Kommunen er forpliktet til å følge opp de forhold som barn vokser opp under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer. I denne artikkelen kan du lese mer om hvorvidt du har krav på erstatning som følge av tapt barndom.
Innhold
Kommunens forpliktelser
Generelle forpliktelser
I samsvar med barnevernsloven (bvl) § 3-1 skal kommunen «følge nøye med i de forhold barn lever under», og har et «ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer». Kommunen er etter dette pålagt en aktivitetsplikt overfor de barn som vokser opp innenfor kommunens grenser. Oppgaven innebærer en særlig plikt til å søke å avdekket omsorgssvikt, adferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette.
Bestemmelsen gir uttrykk for kommunens generelle oppgave til å iverksette forebyggende tiltak rettet mot barn og unge generelt, uavhengig av etat. En effektiv organisering av barnevernets arbeid skal søke å oppnå lovens formål som er å «sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid». De nærmere tiltakene som skal bidra til dette følger av lovens kapittel 4.
Les om erstatning som følge av omsorgssvikt her.
Barnevernets særlige forpliktelser
Barnevernsloven kapittel 4 gir uttrykk for de særlige tiltak barnevernet er pålagt å iverksette. Under barnevernets arbeid skal det alltid legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er «til beste for barnet», jf bvl § 4-1. Herunder skal det legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Etter dette må det til enhver tid vurderes om tiltakene vil være til barnets beste.
Meldinger til barnevernet skal etter § 4-2 behandles snarest og senest innen en uke. Dette innebærer at barnevernet i utgangspunktet er forpliktet til å behandle og undersøke nærmere alle henvendelser som kommer inn. Unntak fra dette gjelder dersom meldingen er «åpenbart grunnløs». Dette unntaket er snevert og den klare hovedregelen er at alle meldinger inn til barnevernet skal behandles.
Etter bvl § 4-3 gir barnevernet et rett og en plikt til å undersøke om det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter kapittel 4. Slik undersøkelse skal gjennomføres snarest og senest innen 3 måneder. I særlige tilfeller kan fristen være 6 måneder.
Eksempler på tiltak som barnevernet skal iverksette ved behov er blant annet hjelpetiltak etter § 4-4, frivillig plassering i fosterhjem elle institusjon etter § 4-4 a, vedtak om medisinsk undersøkelse etter § 4-10, og vedtak om å overta omsorgen for et barn etter § 4-12.
Felles for alle tiltak som barnevernet iverksetter etter barnevernsloven er at de krever hjemmel i lov. Dette innebærer at tiltak forutsetter at lovens vilkår er oppfylt. Er vilkårene oppfylt, og hensynet til barnets beste tilsier at tiltak iverksettes, er barnevernet forpliktet til dette.
Mislighold av forpliktelser etter barnevernsloven
Krav på erstatning
Etter skaderstatningslova § 2-1 svarer arbeidsgiver for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, idet hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt.
«I store trekk går bestemmelsen ut på at arbeidsgiveren har objektivt ansvar for skaden hans arbeidstakere har voldt forsettlig eller uaktsomt». Kilde: Hagstrøm, Viggo, Are Stenvik. Erstatningsrett s. 230, 2. utgave, 2019.
Ansvaret omfatter likevel ikke skade som skyldes at arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet.
Dette innebærer at kommunen som arbeidsgiver er erstatningsansvarlig for psykisk og fysisk skade som barn voldes forsettlig eller uaktsom under barnevernets utføring av arbeidet. At kommunen også er erstatningsansvarlig for skade som voldes uaktsomt innebærer at det er tilstrekkelig at kommunen kjente eller måtte ha kjent til forholdene, og burde ha grepet inn. Det er dermed ikke et krav om at en bestemt ansatt kan klandres for det som har skjedd.
Advokathjelp
Saker om tapt barndom er ofte store og komplekse, og det kan være utfordrende å vinne frem med saker mot det offentlige. I mange tilfelle kan det være mer aktuelt å se på andre eventuelle muligheter til erstatning, for eksempel der det har vært omsorgssvikt, vold i hjemmet eller overgrep. Ta kontakt med oss for en uforpliktende og kostnadsfri vurdering av mulighetene i din sak.
Les også om erstatning fra barnevernet.
Vanlige spørsmål
Når foreligger det krav på erstatnings som følge av tapt barndom?
Krav på erstatning som følge av tapt barndom foreligger når kommunen ikke har overholdt sine forpliktelser etter barnevernslova. Det er ikke et krav at en bestemt person er å laste. Det avgjørende er at forholdet var kjent, eller måtte være kjent og tiltak etter barnevernslova skulle vært iverksatt.
Hvor mye erstatning har jeg krav på?
Erstatningskravet størrelse må vurderes konkret og avhenger av hvilke forpliktelser som er forsømt og hvilke fysisk og psykiske konsekvenser dette har hatt for den berørte.
Hvem kan jeg rette kravet mitt mot?
Det er kommunen som arbeidsgiver som er erstatningsansvarlig for skade som voldes av sine ansatte.
Kilder
Hagstrøm, Viggo, Are Stenvik. Erstatningsrett, 2. utgave. Universitetsforlaget, 2019.
Kjønstad, Asbjørn. Standardisert utmåling av erstatning til barn som skades før fylte 16 år. Tidsskrift for Erstatningsrett, 2008 (1-02), s.5-61.
https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/20913/49178.pdf?sequence=1&isAllowed=y
