Skadeserstatningsloven § 3-5 regulerer erstatning for skade som ikke har medført økonomisk tap. Etter bestemmelsen vil gjerningsperson som har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt være erstatningsansvarlig.
Innhold
Kort forklart
Første ledd
Med betegnelsen «den som» sikter bestemmelsen til at gjerningspersonen selv er ansvarlig. Hovedregelen er at det kun er gjerningsmannen selv som hefter for ansvar etter bestemmelsen her. Det betyr blant annet at eksempelvis arbeidsgiver ikke vil være ansvarlig etter bestemmelsen her. «Forsett» krever at gjerningsmannen hadde kunnskap om situasjonen, og at vedkommende visste eller kunne forutse at skaden ville skjedd – og likevel ikke handlet annerledes. Forsettlig og grovt uaktsomt er likestilte skyldformer.
Bestemmelsen omfatter både psykisk og fysisk skade på person etter bokstav a. Personskade som ikke medfører økonomisk tap vil eksempelvis omfattes av bestemmelsen. Bokstav b sikter til at det objektive gjerningsinnholdet i det aktuelle straffebudet må være oppfylt, og at gjerningsmannen ikke kan gjøre straffefrihetsgrunner gjeldende.
Dersom et av vilkårene i bokstav a eller b er oppfylt, «kan» gjerningspersonen pålegges å betale erstatning. Med andre ord har skadelidte da i utgangspunktet krav på erstatning. I Rt. 2005 s.104 tok Høyesterett stilling til spørsmålet om hvorvidt bestemmelsen pålegger gjerningspersonen å betale erstatning eller ikke, jf. ordlyden «kan». Flertallet i avgjørelsen uttalte at dersom det er ansvarsgrunnlag etter bestemmelsen, har skadelidte krav på at det utbetales erstatningssum.
Utmålingen av erstatningen baserer seg på et kriterium om rimelighet. Sentralt i utmålingen er art, grad og omfang av den aktuelle krenkelsen. En oppsummering av de sentrale momentene i vurderingen fremgår blant annet av Rt. 2011 s. 769 avsnitt 28. Der blir det uttalt at «handlingens objektive grovhet, skadevolderens skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen og arten og omfanget av de påførte skadevirkningene» er avgjørende i vurderingen. Dette blir bekreftet i Rt. 2012 s. 1576. I Rt. 2012 s. 1773 uttales det videre at «konsekvensene for ofrene er et særlig relevant moment».
Andre ledd
Bestemmelsens andre ledd ble innført etter at rettspraksis har vært noe sprikende vedrørende solidaransvar for oppreisningsansvar. Den nåværende regelen gjør det mulig å for retten å idømme hver enkelt gjerningsperson et særskilt ansvar, eksempelvis ved gruppevoldtekt. Andre punktum oppstiller en muligheten for å oppstille et skjerpet oppreisningsansvar der flere er sammen om krenkelsen.
Tredje ledd
Etter tredje ledd kan den som forsettlig eller grovt uaktsomt har voldt en annens død, bli erstatningsansvarlig overfor avdødes nærstående. Søsken faller likevel utenfor de som har krav på erstatning etter bestemmelsen her. Summen for oppreisning skal være lik for alle.
Relevante rettskilder
Rt. 2005 s. 104
Rt. 2011 s. 769
Rt. 2012 s. 1576
Rt. 2012 s. 1773
Lovteksten
§ 3-5. (erstatning (oppreisning) for skade av ikke økonomisk art)
Den som forsettlig eller grovt aktløst har
a) voldt skade på person eller
b) tilføyd krenking eller utvist mislig atferd som nevnt i § 3-3,
kan – uansett om det ytes menerstatning etter § 3-2 eller standardisert erstatning etter § 3-2a – pålegges å betale den fornærmede en slik engangssum som retten finner rimelig til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art. Ved krenking eller mislig atferd som nevnt i straffeloven §§ 299 eller 302, skal det ved utmålingen av oppreisning særlig legges vekt på handlingens art, hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er et misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte.
Har flere i fellesskap voldt skade, tilføyd krenking eller utvist mislig atferd, kan det fastsettes separate krav om oppreisning for den enkelte ansvarlige. I vurderingen etter første punktum skal det særlig legges vekt på den økte belastningen for fornærmede av at flere handlet i fellesskap.
Den som forsettlig eller grovt aktløst har voldt en annens død, kan pålegges å betale avdødes ektefelle, samboer, barn eller foreldre slik oppreisning som nevnt i første ledd.
Advokathjelp
Dersom du trenger hjelp i sak som gjelder skade av ikke økonomisk art, kan du ta kontakt med en av våre advokater. Gjennom en uforpliktende samtale kan du gjøre kort rede for ditt saksforhold, og vi vil vurdere saken derfra. Du kan kontakte oss på telefon, e-post eller via vårt skjema under.
Kilder
Nygaard, Nils. Skade og ansvar. 6. utgave, Oslo, 2007.
Hagstrøm, Viggo og Are Stenvik. Erstatningsrett, 2. utg. Oslo, 2019.
