Rettferdsvederlag, tidligere kalt billighetserstatning, er en statlig erstatningsordning. Ordningen skal i all hovedsak gi økonomisk kompensasjon til mennesker som er påført en skade eller ulempe grunnet kritikkverdige forhold fra det offentliges side.
Innhold
Hva er rettferdsvederlag?
Rettferdsvederlag er betegnelsen på en økonomisk kompensasjon som tilkjennes i saker hvor noen lider et tap grunnet kritikkverdige forhold fra det offentliges side, som det ellers ikke er mulig å få erstattet etter alminnelige erstatningsregler- eller ordninger. Tidligere ble begrepet billighetserstatning anvendt. Begrepene billighetserstatning og rettferdsvederlag rommer i realiteten det samme.
Rettferdsvederlag fra staten er med andre ord ment som en oppreisning for urett der ingen kan holdes rettslig ansvarlig i dag, og utgjør dermed en siste utvei for å få økonomisk kompensasjon for påført skade eller ulempe. Erstatning tilkjennes i hovedsak til personer som har kommet særlig uheldig ut sammenliknet med andre i liknende posisjon. Typiske eksempler er barnehjemsbarn, krigsbarn, samer, kvener, tatere og ofre for seksuelle overgrep.
«Krigsbarna er født mellom 1940 og 1946. De hadde norske mødre, mens fedrene var tyske soldater for okkupasjonsmakten under krigen. Deres stilling som halvt norske og halvt tyske viste seg alene å danne grunnlag for en nedverdigende behandling, preget av mobbing og trakkassering fra befolkningen så vel som fra det offentlige.» Kilde: Tangstad, Cathrine. Behandlingen av krigsbarna – hvor sterkt beklager staten egentlig?, Kritisk juss 01/2009 (Volum 35), s. 75.
Erstatningen tilkjennes basert på det som er rett og rimelig, etter søknad til Justissekretariatene eller etter stortingsvedtak. Rettferdsvederlagsutvalget består av to stortingsrepresentanter og to tidligere dommere.
Vilkår for rettferdsvederlag
Det offentlige må kunne klandres
Mennesker som har havnet i en særlig uheldig stilling som har medført skade eller ulempe kan søke om rettferdsvederlag. Som utgangspunkt må ulempen være påført grunnet det offentliges kritkkverdige forhold. Skader som oppstår på grunn av ulykker, naturkatastrofer, sykdom, krigstilstand og uhell vil dermed ikke gi rett til slik erstatning. Søknad om rettferdsvederlag kan også fremsettes ved fysiske og/eller seksuelle overgrep funnet sted før 1. januar 1975.
Saken må være foreldet
Videre må forholdet være foreldet, ettersom rettferdsvederlagsordningen skal utgjøre en siste utvei for økonomisk dekning. Normalt vil et forhold foreldes 3 år etter skadelidte fikk tilstrekkelig kunnskap om skaden og den ansvarlige. For voldsoffererstatning gjelder imidlertid særlige regler, hvor forholdet ikke foreldes før det eventuelle straffbare forholdet er foreldet etter straffeloven eller før offeret fyller 21 år.
Ved saker som ikke er foreldet må krav om erstatning rettes direkte mot skadevolder eller øvrige erstatningsordninger.
Ingen andre muligheter for å få tapet dekket
Dersom andre muligheter for erstatning foreligger vil ikke rettferdsvederlag kunne tilkjennes. Det kan være tilfellet dersom skaden kan søkes dekket gjennom Norsk pasientskadeerstatning (NPE), Kontoret for voldsoffererstatning, trygde- og forsikringsordninger, eller en kommunal oppreisningsordning.
Beviskrav – sannsynlighetsovervekt
Det må foreligge sannsynlighetsovervekt for at det kritikkverdige forholdet har funnet sted. Dokumentasjon på kritikkverdige forhold funnet sted i barnevernet eller på skolen vil det aktuelle direktorat innhente fra offentlige arkiver. Ytterligere dokumentasjon, i form av vitneuttalelser eller legeerklæringer, må skadelidte fremsette selv.
Hvor mye kan man få?
Rettferdsvederlag kan tilkjennes med inntil 250 000 kroner. Erstatningen skal utgjøre en rimelig økonomisk kompensasjon for ulempen eller skaden påført, og kan tilkjennes både før økonomisk og ikke-økonomisk tap. Sistnevnte vil utgjøre oppreisning for såkalt «tort og svie».
Kontakt advokat ved spørsmål om rettferdsvederlag
Har du vært utsatt for en urett fra det offentliges side? Dersom ingen andre erstatningsmuligheter foreligger i din sak, kan du har rett til rettferdsvederlag tilkjent av Stortinget. Ta kontakt med en av våre dyktige erstatningsadvokater for en helt gratis og uforpliktende forhåndsvurdering av din sak. Våre advokater er tilgjengelig på e-post og telefon. Du kan også fylle ut skjemaet på nettsiden, så tar en advokat kontakt med deg snarest.
Vanlige spørsmål
Hva er billighetserstatning?
Billighetserstatning, i nyere tid kalt rettferdsvederlag, er en statlig erstatningsordning som skal gi mennesker utsatt for kritikkverdige forhold i statlige institusjoner erstatning for påført skade eller ulempe. Også voldsofre utsatt for overgrep før 1. januar 1975 kan tilkjennes slik erstatning. Rettferdsvederlag ytes kun der andre erstatningsordninger ikke kommer til anvendelse.
Hvor mye kan tilkjennes i rettferdsvederlag?
Som hovedregel kan man tilkjennes inntil 250 000 kroner i retterdsvederlag. Ved enkelte særordninger forekommer unntak.
Hva er vilkårene for rettferdsvederlag?
For å tilkjennes rettferdsvederlag må det foreligge en skade eller ulempe som det offentlige kan bebreides for. Videre må forholdet være foreldet, og ingen andre muligheter for å få tapet dekket kan foreligge.
Hvem kan få tilkjent billighetserstatning?
Mennesker som har blitt utsatt for kritikkverdige forhold fra statens side kan kreve billighetserstatning/rettferdsvederlag. Det vil typisk være tale om kritikkverdige forhold i fosterhjem, barnehjem eller spesialskoler.
Hva er beviskravet for rettferdsvederlag?
Tilkjennelse av rettferdsvederlag krever at det foreligger sannsynlighetsovervekt for at det kritikkverdige forholdet har funnet sted. Det må altså være over 50% sannsynlighet.
Kilder
Aall, Jørgen og Bjarte Askeland. Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd, Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 01/2017 (Volum 14). https://doi.org/10.18261/issn.2464-3378-2017-01-01
Tangstad, Cathrine. Behandlingen av krigsbarna – hvor sterkt beklager staten egentlig?, Kritisk juss 01/2009 (Volum 35). https://doi.org/10.18261/ISSN2387-4546-2009-01-09
https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/13424/thesis.pdf?sequence=2&isAllowed=y