Skadeserstatningsloven § 3-2 a er en særregulering for utmåling av erstatning for inntektstap der skadelidte på skadevirkningstidspunktet ikke var fylt 19 år. Bestemmelsen angir blant annet hvordan utmålingen nærmere skal foretas i de enkelte tilfellene.
Innhold
Kort forklart
Første ledd
Skadeserstatningsloven § 3-2 a første ledd angir bestemmelsens virkeområde, det vil si for hvilke tilfeller bestemmelsen kommer til anvendelse. § 3-2 a kommer til anvendelse på tilfeller der skadelidte på skadevirkningstidspunktet ikke var fylt 19 år. Bestemmelsen regulerer såkalt inntektstapserstatning til barn. I dette ligger at bestemmelsen særskilt gjelder utmålingen av erstatning ved varig tap i erverv (erstatning for fremtidig inntektstap). Denne typen tap skal fastsettes/utmåles etter § 3-2 a. Også tap av verdien av arbeid i hjemmet er omfattet av bestemmelsen. Er skadelidte fylt 19 år, må man derimot falle tilbake på den ordinære reguleringen i lovens § 3-1.
Annet ledd
Annet ledd angir retningslinjer for utmålingen av inntektstapet frem til skadelidte fyller 21 år. Dette, i motsetning til § 3-2 a tredje ledd som gjelder etter fylte 21 år. Bestemmelsen fastslår at frem til og med det året skadelidte fyller 21 år, skal inntektstapet erstattes med et antall G som er nærmere angitt i forskrift om standardisert inntektstapserstatning til barn § 1. «G» gir her anvisning på folketrygdens grunnbeløp, jf. bestemmelsens tiende ledd. Forskriftens § 1 inneholder en tabell som angir antall G (erstatning) ut fra skadelidtes alder på skadevirkningstidspunktet. Skadeserstatningsloven § 3-2 a annet ledd fastslår videre at det ikke vil gis erstatning i slike tilfeller dersom den medisinske invaliditeten er lavere enn 10 prosent. Det er altså et vilkår for inntektstapserstatning etter annet ledd at den medisinske invaliditeten er fastsatt til minst 10 prosent. Den medisinske invaliditeten fastsettes etter nærmere undersøkelser hos kompetent helsepersonell.
Tredje ledd
Tredje ledd regulerer i motsetning til annet ledd inntektstap etter det året den skadelidte fyller 21 år. Etter fylte 21 år skal inntektstap erstattes med 50,8 G. Utmålingen skal i utgangspunktet skje det samme året. Skjer derimot utmålingen ett år senere, skal erstatningen fastsettes til 51,8 G. I begge tilfeller skal erstatningen reduseres forholdsmessig dersom skadelidtes ervervsuførhet er lavere enn 100 prosent.
Dersom skadelidte har en uføregrad som ikke oppfyller kraver for å motta uføretrygd etter folketrygdloven § 12-7, skal erstatningen fastsettes etter en forholdsmessig andel, se forskrift om standardisert inntektstapserstatning til barn § 3.
Bestemmelsens femte punktum fastslår at dersom det er «åpenbart» at den skadelidte er 100 prosent varig ervervsufør, kan erstatningen fastsettes tidligere enn det året vedkommende fyller 21 år. Skadevolder har således en mulighet til å gjøre opp erstatningskravet raskt. Skadevolderen, eventuelt dennes representant, kan for øvrig når som helst oppfylle sin betalingsforpliktelse ved å betale en erstatning som om skadelidte er 100 prosent ervervsufør. Etter forarbeidene er dette en såkalt «release-adgang» for skadevolder og kan være særlig praktisk for forsikringsselskap eller NPE (Norsk pasientskadeerstatning).
Utmåles erstatning for etter fylte 21 år, før skadelidte faktisk er fylt 21 år, skal erstatningsbeløpet aldersjusteres etter forskrift om standardisert inntektstapserstatning til barn § 3.
Videre kan skadevolder (den erstatningsansvarlige) pålegges å stille sikkerhet for den skadelidtes krav på erstatning etter dette leddet (§ 3-2 a tredje ledd).
Har du fått avslag på uføretrygd og ønsker å klage? Les mer om det her
Fjerde ledd
Fjerde ledd pålegger skadevolder, eventuelt dennes representant, å gi skadelidte særskilt melding om retten til oppgjør etter tredje ledd. Dette forutsetter riktignok at skadelidte har kjent adresse. Er dette tilfellet, skal skadelidte informeres det året vedkommende fyller 19 år. Bestemmelsen angir videre hvordan meldingen skal gis: den skal sendes ved rekommandert brev.
Femte ledd
Etter femte ledd kan erstatningsbeløpet på visse vilkår forhøyes. Dette gjelder dersom den skadelidte de siste to årene før skadevirkningstidspunktet (da skaden inntraff), hadde en gjennomsnittlig arbeidsinntekt på 5 G eller mer. Per 21. mai 2021 utgjorde grunnbeløpet 106.399 kroner (1 G). I slike tilfeller kan beløpene som følger av utmålingen etter annet og tredje ledd forhøyes i det omfang det finnes rimelig. Forhøyelsen fastsettes altså konkret ut fra forholdene i den enkelte sak.
Sjette ledd
Sjette ledd angir at inntektstapserstatningen kan fastsettes til en engangserstatning i tilfeller ved varig medisinsk invaliditet. Dette gjøres eventuelt etter forskrift om standardisert inntektstapserstatning til barn § 4 som angir hvordan erstatningen skal beregnes.
Bestemmelsen gjelder medisinsk invaliditet til og med 25 prosent. Videre er det er vilkår for slik engangserstatning at den medisinske invaliditeten ikke er lavere enn 10 prosent. Bestemmelsen kommer altså til anvendelse der man har fått fastslått en medisinsk invaliditet på et sted mellom 10 og 25 prosent. I tillegg er den en forutsetning etter bestemmelsens siste punktum at kravet må fremmes skriftlig. Dette må gjøres innen det året skadelidte fyller 16 år, likevel senest fem år fra skadevirkningstidspunktet.
Syvende ledd
Syvende ledd regulerer utmåling ved tap knyttet til arbeid i hjemmet. Bestemmelsen gjelder i tillegg til erstatning etter annet, tredje og sjette ledd. Dette er en konsekvens av første ledd som angir at det kan kreves erstatning for varig tap i erverv (inntektstap), herunder tap i verdien av arbeid i hjemmet. Syvende ledd oppstiller to alternativer. Etter bokstav a skal tap i verdien av arbeid i hjemmet erstattes med 4 G der skaden medfører varig tap av evnen til å utføre en vesentlig del av tyngre hjemmearbeid. Bokstav a gjelder med andre ord dersom skaden gjør at man ikke får gjort det som kan regnes som tyngre hjemmearbeid. Hva som nærmere ligger i dette må avgjøres konkret.
Bokstav b fastslår at tap i verdien av arbeid i hjemmet erstattes med 8 G der skaden medfører varig tap av evnen til å utføre en vesentlig del også lettere hjemmearbeid. Medfører skaden at det heller ikke er mulig å gjøre lettere dagligdagse ting, økes erstatningen til 8 G. Også her må det avgjøres konkret ut fra omstendighetene i den enkelte sak hvorvidt skadelidte ikke kan utføre en vesentlig del av lettere hjemmearbeid.
Åttende ledd
I erstatningsutmålingen skal det gjøres fradrag for forsikringsytelser. Dette gjelder likevel bare så langt den erstatningsansvarlige (skadevolder) har betalt premien. Bestemmelsen er utslag av en alminnelig regel om at det skal gjøres fradrag for kompensasjonsrelevante ytelser finansiert av skadevoldersiden.
Niende ledd
Niende ledd regulerer de tilfeller hvor skadelidte ikke er medlem av folketrygden, se folketrygdloven kapittel 2. Bestemmelsen åpner for justering av erstatningsbeløpet i disse tilfellene. Vilkåret er at erstatning ut fra de foregående bestemmelsene i § 3-2 a leder til et «åpenbart urimelig resultat». Ut fra ordlyden «åpenbart urimelig» tas det sikte på en høy terskel. Det er kun i helt spesielle tilfeller at denne bestemmelsen kommer til anvendelse. Vurderingen må for øvrig skje konkret ut fra de forelagte opplysninger. Kommer man til at vilkåret er oppfylt, kan erstatningen enten forhøyes eller reduseres i det omfang som finnes rimelig. Hva som fremstår rimelig må også avgjøres konkret ut fra de enkelte omstendigheter.
Tiende ledd
§ 3-2 a tiende ledd fastslår hva som menes med «G». «G» henviser til grunnbeløpet i folketrygden, jf. folketrygdloven § 1-4. Per 21. mai 2021 utgjorde beløpet 106.399 kr. Det er verdien av grunnbeløpet på oppgjørstidspunktet som skal legges til grunn for utmålingen. Oppgjørstidspunktet er det tidspunktet partene kommer til enighet eller det treffes avgjørelse som blir rettskraftig. Skulle derimot vesentlige deler av erstatningen være utbetalt til skadelidte før dette tidspunkt, vil tidspunktet for utbetalingen regnes som oppgjørstidspunktet.
Ellevte ledd
Ellevte ledd regulerer påløpende renter ved erstatningskrav etter § 3-2 a. Det vil i slike tilfeller løpe renter etter forsinkelsesrenteloven. Bestemmelsen må sees i sammenheng med tiende ledd, idet rentene begynner å løpe ti uker etter oppgjøringstidspunktet. Hva som anses som oppgjøringstidspunktet er angitt i tiende ledd annet og tredje punktum.
Tolvte ledd
Hovedregelen er at erstatning skal ytes som et engangsbeløp, jf. lovens § 3-9 første ledd. § 3-2 a tolvte ledd regulerer de tilfeller der retten har funnet at «særlige grunner» tilsier at erstatning skal ytes som terminbeløp, se § 3-9. Vilkåret til særlige grunner er typisk tilfredsstilt der skaden vil være livsvarig. I slike tilfeller skal terminbeløpet fastsettes til et antall G. Det skal skje en individuell fastsettelse av erstatningsbeløpet, erstatningen er ikke standardisert. Det skal tas hensyn til den skadelidtes skattesituasjon. Dette er begrunnelsen for at utmålingen er individuell. Terminerstatning er skattepliktig. Skadelidte kan ha nokså ulik skatteplikt, hvilket gjør det vanskelig å standardisere et tillegg for skattekomponenten.
Relevante rettskilder
Ot.prp.nr.4 (1972–1973) Om lov om endringer i erstatningslovgivningen m. m
Forskrift om standardisert inntektstaperstatning til barn
Lovteksten
§ 3-2 a. (inntektstaperstatning til barn)
- Har den skadelidte på skadevirkningstidspunktet ikke fylt 19 år, ytes erstatning for varig tap i erverv, herunder tap i verdien av arbeid i heimen, etter paragrafen her.
2. Inntektstap frem til og med det året den skadelidte fyller 21 år, erstattes med et antall G etter forskrift gitt av Kongen. Det gis ikke erstatning etter første punktum ved lavere medisinsk invaliditet enn ti prosent.
3. Inntektstap etter det året den skadelidte fyller 21 år, erstattes med 50,8 G og utmåles dette året. Dersom utmålingen likevel først skjer et senere år, fastsettes erstatningen til 51,8 G. Er den skadelidtes ervervsuførhet lavere enn 100 prosent, reduseres erstatningen etter første og annet punktum forholdsmessig. Har den skadelidte en uføregrad som ikke oppfyller kravet for å motta uføretrygd etter folketrygdloven § 12-7, fastsettes erstatningen likevel til en forholdsmessig andel av et antall G etter regler gitt av Kongen i forskrift. Er det åpenbart at den skadelidte er 100 prosent varig ervervsufør, kan erstatningen fastsettes tidligere enn det året den skadelidte fyller 21 år. Skadevolderen eller dennes representant kan også når som helst oppfylle sin betalingsforpliktelse ved å betale en erstatning som om den skadelidte er 100 prosent varig ervervsufør. Utmåles erstatningen tidligere enn det året den skadelidte fyller 21 år, skal erstatningsbeløpet aldersjusteres etter regler fastsatt av Kongen i forskrift. Den erstatningsansvarlige kan pålegges å stille sikkerhet for den skadelidtes krav på erstatning etter dette leddet.
4. Skadevolderen eller dennes representant plikter å gi en skadelidt med kjent adresse særskilt melding om rett til oppgjør etter tredje ledd det året den skadelidte fyller 19 år. Meldingen skal sendes ved rekommandert brev.
5. Hadde den skadelidte de siste to årene før skadevirkningstidspunktet en gjennomsnittlig arbeidsinntekt på 5 G eller mer, kan beløpene som følger av en utmåling etter annet og tredje ledd, forhøyes i det omfang det finnes rimelig.
6. Ved varig medisinsk invaliditet til og med 25 prosent kan den skadelidte, som et alternativ til erstatning etter annet og tredje ledd, kreve at inntektstaperstatningen fastsettes til en engangserstatning etter regler gitt av Kongen i forskrift. Første punktum gjelder ikke ved lavere medisinsk invaliditet enn ti prosent. Kravet må fremmes skriftlig innen det året den skadelidte fyller 16 år, likevel senest fem år fra skadevirkningstidspunktet.
7. I tillegg til erstatning etter annet og tredje ledd eller etter sjette ledd erstattes tap i verdien av arbeid i heimen med
a) 4 G ved varig tap av evnen til å utføre en vesentlig del av tyngre hjemmearbeid, eller
b) 8 G ved varig tap av evnen til å utføre en vesentlig del av også lettere hjemmearbeid.
8. Ved fastsettingen av erstatning etter paragrafen her skal det gjøres fradrag for forsikringsytelser i den utstrekning den erstatningsansvarlige har betalt premien.
9. Dersom den skadelidte ikke er medlem av folketrygden, jf. folketrygdloven kapittel 2, og bestemmelsene foran leder til et åpenbart urimelig resultat, kan erstatningen forhøyes eller reduseres i det omfang det finnes rimelig.
10. Med «G» menes grunnbeløpet i folketrygden, jf. folketrygdloven § 1-4, med den verdien det har på oppgjørstidspunktet. Med «oppgjørstidspunktet» menes det tidspunktet partene kommer til enighet eller det treffes avgjørelse som blir rettskraftig. Er erstatningen i det vesentlige utbetalt før dette, regnes likevel tidspunktet for utbetalingen som oppgjørstidspunktet.
11. Ved erstatningskrav etter paragrafen her løper renter etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. tidligst fra to uker etter oppgjørstidspunktet, jf. tiende ledd annet og tredje punktum.
12. Dersom retten av særlige grunner fastsetter erstatning etter denne bestemmelsen til terminbeløp, jf. § 3-9, skal terminbeløpet fastsettes til et antall G og slik at det tas hensyn til den skadelidtes skattesituasjon.
Advokathjelp
Har du spørsmål til utmåling av erstatning i saker om gjelder barn, eller til erstatning mer generelt? Eller har du behov for bistand i en sak? Vi hjelper deg gjerne! Ta kontakt med en av våre advokater for en gratis og uforpliktende forhåndsvurdering av din sak. Du kan kontakte oss på telefon, via e-post eller ved å bruke kontaktskjemaet nedenfor.
Kilder
Kjelland, Morten. Erstatningsrett – en lærebok. 2. utgave, Oslo, 2019.
Lødrup, Peter. Lærebok i erstatningsrett. 6. utgave. Oslo, 2009.
