Skadeserstatningsloven oppstiller regler om erstatning for skade, enten på person eller gjenstand. Lovens kapittel 5 inneholder alminnelige bestemmelser, hvorav § 5-2 regulerer lempning av erstatningsansvar.
Innhold
Lovteksten
Skadeserstatningsloven § 5-2 lyder som følger;
Erstatningsansvaret kan lempes når retten under hensyn til skadens størrelse, den ansvarliges økonomiske bæreevne, foreliggende forsikringer og forsikringsmuligheter, skyldforhold og forholdene ellers finner at ansvaret virker urimelig tyngende for den ansvarlige. Det samme gjelder når det i særlige tilfelle er rimelig at den skadelidte helt eller delvis bærer skaden.
Kort forklart
Det klare erstatningsrettslige utgangspunktet er at skadelidtes tap skal erstattes fullt ut. Lempning av erstatningsansvar er et unntak fra dette utgangspunkt. Skadeserstatningsloven § 5-2 oppstiller en alminnelige lempningsregel av erstatningsansvar. Bestemmelsen gjelder for alle ansvarsgrunnlag og for alle skadetyper. Lempning av erstatningsansvar er dermed aktuelt enten ansvarsgrunnlaget er uaktsomhet eller objektivt ansvar, enten det er tale om erstatning i eller utenfor kontrakt, og uansett hva slags type skade det er tale om.
Første ledd
Bestemmelsen oppstiller to alternative lempningsregler. Etter første alternativ er vilkåret at «ansvaret virker urimelig tyngende for den ansvarlige». Etter det andre alternativ er vilkåret at det er «rimelig at den skadelidte helt eller delvis bærer skaden». Momentene som er listet opp i første alternativ, har trolig relevans for drøftelsen etter andre alternativ, men vektleggingen kan bli forskjellig.
Første alternativ – urimelighetsregelen
Vilkåret for at erstatningsansvaret skal kunne lempes etter bestemmelsens første alternativ, er at «ansvaret virker urimelig tyngende for den ansvarlige». Ordlyden i «urimelig tyngende» tilsier at terskelen for lempning er høy. At terskelen for lempning er høy er naturlig, det lempning er et unntak fra det klare utgangspunktet om at skadelidte skal ha full erstatning, jf. Rt.2008.1354.
I urimelighetsvurderingen skal det tas hensyn til «skadens størrelse, den ansvarliges økonomiske bæreevne, foreliggende forsikringer og forsikringsmuligheter, skyldforhold og forholdene ellers». Hvorvidt ansvaret virker urimelig tyngende, beror dermed på en skjønnsmessig helhetsvurdering. Ordlyden gir anvisning på at både skadevolderens og skadelidtes forhold skal vurderes.
I hvilken grad ansvaret vil virke urimelig tyngende må i hovedsak vurderes med utgangspunkt i en avveining av «skadens størrelse» holdt opp mot «den ansvarliges økonomiske bæreevne». Skaden størrelse må her forstås som skadens økonomiske omfang, jf. forarbeidene. Spørsmålet er dermed om skadevolders økonomi i forhold til erstatningskravet er slik at ansvaret blir urimelig tyngende.
«Graden av skyld» er et tungtveiende argument ved vurderingen av om ansvaret virker urimelig tyngende. Har skadevolder for eksempel voldt skaden ved fortsett eller grov uaktsomhet, skal det følgelig mer til før ansvaret kan anses som urimelig tyngende. Motsatt vil det være et moment for lempning dersom skadevolder har utvist mindre grad av skyld.
Det skal tas hensyn til «foreliggende forsikringer» både hos skadelidte og skadevolder. Har skadevolder tegnet ansvarsforsikring som dekker tapet, skal det følgelig mye til for ansvaret anses som urimelig tyngende. Hva gjelder «forsikringsmuligheter», vil dette også kunne spille en rolle. Forarbeidene presiseres at det avgjørende er hvor nærliggende det ville vært for skadevolder å tegne ansvarsforsikring. Dersom skadevolder for eksempel har unnlatt å tegne ansvarsforsikring når dette ellers er vanlig eller naturlig i den situasjon han var i, vil dette være et moment som taler mot at ansvaret anses som urimelig tyngende.
Andre alternativ – rimelighetsregelen
Etter bestemmelsens andre alternativ kan lempning skje «når det i særlige tilfelle er rimelig at den skadelidte helt eller delvis bærer skaden». Her er det ikke et vilkår for lempning at ansvaret vil være urimelig tyngende for den ansvarlige. Det følger imidlertid av forarbeidene at de samme momenter som er nevnt i første alternativ vil kunne ha betydning i rimelighetsvurderingen etter annet alternativ.
Hva gjelder terskelen for lempning, gir ordlyden i «særlige tilfelle» anvisning på at regelen er en klar unntaksregel. Det må således foreligge sterke holdepunkter for at det er rimelig at skadelidte helt eller delvis bærer skaden. Forarbeidene nevner at regelen vil særlig være aktuell i tilfeller hvor det er rimelig at skaden dekkes av forsikring på skadelidtes hånd, og at dette særlig kan være aktuelt dersom skaden har rammet store verdier som generelt er sterkt utsatt for skade.
Relevante rettskilder
Ot.prp.nr.60 (1980-1981), se særlig s. 45.
Les mer generelt om skadeserstatningslovens bestemmelser her.
Advokathjelp
Har du spørsmål om utmåling av erstatning, eller har du behov for bistand i en konkret sak? Våre erfarne erstatningsansvaret bistår med hjelp. Ta kontakt per telefon eller e-post for en uforpliktende og gratis samtale. du kan også benytte kontaktskjemaet nedenfor så tar vi kontakt med deg.
Kilder
Kjelland, Morten. Erstatningsrett – en lærebok. 2. utgave, Oslo, 2019.
