Den som har blitt utsatt for voldtekt eller seksuelle overgrep vil ha krav på erstatning for den straffbare handlingen. Det er flere ulike erstatningsposter som kan kompensere skadelidte, og skadelidte kan ha krav på erstatning for økonomisk tap og for ikke-økonomisk tap. Skadelidte vil ha krav på erstatning fra gjerningspersonen og voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning.
Innhold
Voldtekt
Straffelovens definisjoner av voldtekt og de strafferettslige sanksjonene fremgår av straffelovens kapittel 26. Ved siden av de strafferettslige sanksjonene, er voldtekt en straffbar handling som naturligvis utløser erstatningsansvar.
«Voldtektsbestemmelsen er et straffebud som særlig beskytter enkeltindividets integritet. Bestemmelsen gjelder seksuell omgang oppnådd med midler som utelukker frivillighet fra fornærmedes side. Voldtekt er regne som en av de mest alvorlige seksualforbrytelsene.» Kilde: Ertzeid, Aina Mee. Straffeloven § 192 om voldtekt – et supplement til pensum i spesiell strafferett i Jussens Venner 06/2006 (Volum 41), s. 340.
Nedenfor vil det redegjøres for de ulike erstatningspostene, samt ordningen med voldsoffererstatning.
Erstatning for økonomisk tap
Som nevnt vil skadelidte ha krav på erstatning for økonomisk tap som følge av voldtekten. Dette innebærer at skadelidte skal kompenseres for det økonomiske tapet vedkommende lider som følge av handlingen. Dette følger av skadeerstatningsloven § 3-1. De mest praktiske utgifter er utgifter til behandling hos lege og psykolog. Man kan også kreve erstatning for inntektstap, forsinket utdanning og tapt hjemmearbeidsevne. Slik sett er det ikke noen grense for hva som kan utgjøre et erstatningsmessig økonomisk tap, såfremt det er klar sammenheng mellom det økonomiske tapet og voldtekten.
Erstatning for ikke-økonomisk tap
Ved siden av krav på erstatning for økonomisk tap, vil skadelidte ha krav på erstatning også for ikke-økonomiske tap. De ikke-økonomiske erstatningspostene er oppreisning og menerstatning. Dette er erstatningsposter som skal kompensere skadelidte for tapt livsutfoldelse og for tort og svie som følge av voldtekten. Dette skiller oppreisning og menerstatning fra andre erstatningstyper, hvor andre erstatningstyper normalt skal erstatte et konkret økonomisk tap. Oppreisning og menerstatning kommer dermed i tillegg til andre erstatningsposter.
Oppreisning
Oppreisning er en svært praktisk erstatningspost i voldtektssaker. Alle som har blitt utsatt for voldtekt vil ha krav på oppreisning. Kravet på oppreisning etter voldtekt følger av skadeerstatningsloven § 3-5, jf. § 3-3. Det heter her at den som «forsettlig» eller «grovt taktløst» har voldt skade på person eller tilføyd krenking eller utvist mislig atferd som nevnt i § 3-3, kan pålegges å betale fornærmede en engangssum som retten finner rimelig til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art. Vilkårene oppstilt i bestemmelsen vil regelmessig være oppfylt ved voldtekt.
Oppreisning er ment å være en kompensasjon for den krenkelsen man har blitt utsatt for ved voldtekten. Oppreisningserstatning utmåles normalt etter en skjønnsmessig vurdering, hvor man vurderer handlingens grovhet og hvor skadet fornærmede ble. Høyesterett har imidlertid normert beløpet på oppreisning etter voldtekt til kroner 150 000, jf. Rt.2011.743. I Rt.2008.50 understreket Høyesterett at det skal atskillig til for at de særlige omstendigheter i saken skal kunne begrunne at normalerstatningen fravikes. Det kan dermed tenkes unntak fra normalerstatning dersom det foreligger særlige grunner, men rettspraksis viser at det skal mye til. Det vil imidlertid være riktig med en høyere oppreisningserstatning der fornærmede er mindreårig eller tilfeller av gruppevoldtekt eller annen særlig grov voldtekt.
Menerstatning
Menerstatning er erstatning for varig og betydelig skade av medisinsk art. Menerstatning formuleres ofte som erstatning for tapt livsutfoldelse, og formålet er å kompensere skadelidte for tapt livsutfoldelse og livskvalitet som følge av skaden. Slik sett er menerstatning en svært praktisk erstatningspost ved voldtekt.
Vilkårene for menerstatning følger av skadeerstatningsloven § 3-2. Skadelidte vil å ha krav på menerstatning dersom det er tale om en varig og betydelig skade av medisinsk art. I norsk rett er psykisk skade likestilt med fysisk skade. Dette er praktisk når det er tale om voldtekt og andre seksuelle overgrep, idet svært mange opplever varige psykiske traumer etter voldtekt.
Hva gjelder utmålingen av menerstatning, følger det av skadeerstatningsloven § 3-2 at erstatningen fastsettes under hensyn til menets medisinske art og størrelse og dets betydning for den personlige livsutfoldelse. Det er tale om en skjønnsmessig utmåling hvor den medisinske vurderingen av skaden er avgjørende for hvor mye erstatning som kan kreves. Mer generelt beregnes menerstatning normalt med grunnlag i den medisinske invaliditet, vedkommendes alder og folketrygdens grunnbeløp.
Kreve erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning
Oppreisning og menerstatning etter voldtekt kan kreves under straffesaken mot gjerningspersonen og gjennom en sivil erstatningssak. I utgangspunktet er det skadevolderen, herunder den ansvarlige for voldtekten, som er erstatningsansvarlig. Ordningen med voldsoffererstatning innebærer imidlertid at staten overtar erstatningsansvaret, opp til voldsofferordningens øvre grense, og utbetaler erstatning på vegne av den ansvarlige. Kontoret for voldsoffererstatning krever igjen regress fra skadevolderen.
Det er fire inngangsvilkår for å bli tilkjent voldsoffererstatning. For det første må handlingen være anmeldt til politiet. For det andre må skadelidte ha krevd erstatningskravet tatt med i straffesaken. For det tredje må det aktuelle forholdet være klart sannsynliggjort. Endelig må skadelidte være påført en personskade som følge av den straffbare handlingen. Er disse fire vilkårene oppfylt, kan skadelidte kreve voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning.
Det er viktig å være oppmerksom på at voldsoffererstatningsordningen er ment å være en subsidiær ordning i forhold til andre erstatningsordninger. Dette innebærer at skadelidte må ha forsøkt å få dekket sitt tap på andre måter før vedkommende kan bli tilkjent voldsoffererstatning. Det mest praktiske er dermed at man krever erstatning i en eventuell straffesak, og deretter krever disse pengene av Kontoret for voldsoffererstatning. Kontoret for voldsoffererstatning krever igjen regress fra skadevolder.
Les mer om voldsoffererstatning her.
Advokathjelp
Alle som har vært utsatt for voldtekt har et ubetinget krav på bistandsadvokat. Våre advokater har bistått svært mange voldtektsofre med å kreve voldsoffererstatning. Vi bistår i alle ledd av skaden, fra anmeldelse av voldtekten og til straffesaken og alle erstatningskrav er krevet fra Kontoret for voldsoffererstatning. Ta kontakt per telefon eller e-post, eller fyll inn kontaktskjemaet nedenfor dersom du ønsker vår bistand i forbindelse med erstatning.
Vanlige spørsmål
Hva kan jeg kreve i erstatning etter voldtekt?
Har du blitt utsatt for voldtekt, vil du ha krav på erstatning for både økonomisk tap og ikke-økonomiske tap. De ikke-økonomiske erstatningspostene er oppreisning og menerstatning. Du kan også kreve voldsoffererstatning.
Hva er oppreisningserstatning?
I erstatningsretten er oppreisning en betegnelse på at erstatning tilkjennes for en ikke-økonomisk skade eller krenkelse. Oppreisning er ment å være en kompensasjon for den krenkelsen eller skaden man har blitt utsatt for. Vilkår for å få tilkjent oppreisning er at skadevolderen forsettelig eller grovt taktløst har voldt skade på person eller tilføyd krenking eller utvist mislig atferd.
Hvor mye kan jeg kreve i oppreisning etter voldtekt?
Oppreisningserstatning utmåles normalt etter en skjønnsmessig vurdering, hvor man vurderer handlings grovhet og hvor skadet fornærmede ble som følge av handlingen. Høyesterett har normert beløpet på oppreisning etter voldtekt til kroner 150 000. Det kan tenkes unntak fra normalerstatning hvis det foreligger særlige grunner, men det skal mye til.
Hva er menerstatning?
Menerstatning formuleres ofte som erstatning for tapt livsutfoldelse. Man vil ha krav på menerstatning dersom man er påført en varig og betydelig skade av medisinsk art.
Hva er forskjellen på menerstatning og oppreisning?
Menerstatning er en erstatning som regelmessig brukes ved alvorlige ulykker. For å ha krav på menerstatning må skaden medføre en invaliditetsgrad på minst 15%. Oppreisning brukes i saker som omhandler vold, og da særlig voldtekt. Oppreisning er en erstatningspost som ikke bare skal kompensere skadelidte økonomisk, men også bidra til å forbedre skadelidtes liv på andre måter. Menerstatning utbetales normalt som et engangsbeløp, mens oppreisningskrav kan være mer pågående.
Kilder
All, Jørgen. Uskyldspresumsjonen etter frifinnende dom i Lov og Rett 04-05/2003 (Volum 42).
Ertzeid, Aina Mee. Straffeloven § 192 om voldtekt – et supplement til pensum i spesiell strafferett i Jussens Venner 06/2006 (Volum 41).
