Skadeserstatningsloven § 1-4 regulerer erstatningsansvar for skade som følge av nødhandling, det vil si handling som er lovlig voldt for å avverge truende fare.
Innhold
Kort forklart
Bestemmelsen oppstiller et objektivt erstatningsansvar for skade som lovlig er voldt for å avverge en truende fare. Den tar først og fremst sikte på nødrettssituasjoner, men vil også kunne anvendes ved nødverge. Skadevolder må erstatte skaden som vedkommende påfører andre personer eller deres eiendeler for å redde seg selv i en nødrettssituasjon. Ansvaret gjelder selv om skadevolder har gjort sitt beste for å redusere skadevirkningene.
Forutsetningene for erstatningsansvar etter bestemmelsen er at skaden er lovlig voldt, og at den hadde som hensikt å avverge en truende fare. At skaden må være lovlig voldt, innebærer at det ikke må være grunnlag for skyldansvar. Skadevolder må ha handlet for å redde seg selv fra en truende fare, for eksempel et slag, og ikke med forsett om å påføre motparten skade.
Bestemmelsen er ikke til hinder for erstatningsansvar basert på uaktsomhet for nødhandlinger som går utover det som er forsvarlig. Det vil imidlertid ikke være behov for å vurdere om nødhandlingen var uforholdsmessig inngripende eller uaktsom ved anvendelsen av bestemmelsen – skadevolder må uansett betale erstatning.
Et viktig unntak følger av bestemmelsens andre punktum, som slår fast at det objektive erstatningsansvaret etter første punktum ikke gjelder når skaden er voldt «på person eller gjenstand som faren truet fra». Dette innebærer at en person som slår en annen for å avverge slag mot seg selv, ikke er erstatningspliktig for skaden. Den som angriper en annen må forvente at vedkommende vil forsvare seg, og at forsvarshandlingen kan påføre ham skade. Når han selv har utløst den skadevoldende handlingen, vil det ikke være rimelig av ham å kreve skaden erstattet.
Etter siste del av andre punktum blir skadevolderen likevel ansvarlig hvis han «selv er skyld i faren». Dette er et «unntak fra unntaket». Hvis skadevolderen selv har forårsaket den truende faren, skal vedkommende hefte på skyldgrunnlag for å ha skapt eller unnlatt å forhindre den.
Relevante rettskilder
Ot.prp.nr.48 (1965–1966) Om lov om skadeserstatning i visse forhold, side 27
Lovteksten
§ 1-4. (ansvar for nødhandlinger.)
Skadevolder plikter å erstatte skade han lovlig har voldt for å avverge truende fare. Dette gjelder likevel ikke når skaden er voldt på person eller gjenstand som faren truet fra, med mindre skadevolderen selv er skyld i faren.
Kontakt oss
Lurer du på noe angående erstatningsansvar for handlinger utført i nødrett? Eller har du andre spørsmål om erstatning? Vi hjelper deg gjerne med det du måtte lure på. Ta kontakt med våre advokater for en gratis og uforpliktende samtale, enten på e-post eller på telefon. Du kan også benytte deg av kontaktskjemaet under.
Kilder
Nygaard, Nils. Skade og ansvar. 6. utgave, Oslo, 2007
