Har du eller noen du kjenner vært utsatt for urettmessig straffeforfølgning? Dersom du har vært siktet i en straffesak som blir henlagt eller ender med frifinnelse, kan du kreve erstatning for ditt økonomiske tap, samt ikke-økonomiske belastninger straffeforfølgningen har medført.
Innhold
Urettmessig straffeforfølgning
Strafferettslig forfølgning starter idet en person blir siktet for en straffbar handling. Etter straffeprosessloven § 82 får den mistenkte stilling som siktet når påtalemyndigheten erklærer ham for siktet eller når forfølgning mot ham er innledet ved retten eller det er besluttet eller foretatt pågripelse, ransaking, beslag eller liknende forholdsregler mot ham.
Ved urettmessig forfølgning har siktede krav på erstatning for sitt fulle økonomiske tap som følge av den urettmessige forfølgningen, samt eventuell oppreising.
Erstatning etter urettmessig straffeforfølgning
Krav om erstatning forutsetter at det foreligger et ansvarsgrunnlag, et økonomisk tap og årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og tapet. Erstatning etter urettmessig straffeforfølgning er nærmere regulert i straffeprosessloven kapittel 31.
Frifinnelse
En siktet vil ha krav på erstatning fra staten dersom vedkommende blir frifunnet, forfølgningen innstilles eller fengslingen har vært i strid med internasjonale konvensjoner, jf. strpl. § 444. Statens ansvarsgrunnlag er objektivt. Det vil si at klanderverdig opptreden fra statens side ikke er et vilkår. Så langt du har vært siktet i en straffesak som enten ender med frifinnelse eller henleggelse, kan du kreve erstatning for ditt økonomiske tap, samt oppreisning for belastningen straffeforfølgningen har medført. Det er kun det økonomiske tap som har oppstått som følge av den urettmessige behandlingen som kan kreves erstattet.
«Paragragen gjelder alle økonomiske tap som en siktet har lidt som følge av strafforfølgning, typisk frihetsberøvelse. Også fremtidig økonomiske tap omfattes. Erstatning til andre enn siktede er regulert i § 448.» Kilde: Bjerke, Hans Kristian, Erik Keiserud og Knut Erik Sæther. Straffeprosessloven Kommentarutgave Bind II, 4. utgave, Oslo, 2011, s. 1449.
Kun mistenkt
I tilfeller hvor det er påført en skade eller annen ulempe for andre enn siktede ved granskning, ransaking, beslag, kommunikasjonskontroll eller annen forføyning under saken, kan erstatning tilkjennes når det fremstår rimelig, jf. straffeprosessloven § 448. Erstatningen vil altså bero på en rimelighetsvurdering.
Domfelt
For domfelte foreligger en snever rett til erstatning. Slik erstatningsutbetaling forutsetter at vedkommende er påført en særlig eller uforholdsmessig skade jf. strpl. § 445.
Saken stiller seg annerledes der en straffesak gjenåpnes og domfelte tilkjennes en lavere straff enn opprinnelig. Dersom den nye straffen medfører at den domfelte har fullbyrdet straff som overstiger den nye dom kan vedkommende kreve sitt økonomiske tap i denne perioden erstattet. La oss ta et eksempel som illustrasjon. Knut ble dømt til 10 års fengsel, og har sittet inne i 8 år. Saken besluttes gjenåpnet, og han blir nå dømt til kun 7 års fengsel. Han har dermed sittet 1 år lenger i fengsel enn hva den nye dommen tilsier. Knut kan dermed kreve erstattet det økonomiske tap frihetsberøvelsen det siste året har påført ham. Det samme utgangspunktet gjelder ved justismord.
Ønsker du å fremme et erstatningskrav direkte til politiet kan du lese en artikkel om dette her.
Utmåling av erstatningen
Økonomisk tap
Erstatningsummen skal dekke ditt fulle økonomiske tap som følge av den uberettigede straffeforfølgningen. Det økonomiske tapet kan eksempelvis knytte seg til tap av inntekt under den uberettigede fengslingen eller etter at du mister jobben grunnet straffeforfølgningen.
Oppreisning
En siktet har rett til oppreisning etter satser fastsatt av regjeringen for krenkelse eller annen skade av ikke-økonomisk art som følge av pågripelse eller varetektsfengsling, dersom vedkommende frifinnes eller forfølgningen mot ham innstilles, jf. strpl. § 447 første ledd. Oppreisningen skal erstatte såkalt «tort og svie», og ytes ved varetekt, innesperring etter pågripelse eller fullbyrdelse av idømt straff, som det ikke forelå tilstrekkelig strafferettslig grunnlag for.
Forskrift om standardsatser for oppreisning etter uberettiget straffeforfølgning fastsetter standardsatser for oppreisning for krenkelse eller annen skade av ikke-økonomisk art som følge av pågripelse eller varetektsfengsling som ender i frifinnelse eller innstilt forfølgning, jf. § 1.
En siktet som har vært uberettiget varetektsfengslet eller pågrepet har rett til 1500 kroner for første påbegynte døgn dersom frihetsberøvelsen varer over 4 timer, og 1500 kroner for det andre påbegynte døgn regnet fra tidspunktet for pågripelsen. Deretter utgjør beløpet 400 kroner per påbegynte døgn. Dersom vedkommende fortsatt sitter i politiarrest forblir satsen 1500 kroner per døgn. En person som har vært i fullstendig isolasjon har krav på 25% forhøyet oppreisning for perioden i fullstendig isolasjon.
Der det foreligger helt særegne forhold som gjør at oppreisningen fremstår åpenbart utilstrekkelig som kompensasjon for påført belastning kan oppreisningen forhøyes, slik at den gir en rimelig kompensasjon. På samme vilkår kan det gis oppreisning for opptil 1000 kroner for pågripelse som har resultert i frihetsberøvelse inntil 4 timer.
Eksempel urettmessig straffeforfølgning
Saksforholdet i høyesterettsdommen Rt. 2003 s. 1690 (Karmøy-saken, også kjent som Birgitte Tengs-saken) gjaldt erstatning og oppreisning for uberettiget straffeforfølgning, jf. strpl. §§ 444 og 446. I 1995 ble ei jente funnet drept på et beiteområde i Karmøy. Den senere siktede mannen ble innkalt som vitne i mai 1995 og deretter igjen i januar 1997. I starten av februar 1997 ble vedkommende pågrepet og siktet for voldtekt og drap. Han satt varetektsfengsel i 495 dager frem til han 18. juni 1998 ble frifunnet av lagmannsretten. Mannen ble senere i Høyesterett tilkjent 613 000 kroner i erstatning for økonomisk tap og 600 000 kroner i oppreisning. Hans foreldre og søsken krevde også erstatning og oppreisning, men disse kravene førte ikke frem grunnet manglende årsakssammenheng.
Advokathjelp etter urettmessig straffeforfølgning
Siktede som reiser krav om erstatning for urettmessig straffeforfølgning har rett til fri rettshjelp uten egenandel, jf. lov om fri rettshjelp § 11 nr. 3. Ta kontakt med en av våre dyktige erstatningsadvokater i dag for en uforpliktende samtale om din sak. Våre advokater er tilgjengelig på e-post og telefon. Du kan også sende oss en henvendelse ved å benytte skjemaet under, så tar en av våre advokater kontakt med deg snarest.
Vanlige spørsmål
Hva er urettmessig straffeforfølgning?
Strafferettslig forfølgning begynner idet en person blir siktet for en straffbar handling. Dersom saken ender med henleggelse eller frifinnelse vil det være tale om urettmessig straffeforfølgning.
Kan jeg kreve erstatning etter urettmessig straffeforfølgning?
Ja, dersom du har vært utsatt for urettmessig straffeforfølgning kan du kreve erstatning for det økonomiske tap du har lidt som følge av den urettmessige forfølgningen. Du kan i tillegg kreve oppreisning for ikke-økonomisk tap og krenkelse du er påført.
Hva kan jeg kreve i erstatning etter urettmessig frihetsberøvelse?
Du kan kreve ditt fulle økonomiske tap som følge av den urettmessige frihetsberøvelsen erstattet, herunder inntektstap. I tillegg kan du kreve oppreisning for ikke-økonomisk tap. Ved uberettiget varetektsfengsling over 4 timer har du eksempelvis krav på 1500 kroner i erstatning de to første døgn, deretter 400 kroner per påbegynte døgn.
Må jeg betale for advokat etter urettmessig straffeforfølgning?
Nei, du må ikke betale for advokat etter urettmessig straffeforfølgning. Siktede som reiser krav om erstatning for urettmessig straffeforfølgning har krav på fri rettshjelp uten egenandel, jf. lov om fri rettshjelp § 11 nr. 3.
Hva skjer dersom en sak blir gjenopptatt med lavere straff til følge?
Dersom en sak blir gjenopptatt med lavere straff til følge kan vedkommende kreve erstatning. Vedkommendes økonomiske tap, som har sin årsak i fullbyrdet straff som overstiger den straff som idømmes etter gjenåpning, kan kreves erstattet.
Kilder
Jebens, Sverre Erik. Menneskerettigheter i straffeprosessen, Oslo, 2004.
Øyen, Ørnulf. Vernet mot selvinkriminering, Bergen, 2010.
Bjerke, Hans Kristian, Erik Keiserud og Knut Erik Sæther. Straffeprosessloven Kommentarutgave Bind II, 4. utgave, Oslo, 2011
https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/18209/thesis.pdf?sequence=1&isAllowed=y
