Har du opplevd å bli sagt opp fra arbeidsplassen uten at oppsigelsen var velbegrunnet? I så fall kan det hende det må karaktiseres som en usaklig oppsigelse, og du kan ha krav på erstatning og rett til å få jobben din tilbake.
Innhold
Krav til saklig oppsigelse
Dersom arbeidsgiver ønsker å si opp en ansatt, har lovgiver bestemt at slik oppsigelse krever saklig grunn. Det følger av arbeidsmiljøloven § 15-17 første ledd at arbeidstaker ikke kan sies opp uten at dette er saklig begrunnet i «virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold»:
§ 15-7. Vern mot usaklig oppsigelse
(1) Arbeidstaker kan ikke sies opp uten at det er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold.
Etter dette må en oppsigelse følgelig være saklig begrunnet. Bestemmelsen legger opp til en skjønnsmessig vurdering. I rettspraksis er vurderingen nærmere formulert slik at det skal foretas en «konkret skjønnsmessig avveining av virksomhetens og den ansattes interesser». Det er naturlig, ettersom alle arbeidsforhold er ulike og må vurderes konkret. Lovgiver kan ikke bestemme nøyaktig hvilke grunner som vil være tilstrekkelig saklig begrunnet for alle arbeidsforhold.
Likevel oppstiller bestemmelsen en skranke for arbeidsgivers makt overfor arbeidstakeren. Dersom oppsigelsen skjer i strid med bestemmelsen, kan arbeidstakeren gjøre en rekke rettigheter gjeldende.
«Det er nok å konstatere at det er gitt en oppsigelse som er usaklig eller en avskjed som er uberettiget, for at erstatningsgrunnlag er til stede.» Kilde: Skarning, Nicolay. Oppreisningserstatning ved oppsigelse og avskjed – grunnlag, nivåer og skatt, Arbeidsrett 03/2007 (Volum 4), s. 172.
Eksempler på usaklig oppsigelse
Eksempler på usaklig oppsigelse kan være at arbeidsgiver sier opp arbeidstakeren på grunn av graviditet. Dette vil ikke under noen omstendighet karakteriseres som saklig oppsigelse. Et annet eksempel kan være arbeidsgivers henvisning til for høyt sykefravær i forbindelse med oppsigelsen. I tillegg vil forhold som må kunne kategoriseres som bagatellmessige etter forholdene ikke oppfylle kravet til saklig oppsigelse.
Et hensyn bak terskelen «saklig» er å beskytte arbeidstaker i de tilfellene der oppsigelsen ikke kan forsvares fra arbeidsgivers side, sett opp mot ulempen oppsigelsen medfører arbeidstakeren.
Erstatning etter usaklig oppsigelse
For de tilfellene der arbeidstaker har blitt sagt opp på usaklig grunnlag, kan vedkommende kreve erstatning for den arbeidstid som har gått tapt. Her siktes det til tidsrommet der arbeidstakeren har gått uten inntekt som følge av oppsigelsen.
Rett til å kreve forhandlinger
I forbindelse med usaklig oppsigelse, er det verdt å nevne at loven gir arbeidstaker en rett til å kreve forhandlinger med arbeidsgiver, etter arbeidsmiljøloven § 17-3 første ledd:
§ 17-3. Rett til å kreve forhandlinger
(1) Arbeidstaker som vil gjøre gjeldende at en oppsigelse eller avskjed er ulovlig, at det er brudd på lovens regler om fortrinnsrett eller at det har skjedd en ulovlig midlertidig ansettelse, innleie eller suspensjon, kan kreve forhandlinger med arbeidsgiver. Det samme gjelder hvis arbeidstaker vil kreve erstatning på grunn av forhold som nevnt i første punktum.
I tidsrommet der forhandlingene foregår, følger det av arbeidsmiljøloven § 15-11 første ledd at arbeidstakeren har rett til å fortsette i stillingen. Dersom arbeidstaker ikke påberoper seg disse rettighetene, kan vedkommende kreve erstatning som følge av tapt inntekt.
Erstatningskravet
For å kreve erstatning, er det som nevnt et krav om at det foreligger usaklig oppsigelse. Dersom usaklighetsvilkåret er oppfylt, må også de øvrige vilkårene for erstatning være oppfylt. Dersom det kan påvises et økonomisk tap, noe det ofte kan i slike saker som følge av bortfall av inntekt, vil som regel erstatningsvilkårene være oppfylt. Du kan lese mer om arbeidsgiveransvaret her.
Hva kan jeg kreve erstattet?
Kravet om erstatning som følge av usaklig oppsigelse, kan som regel både kreves med bakgrunn i det økonomiske tapet og såkalt tort og svie. Tort og svie er et begrep i erstatningsretten, som viser til erstatning for skader som er av ikke økonomisk art.
Som regel vil det være enkelt å beregne hvor mye lønn arbeidstakeren har gått glipp av i perioden uten jobben. Det kan være mer utfordrende å beregne den påkjenningen arbeidstakeren har måttet gjennomgå som følge av oppsigelsen.
Uansett er det klart at en kan søke erstatning både for økonomisk tap som følge av bortfall av lønn og erstatning for påkjenningen den usaklige oppsigelsen har medført.
Advokathjelp for å kreve erstatning
Dersom du er i tvil om hvordan du bør gå frem for å fremme erstatningskrav overfor din arbeidsgiver, kan du ta kontakt med en av våre advokater. Gjennom en første uforpliktende kort samtale kan du gjøre rede for ditt saksforhold. Derfra kan vi hjelpe deg med hvordan du bør gå frem for å kreve erstatning.
Vanlige spørsmål
Hva er usaklig oppsigelse?
Usaklig oppsigelse er en oppsigelse fra arbeidsgiver som ikke er godt nok begrunnet etter arbeidsmiljølovens regler. Typiske grunner som vil medføre usaklig oppsigelse er graviditet, høyt sykefravær eller andre bagatellmessige forhold.
Kan jeg kreve erstatning for usaklig oppsigelse?
Dersom det kan konstateres at oppsigelsen er usaklig, og du har lidt et økonomisk tap som følge av dette, vil du som regel ha et erstatningskrav i behold overfor arbeidsgiver.
Hvordan fremmer jeg erstatningskrav mot arbeidsgiver?
Erstatningskravet bør fremsettes skriftlig, og inneholde dine krav begrunnet i erstatningsvilkårene. Dersom du er i tvil om hvordan erstatningskravet skal fremsettes, kan det lønne seg å ta kontakt med advokat.
Hva kan jeg kreve erstatning for?
Som regel kan man ved usaklig oppsigelse kreve erstatning både for økonomiske og ikke-økonomiske tap. Økonomiske tap knytter seg typisk til inntektstap, og ikke-økonomisk tap knytter seg til påkjenningen den usaklige oppsigelsen har påført arbeidstaker.
Kilder
Jakhelln, Henning. Oversikt over arbeidsretten, 3. utgave, Oslo, 2004.
Skarning, Nicolay. Oppreisningserstatning ved oppsigelse og avskjed – grunnlag, nivåer og skatt, Arbeidsrett 03/2007 (Volum 4). https://doi.org/10.18261/ISSN1504-3088-2007-03-02
https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/18765/101506.pdf?sequence=1
