hvordan vedkommende har blitt påvirket i etterkant av den straffbare handlingen. Man må ha klarere holdepunkter enn dette.

I tillegg til disse fire vilkår, må også to andre overordnede vilkår være tilfredsstilt for at man som skadelidt skal ha krav på voldsoffererstatning.

Foreldelse

Erstatningskravet må ikke være foreldet. Etter voldsoffererstatningsloven § 3 annet ledd må en søknad om voldsoffererstatning være fremsatt for Kontoret for voldsoffererstatning før erstatningskravet mot skadevolder er foreldet etter reglene i foreldelsesloven. Av foreldelsesloven § 9 nr. 1 følger det en frist på tre år fra den dag man som skadelidt fikk eller burde ha skaffet seg kunnskap om skaden og den ansvarlige (skadevolder).

Verdt å merke seg er at det likevel vil være tilstrekkelig at erstatningssøknaden fremsettes enten før skadevolderens (eventuelle) straffeansvar er foreldet etter reglene i straffeloven eller før skadelidte fyller 21 år.

Merk! Vilkåret om ikke-foreldelse er noe av det første man tar stilling til ved bistand knyttet til voldsoffererstatning. Er kravet foreldet, vil det jo ikke være noen sak å gå videre med på dette grunnlag. Våre advokater har dermed god innsikt i disse reglene.

Adekvat årsakssammenheng

Det må videre foreligge adekvat årsakssammenheng. Vilkåret må være tilfredsstilt i to relasjoner: både mellom den straffbare handlingen og den påførte personskaden, og mellom skaden og det anførte tapet. Det må også foreligge både faktisk og rettslig årsakssammenheng i begge relasjoner.

Faktisk årsakssammenheng innebærer et krav om at (den straffbare) hendelsen må ha vært en nødvendig betingelse for at skaden oppstod. Rettslig årsakssammenheng innebærer at hendelsen må ha hatt en tilstrekkelig evne til å forårsake skaden, enten alene eller sammen med andre årsaker. Videre må skaden ikke være en for fjern, avledet eller uvanlig følge av den skadevoldende handlingen (kravet til adekvans/påregnelighet).

I likhet med vilkåret om personskade, kan også dette vilkåret best dokumenteres at er oppfylt gjennom medisinske erklæringer. Medisinske sakkyndige kan vurdere både om skaden har oppstått som følge av den straffbare handlingen, og om skaden er en nødvendig årsak for det tap som er oppstått.

Utmåling av voldsoffererstatning

Reglene om utmålingen av erstatningssummen er angitt i voldsoffererstatningsloven kapittel 2. I norsk rett skiller vi helt overordnet mellom erstatning for økonomisk tap og ikke-økonomisk tap. Begge typer tap kan kreves dekket ved voldsoffererstatning.

Økonomisk tap

Økonomisk tap vil det være tale om dersom man har utgifter som følge av den skadevoldende handlingen (her; psykisk vold). Typisk vil det dreie seg om utgifter til undersøkelser og behandling, eksempelvis hos lege eller psykolog. Medisiner omfattes også av denne tapsposten. Lider man inntektstap fordi man på grunn av den psykiske skaden ikke er i stand til å arbeide for en kortere eller lengre periode, vil også dette anses som økonomisk tap. Dette kan kreves erstattet etter lovens § 4 første ledd. Her bestemmes det nemlig at voldsoffererstatningen skal dekke lidt skade, tap i fremtidig erverv (fremtidig inntektstap) og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i fremtidig (fremtidige merutgifter). Utmålingen av erstatning for inntektstap skal for øvrig skje etter reglene i skadeserstatningsloven § 3-1 annet ledd.

Etter dette kan man oppstille følgende erstatningsposter i tilfeller av økonomisk tap; erstatning for påførte og fremtidige merutgifter og erstatning for påført og fremtidig inntektstap.

Ikke-økonomisk tap

Har man blitt påført tap av ikke-økonomisk art vil det være nærliggende å kreve ménerstatning og/eller oppreisningserstatning.

Ménerstatning er en type erstatning som er ment å kompensere for tapt livsutfoldelse. Som offer for psykisk vold vil man ha krav på denne typen erstatning dersom den skadevoldende handling har medført «varig og betydelig skade av medisinsk art». Vilkåret vil være tilfredsstilt dersom man får påvist en medisinsk invaliditetsgrad på minst 15%. Invaliditetsgraden fastsettes etter invaliditetstabellen som er inntatt i menerstatningsforskriften.

Oppreisning skal på sin side kompensere for den krenkelsen skadelidte er blitt utsatt for. Oppreisning omtales gjerne som erstatning for såkalt tort og svie. Utmålingen skjer skjønnsmessig ut fra de konkrete omstendighetene i den enkelte sak. Det vil eksempelvis være av betydning hvor grov handlingen anses å være og den alvorligheten av den skade som skadelidte er påført.

Kontakt oss

Har du spørsmål knyttet til voldsoffererstatning i forbindelse med psykisk vold, eller til voldsoffererstatningsordningen mer generelt? Ta kontakt med en av våre dyktige advokater. Det er både gratis og uforpliktende å ta kontakt med oss. Verdt å nevne er at det ved eventuell ytterligere bistand også vil være gode muligheter for at ulike forsikringsordninger dekker utgiftene til advokathjelp. Dette undersøker vi gjerne for deg. Kontakt oss på telefon, e-post eller ved å bruke kontaktskjemaet like nedenfor.

Vanlige spørsmål

Hva anses som psykisk vold?

Begrepet psykisk vold har ingen entydig definisjon. Det er likevel visse karaktertrekk som kan gi anvisning på at det er tale om psykisk vold i et konkret tilfelle. Psykisk vold skjer, i motsetning til fysisk vold, uten bruk av fysisk makt. Det vil være tale om negative eller fiendtlige holdninger eller handlinger som gir skadelidte en følelse av frykt, mindreverd, skam, fortvilelse, avmakt mv. Eksempler på psykisk vold er trusler, tvang og avvisning, samt gjentatte nedvurderinger og ydmykelse.

Hvem utbetaler voldsoffererstatning ved psykisk vold?

Utgangspunktet er at det er skadevolder som er erstatningsrettslig ansvarlig for den skade han påfører skadelidte. Har skadevolder ikke penger til å betale erstatningen kan krav på erstatning fremmes overfor Kontoret for voldsoffererstatning. Dermed overtar staten skadevolders erstatningsansvar. Dette forutsetter riktignok at vilkårene i voldsoffererstatningsloven er oppfylt.

Hvor mye kan jeg kreve i voldsoffererstatning?

Det vil ikke være mulig å angi eksakt hva man kan forvente å få i voldsoffererstatning uten å ha vurdert de konkrete forholdene i den enkelte sak. Det er nemlig kompleksiteten i den enkelte sak, herunder hvilke tap som er lidt, som avgjør hva den endelige erstatningssummen blir. Voldsoffererstatningsloven § 11 angir derimot erstatningens øvre og nedre grense. Det ytes ikke voldsoffererstatning høyere enn 60 ganger folketrygdens grunnbeløp, og det ytes heller ikke for tap mindre enn 1000 kroner.

Hva kreves for å få tilkjent voldsoffererstatning ved psykisk vold?

Er man utsatt for psykisk vold og ønsker å kreve voldsoffererstatning må vilkårene i voldsoffererstatningsloven § 3 være oppfylt. Man opererer gjerne med fire hovedvilkår og to overordnede tilleggsvilkår. For det første må den psykiske volden være politianmeldt. For det andre må erstatningskravet være inntatt som en del av straffesaken mot skadevolder. For det tredje må det foreligge klar sannsynlighetsovervekt for at den psykiske volden har funnet sted. Videre må det være tale om personskade (også psykiske skader er omfattet) som følge av den skadevoldende handlingen. Til sist må erstatningskravet ikke være foreldet, samt at det må foreligge adekvat årsakssammenheng. Hvorvidt vilkårene er oppfylt beror på en konkret vurdering av omstendighetene i den enkelte sak.

Hva er forskjellen på ménerstatning og oppreisningserstatning?

Ménerstatning tar sikte på å kompensere for skade av varig, betydelig og medisinsk art; man sier gjerne at det skal skje en kompensasjon for tapt livsutfoldelse. Oppreisning skal derimot kompensere for tort og svie. Det er også forskjeller knyttet til utmålingen. Ménerstatning utmåles etter standardiserte regler i ménerstatningsforskriften, mens oppreisning fastsettes etter en konkret, skjønnsmessig vurdering.

Kilder

Lødrup, Peter. Lærebok i erstatningsrett. 5. utgave. Oslo, 2015.

Goflebakke, Hilde. Voldoffererstatning til barn etter familievold – særlig om oppreisningserstatning. Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett. 02/2016 (Volum 13). https://www.idunn.no/tidsskrift_for_erstatningsrett_forsikringsrett_og_trygderett/2016/02/voldsoffererstatning_til_barn_etter_familievold_-_saerlig_om

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/21349/67415.pdf?sequence=3&isAllowed=y

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Våre erstatningsadvokater står bak nettstedet Erstatning.no®. Vi holder til i Oslo, men vi bistår til enhver tid hundrevis av personer i hele landet med å kreve erstatning

    Har jeg krav på erstatning?
    Får jeg dekket mine advokatutgifter?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post da vel!