Har du et erstatningskrav og lurer på hvor mye du kan kreve dekket? Reglene for erstatningsutmålingen er avgjørende for hvor mye skadelidte kan kreve i erstatning. Her gis en oversikt over de viktigste utmålingsreglene, både i og utenfor kontraktsforhold.
Innhold
Erstatningsutmålingen
Erstatningsspørsmålet kan deles inn i spørsmålet om ansvarsgrunnlag og spørsmålet om erstatningsutmålingen. Dersom det konstateres at det foreligger et ansvarsgrunnlag, skal erstatningen utmåles. Det er da erstatningsrettens utmålingsregler som er styrende for hvor mye skadelidte kan kreve dekket. Utmålingsreglene er i all hovedsak sammenfallende ved erstatning i og utenfor kontraktsforhold, men det kan være hensiktsmessig å skille mellom disse.
Trykk her for å lese mer om grunnvilkårene for erstatning.
Erstatningsutmålingen i kontraktsforhold
Skillet mellom positiv og negativ kontraktsinteresse
Ved erstatning i kontraktsforhold er det viktig å være oppmerksom på skillet mellom erstatning for henholdsvis positiv og negativ kontraktsinteresse.
Utgangspunktet er at det er den positive kontraktsinteresse som kan kreves dekket, jf. HR-2017-515-A avsnitt 28. Erstatning for positiv kontraktsinteresse skal sette skadelidte i samme økonomiske stilling som om motparten hadde foretatt riktig oppfyllelse av kontrakten. Erstatningen skal dermed gi kjøperen økonomisk kompensasjon for oppfyllelsesinteressen.
«Utgangspunktet ved erstatningsutmålingen er at skadelidte skal ha «full erstatning». Prinsippet definerer målet med erstatning, som er at skadelidte skal stilles økonomisk som om skaden ikke hadde skjedd.» Kilde: Kjelland, Morten. Erstatningsrett – en lærebok, Oslo, 2016, s. 319.
Erstatning for negativ kontraktsinteresse, også kalt tillitsinteressen, innebærer at skadelidte skal stilles økonomisk som om avtalen aldri hadde blitt inngått. Det følger av Høyesterettspraksis at dersom negativ kontraktsinteresse skal kunne kreves dekket, må det foreligge et «særskilt ansvarsgrunnlag», jf. Rt.2002.1110 (Bodum). I dommen fant Høyesterett at det forelå et særskilt ansvarsgrunnlag, idet selger hadde opptrådt klanderverdig. Det forelå dermed grunnlag for erstatningskravet.
Fikk 3,2 millioner i erstatning etter å ha mistet synet som følge av vold.
Prinsippet om full erstatning
Ved erstatning etter kontraktsbrudd er utgangspunktet prinsippet om full erstatning. Prinsippet om full tapsdekning innebærer at skadelidtes tap i utgangspunktet skal erstattes fullt ut. I Rt.2004.1887 uttalte Høyesterett at det klare erstatningsrettslige utgangspunktet er at skadelidtes tap skal erstattes fullt ut, med mindre det finnes hjemmel for noe annet.
Prinsippet om full erstatning kommer til uttrykk i en rekke av kontraktslovgivningens bestemmelser. Kjøpsloven § 67 er her illustrerende. Bestemmelsens første ledd lyder som følgende;
«Erstatning for kontraktsbrudd fra en parts side skal svare til det tap, herunder utlegg, prisforskjell og tapt fortjeneste, som den annen part er påført ved kontraktsbruddet. Dette gjelder likevel bare tap som en med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av kontraktsbruddet».
I kjøpslovens forarbeider blir det fremholdt at utgangspunktet «er prinsippet om full erstatning for tap og utgifter som skyldes kontraktsbruddet». Det er viktig å være oppmerksom på at prinsippet om full erstatning modifiseres av generelle adekvans- og påregnelighetsprinsipper. Det er dette som kommer til uttrykk i kjøpsloven § 67 første ledd annet punktum. Kun påregnelige tap kan kreves dekket, og tapet må stå i adekvat årsakssammenheng til kontraktsbruddet. Selgers ansvar dekker da hele det påregnelige økonomiske tapet på kjøpers hånd.
Andre regler om erstatningsutmålingen
Det er viktig å være oppmerksom på andre regler som kan påvirke erstatningsutmålingen. Slike regler er blant annet skadelidtes tapsbegrensningsplikt, lempning av erstatningsansvar og avkortning av erstatningen.
Skadelidtes tapsbegrensningsplikt innebærer at skadelidte i rimelig utstrekning må begrense sitt tap. Dette følger blant annet av kjøpsloven § 70 første ledd. Dersom denne plikten ikke overholdes, må skadelidte bære den tilsvarende del av tapet selv. Prinsippet om skadelidtes tapsbegrensningsplikt er utsalg av et alminnelig erstatningsrettslig prinsipp som også får anvendelse på ulovfestet område.
Lempning av erstatningsansvar innebærer at erstatningsansvaret kan settes ned eller falle bort. Det følger blant annet av kjøpsloven § 70 annet ledd at erstatningen kan settes ned dersom den vil virke urimelig for den ansvarlige. Dette må vurderes ut fra tapets størrelse i forhold til det tap som vanligvis oppstår i liknende tilfeller, og forholdene ellers. Videre så gir skadeerstatningsloven § 5-2 en alminnelig lempningsregel. Det heter her at erstatningsansvaret kan lempes når ansvaret etter en nærmere vurdering virker «urimelig tyngende» for den ansvarlige. I Rt.2004.1887 slo Høyesterett fast at bestemmelsen har generell anvendelse også i kontraktsforhold.
Erstatningsutmålingen utenfor kontraktsforhold
Ved erstatning utenfor kontraktsforhold, foregår erstatningsutmålingen noe forskjellig alt etter hvilket ansvarsgrunnlag som gjelder. Dersom det foreligger ansvar på grunnlag av bilansvarsloven, pasientskadeloven eller alminnelig culpaansvar er det utmålingsreglene i skadeerstatningsloven som får anvendelse. Foreligger det ansvar etter voldsoffererstatningsloven, følger det av lovens forarbeider at erstatningsutmålingen så langt som mulig skal følge skadeerstatningslovens regler.
Prinsippet om full erstatning
Hovedregelen er også her at skadelidtes tap i utgangspunktet skal erstattes fullt ut. Dette kommer blant annet til uttrykk i skadeerstatningsloven § 3-1 (1), hvor det heter at erstatning for skade på person skal «dekke lidt tap, tap i fremtidig erverv og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i fremtiden». Også ved tingsskader og annen formuesskade, skal erstatningen dekke skadelidtes økonomiske tap, jf. skadeerstatningsloven § 4-1. Erstatningen skal dermed sette skadelidte i samme økonomiske situasjon som om skaden ikke hadde skjedd.
Prinsippet om full erstatning modifiseres av skadelidtes tapsbegrensningsplikt og innretningsplikt. Skadelidte må i rimelig grad begrense sitt tap ved å innrette seg etter skaden. Det er videre slik at det gjøres fradrag for økonomiske ytelser fra det offentlige og visse forsikringsytelser.
Hva gjelder hvilke tapsposter som kan kreves dekket, er det viktig å være oppmerksom på at det først og fremst er det økonomiske tapet som skal erstattes. Økonomisk tap utgjør i all hovedsak inntektstap og merutgifter, og det skilles mellom påført og fremtidig tap. I tillegg kan det utmåles erstatning for ikke-økonomisk tap i form av menerstatning og oppreisningserstatning.
Det skal i det videre redegjøres kort for de enkelte tapspostene som kan kreves dekket.
Påført og fremtidig inntektstap
En første tapspost som kan kreves erstattet et påført og fremtidig inntektstap. Dette fremkommer av skadeerstatningsloven § 3-1 første ledd. Inntektstapet kan deles i to, herunder det påførte inntektstap og det fremtidige inntektstap. Erstatning for påført inntektstap skal dekke inntektstap som løper fra skaden skjer og frem oppgjørstidspunktet. Erstatning for fremtidig inntektstap skal i utgangspunktet dekke inntektstap fra oppgjørstidspunktet og frem til pensjonsalder.
Reglene for erstatningsutmålingen er langt på vei sammenfallende for påført og fremtidig inntektstap. Inntektstapet vil være differansen mellom hva man tjener med skaden og hva man ville tjent uten skaden. Differansen mellom disse vil da utgjøre grunnlaget for erstatningsutmålingen.
Tap av evnen til å arbeide i hjemmet er etter skadeerstatningsloven likestilt med inntektstap. Man kan dermed kreve erstatning for tapt hjemmearbeidsevne.
Det er nettotapet som kan kreves erstattet. Det må dermed gjøres fradrag for de fordeler man får på grunn av skaden. Slike fordeler kan blant annet være uføretrygd og andre ytelser fra Nav. Det kan også være tale om sparte utgifter, slik som sparte transportutgifter. Slike fordeler og sparte utgifter må følgelig komme til fradrag i erstatningsutmålingen.
Påførte og fremtidige merutgifter
En andre tapspost som kan kreves erstattet er merutgifter. Det følger av forarbeidene til skadeerstatningsloven og etablert rettspraksis at skadelidte kun har krav på erstatning for «nødvendige og rimelige» merutgifter. Dersom merutgiftene ikke anses som «nødvendige og rimelige», er merutgiftene ikke erstatningsmessige. Regelen om at kun «nødvendige og rimelige» merutgifter erstattes, er dermed en objektiv utmålingsregel.
Påført og fremtidige merutgifter kan være alt fra egenandeler til lege, medisinske undersøkelser, behandling, medisiner og reiseutgifter. Ved mer alvorlige skader kan det også være tale om merutgifter til tekniske hjelpemidler, ombygging av bolig, og pleie- og omsorgsutgifter. Er det tale om «nødvendige og rimelige» merutgifter, kan slike utgifter kreves erstattet.
Har du fått avslag på søknad om hjelpemidler, og ønsker å klage? Les mer om det her
Menerstatning
Det følger av skadeerstatningsloven § 3-2 at dersom skadelidte har fått «varig» og «betydelig» skade av medisinsk art, utmåles menerstatning. Menerstatning er dermed erstatning for varig og betydelig skade av medisinsk art. Menerstatning formuleres ofte som erstatning for tapt livsutfoldelse, og formålet er å kompensere skadelidte for tapt livsutfoldelse og livsnytelse som følge av skaden. Dette skiller menerstatning fra andre erstatningstyper, hvor andre erstatningstyper normalt skal erstatte et økonomisk tap. Menerstatning kan dermed komme i tillegg til andre erstatningsposter.
Menerstatning fastsettes under hensyn til skadens medisinske art og størrelse og dens betydning for den personlige livsutfoldelse. Les mer om utmåling av menerstatning her.
Oppreisning
Det følger av skadeerstatningsloven § 3-5 at den som «forsettlig» eller «grovt taktløst» har voldt skade på person eller tilføyd krenking, utmåles oppreisningserstatning. Oppreisningserstatning omtales gjerne som erstatning for tort og svie, og er erstatning for skade av ikke økonomiske art.
Erstatningen utmåles basert på en bred skjønnsmessig rimelighetsvurdering hvor en lang rekke momenter kan få betydning. I Rt.2010.1203 uttalte Høyesterett at oppreisningserstatning fastsettes etter en skjønnsmessig helhetsvurdering, der det skal legges vekt på «handlingens objektive grovhet, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen samt arten og omfanget av de påførte skadevirkninger».
Spør en advokat om erstatningsutmålingen
Erstatningsrettens utmålingsregler kan være vanskelig å få tak på. Våre advokater er spesialister innen erstatningsrett og bistår med hjelp. Vi kan hjelpe deg med en uforpliktende og gratis forhåndsvurdering av din sak. Ta kontakt per telefon eller e-post, eller fyll inn kontaktskjemaet nedenfor.
Les mer om hvordan du fremmer et erstatningskrav her.
Vanlige spørsmål
Hva er erstatning?
Erstatning er en kompensasjon i form av penger for påført skade eller økonomisk tap.
Hva er grunnvilkårene for erstatning?
For å kunne kreve erstatning må tre grunnvilkår være oppfylt. Det må foreligge et ansvarsgrunnlag, et økonomisk tap og adekvat årsakssammenheng. Ved erstatning i kontrakt må det i tillegg foreligge et kontraktsbrudd.
Hvor mye kan jeg kreve i erstatning?
Utgangspunktet er prinsippet om full erstatning. Hovedregelen er at erstatningen skal sette skadelidte i samme situasjon som om skaden eller det økonomiske tapet ikke hadde skjedd. Prinsippet om full erstatning modifiseres av generelle adekvans- og påregnelighetsprinsipper, skadelidtes tapsbegrensningsplikt og lempningsregler.
Hva er skadelidtes tapsbegrensningsplikt?
Skadelidtes tapsbegrensningsplikt går ut på at skadelidet i rimelig utstrekning plikter å begrense sitt tap. Skadelidtes tapsbegrensningsplikt er utslag av et alminnelig erstatningsrettslig prinsipp og gjelder også på ulovfestet område.
Hva er forskjellen mellom erstatning positiv og negativ kontraktsinteresse?
Erstatning for positiv kontraktsinteresse skal sette skadelidte i samme økonomiske stilling som om motparten hadde foretatt riktig oppfyllelse av kontrakten. Det er dermed tale om erstatning for oppfyllelsesinteressen. Erstatning for negativ kontraktsinteresse, også kalt tillitsinteressen, skal sette skadelidte økonomisk som om avtale aldri hadde blitt inngått.
Kilder
Kjelland, Morten. Erstatningsrett – en lærebok, Oslo, 2016.
https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/9315/129439724.pdf?sequence=1&isAllowed=y
https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/20656/39042.pdf?sequence=1&isAllowed=y
