Arbeidstakere som har blitt utsatt for ran på jobb vil kunne utvikle psykiske lidelser i ettertid. I slike tilfeller vil arbeidstakeren kunne bli tilkjent store beløp i erstatning fra arbeidsgivers forsikringsselskap. I tillegg kan oppreisning kreves fra Kontoret for voldsoffererstatning.
Innhold
Ran og påfølgende skader
Et ran kan være og/eller oppleves livstruende for den som rammes. Etter en slik hendelse er vanlige senskader posttraumatiske stresslidelser (PTSD), hvilket kan medføre arbeidsuførhet og tap av inntekt. Den rammede vil i tillegg ofte få merutgifter til blant annet behandling hos psykolog.
Yrkesskadeerstatning etter ran
En yrkesskade er en personskade som skyldes en arbeidsulykke som oppstår mens arbeidstakeren er «i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden», jf. folketrygdloven §§ 13-3 og 13-6. Alle arbeidstakere i Norge er omfattet av yrkesskadeforsikringen, idet det er lovpålagt for arbeidsgiver å tegne slik forsikring. Et ran er å anse som en arbeidsulykke. Når en ansatt utvikler psykiske senskader som følge av en slik hendelse er det tale om en yrkesskade, som vil gi rett til erstatning.
Erstatningsberegningen
Etter en yrkesskade kan du kreve ditt fulle økonomiske tap som følge av skaden erstattet. Det kan omfatte påført og fremtidig inntektstap, merutgifter til legebehandling, medisiner m.m., hjemmearbeidstap, samt menerstatning for redusert livsutfoldelse. Erstatningen for fremtidig inntektstap er standardisert og beløpet baseres seg på din inntekt, validitetsgrad og alder.
Dersom arbeidstakeren omkommer under ranet kan de etterlatte søke erstatning for tap av forsørger.
Voldsoffererstatning etter ran
Voldsoffererstatningsordningen er subsidiær i forhold til andre forsikringsordninger. Det vil si at en arbeidstaker som har vært utsatt for en truende ranshendelse på jobb primært må rette sitt krav mot yrkesskadeforsikringen. Ransofre vil imidlertid i tillegg ha krav på oppreisning etter skadeserstatningsloven § 3-5 sammenholdt med § 3-3. Oppreisning kan du imidlertid ikke få tilkjent av yrkesskadeforsikringen etter en ranshendelse. Slikt krav kan derfor rettes mot Kontoret for voldsoffererstatning (KFV). Oppreisning er en form for erstatning som ytes for såkalt «tort og svie».
Beregning av oppreisningen
Oppreisningsbeløpet varierer fra sak til sak, og beregnes basert på det KFV finner rimelig ut fra sakens art og alvor. Momenter av betydning vil blant annet være om det ble anvendt skytevåpen, kniv eller andre våpen, samt om skadelidte ble påført en fysisk skade eller truet.
Henlagt straffesak
Til tross for at saken er henlagt kan du inneha et krav om erstatning. Årsaken er at beviskravet er lavere i erstatningssaker enn i straffesaker. Det spiller følgelig ingen rolle at den eventuelle straffesak er henlagt.
Foreldelse
Foreldelsesfristen ved krav om yrkesskadeerstatning er 3 år fra utløpet av det kalenderår da arbeidstakeren fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om det forhold som begrunnet kravet, jf. yrkesskadeforsikringsloven § 15 første ledd. Vilkåret «nødvendig kunnskap» sikter til kunnskap om skaden og at den kan gi rett til erstatning. Dersom din sak er foreldet etter reglene i yrkesskadeforsikringsloven finnes det likevel håp.
Det fremgår nemlig av voldsoffererstatningsloven § 3 andre ledd at det er tilstrekkelig at søknad fremsettes før skadevolders eventuelle straffansvar er foreldet etter reglene i straffeloven. For ran foreldes skadevolders straffansvar først etter 10 år.
«Reglene avspeiler […] lovgivers oppfatning om at jo mer alvorlige lovbrudd det er tale om, jo sterkere veier rettsordenens interesse av – og plikt til – å forfølge forholdene også i en fjernere fremtid.» Kilde: Gröning, Linda, Erling Johannes Husabø og Jørn Jacobsen. Frihet, forbrytelse og straff, 2. utgave, Bergen, 2019, s. 569.
Det vil si at du fortsatt innehar et krav om erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning selv om det er gått nesten 10 år siden ranet skjedde.
Advokathjelp etter ran
Har du vært utsatt for et ran på jobb som har ledet til senskader? Ta kontakt med advokat i dag for veiledning i din sak. Advokatutgifter ved krav om yrkesskadeerstatning dekkes av arbeidsgivers forsikringsselskapet. Ved søknad om voldsoffererstatning dekker Kontoret for voldsoffererstatning nødvendige og rimelige utgifter til advokat. Første samtale med oss er i tillegg helt uforpliktende og gratis. Vi er tilgjengelig på telefon og e-post for å hjelpe deg. Du kan også fylle ut skjemaet på nettsiden, så tar en av våre kontakt med deg snarest.
Les også om erstatning etter sosial sammenkomst med jobben.
Vanlige spørsmål
Hva skjer dersom min arbeidsgiver ikke har tegnet yrkesskadeforsikring?
Dersom din arbeidsgiver i strid med loven har unnlatt å tegne yrkesskadeforsikring vil du likevel få full erstatning gjennom et samarbeid mellom forsikringsselskapene. Deretter vil forsikringsselskapene kreve beløpet du får utbetalt fra din arbeidsgiver. Du vil altså ikke bli påvirket av manglende forsikring på arbeidsgivers hånd.
Kan jeg kreve oppreisning etter et ran på jobb?
Etter å ha vært utsatt for et ran på jobb kan du kreve oppreisning fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV). Deretter vil KFV kreve regress fra skadevolder.
Kan jeg kreve erstatning etter ran selv om straffesaken er henlagt?
Ja, du kan kreve erstatning selv om straffesaken er henlagt. Årsaken er at beviskravet er lavere i erstatningssaker enn i straffesaker.
Når foreldes krav om voldsoffererstatning etter en ranshendelse?
Krav om voldsoffererstatning foreldes samtidig som skadevolders straffansvar er foreldet. Ved ranshendelser innebærer det at krav om voldsoffererstatning først foreldes etter 10 år. Det er likevel tilrådelig å fremme krav snarest av bevismessige hensyn.
Må jeg betale for advokat etter en ranshendelse på jobb?
Nei, yrkesskadeforsikringen vil dekke nødvendige og rimelige advokatutgifter som en del av erstatning. Ved rett til voldsoffererstatning vil Kontoret for voldsoffererstatning dekke dine advokatutgifter.
Kilder
Gröning, Linda, Erling Johannes Husabø og Jørn Jacobsen. Frihet, forbrytelse og straff, 2. utgave, Bergen, 2019.
Jacobsen, Jørn, Erling Johannes Husabø, Linda Gröning og Asbjørn Strandbakken. Forbrytelser i utvalg, Oslo, 2020.
https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/4798/thesis.pdf?sequence=2
