Hva er vilkårene for erstatning?

En advokat og en klient som sitter ved et bord å snakker om vilkårene for erstatning

For å kunne kreve erstatning må tre grunnvilkår være oppfylt. Det må foreligge et ansvarsgrunnlag, et økonomisk tap og adekvat årsakssammenheng. Ved erstatning i kontrakt, må det i tillegg foreligge et kontraktsbrudd. Artikkelen konsentrerer seg om erstatning utenfor kontraktsforhold, og gir en oversikt over de tre grunnvilkårene for erstatning.


Hva er erstatning?

Kort forklart er erstatning en kompensasjon i form av penger for påført skade eller økonomisk tap. Hovedregelen er at erstatningen skal sette skadelidte i samme situasjon som om skaden eller det økonomiske tapet ikke hadde skjedd.

«Virkeligheten rundt oss viser at erstatningsrettslige spørsmål oppstår på svært ulike livsområder. Erstatningsretten behandler alt fra trivielle skadeforvoldelser vi som enkeltpersoner kan være årsak til, til omfattende katastrofer som kan følge av ulike former for næringsvirksomhet.» Kilde: Lødrup, Peter. Lærerbok i erstatningsrett. 6. utgave. Oslo, 2012, s. 44.

Grunnvilkår for erstatning

Høyesterettspraksis har spilt en avgjørende rolle ved utviklingen og utfyllingen av grunnvilkårene for erstatning. Av Høyesterettspraksis kan det utledes tre kumulative grunnvilkår for å kunne kreve erstatning. At vilkårene er kumulative betyr at alle må være oppfylt. Det må foreligge en erstatningsrettslig relevant skade eller tap, ansvarsgrunnlag og adekvat årsakssammenheng.

Trykk her for å lese mer om erstatning i kontrakt.

Krav om erstatningsrettslig relevant skade eller tap

Et første grunnvilkår for erstatning er at det foreligger en skade eller et tap. Skadene kan i all hovedsak deles inn i tre hovedgrupper, herunder personskader, tingskader og formuesskader. Hva gjelder formuesskader, omtales dette om «rene formuestap», typisk vanlig økonomisk tap.

For at en skade eller et tap skal kunne kreves erstattes, må den dessuten være erstatningsrettslig relevant. Kravet om erstatningsrettslig relevant skade eller tap, kan omformuleres som et krav om at skaden eller tapet må ha erstatningsrettslig vern. Skaden eller tapet må dermed være en vernet interesse. Om man vil anse kravet om erstatningsrettslig vern som et eget vilkår, eller kun som en presisering av grunnvilkåret om skade eller tap, er en smakssak.

Hva gjelder de rene formuestap, viser rettspraksis at det som regel er skadelidtes berettigede forventninger som blir tillagt erstatningsrettslig vern, jf. blant annet HR-2020-312-A. I samme dom uttalte Høyesterett at graden av skyld vil kunne være relevant i den brede avveiningen av om skadelidtes interesser har erstatningsrettslig vern. Hva gjelder personskader og tingskader, må skadene være en vernet interesse. Norsk erstatningsrett krever som den klare hovedregel at skaden lar seg verdsette økonomisk. Steriliseringsdommen (Rt.1999.203) og Downsdommen (Rt.2013.1689) gir eksempler på tilfeller hvor skaden ikke hadde erstatningsrettslig vern.

Ansvarsgrunnlag

Det andre grunnvilkåret for å kunne kreve erstatning, er at det foreligger et ansvarsgrunnlag. Kort forklart innebærer dette at skadelidtes krav må rettes mot et ansvarssubjekt og ansvaret må kunne forankres i et hjemmelsgrunnlag. Ansvarssubjektet vil være den som har voldt skaden, og kan være alt fra skadevolderen personlig, staten eller et forsikringsselskapet.

Hva gjelder hjemmelsgrunnlaget, skilles det mellom subjektive og objektive ansvarsgrunnlag. Det objektive ansvarsgrunnlag kan videre deles inn i ulovfestet og lovfestet objektivt ansvar. At ansvaret er objektivt, innebærer at det ikke forutsetter at det er utvist skyld. Det subjektive ansvarsgrunnlag, kalles gjerne som skyldansvar eller culpaansvar. At ansvaret er subjektivt, innebærer at det forutsetter at det er utvist skyld.

Objektivt ansvarsgrunnlag

Hva gjelder det objektive ansvaret, følger det et lovfestet objektivt ansvar i bilansvarsloven. Det bestemmes her at skadevolder er ansvarlig for skade ens egen bil volder, uavhengig av skyld. Det ulovfestede objektive ansvaret er utviklet av Høyesterett. Kort forklart foreligger det et objektivt ansvar dersom skadevolderen er nærmest til å bære risikoen for skaden enn skadelidte selv. Hovedtrekkene i det ulovfestede objektive ansvaret, er at risikokilden må ha utgjort en stadig, typisk og ekstraordinær risiko for skade. Er disse vilkårene oppfylt, må det foretas en helhetsvurdering av om det er skadevolderen som er nærmest til å bære risikoen for skaden. Samlet sett bygger det ulovfestede objektive ansvaret på risiko- og rimelighetsbetraktninger.

Subjektivt ansvarsgrunnlag

Hva gjelder skyldansvaret, forutsetter dette som nevnt at skadevolder har utvist skyld, herunder at skadevolder kan bebreides. Skyldansvaret er det alminnelige erstatningsgrunnlaget, og er utviklet gjennom rettspraksis og teori. Skyld foreligger dersom skadevolderen kunne og burde ha handlet annerledes. At skadevolder kunne ha handlet annerledes, sikter til at det forelå handlingsalternativer. At skadevolder burde ha handlet annerledes, sikter til hva en fornuftig person i samme situasjon ville gjort. Sentralt i denne vurderingen står handlingens skadeevne, hvor både risikoen for skade og omfanget av den potensielle skaden inngår som ledd i bedømmelsen. Det må også legges vekt på om det er tale om et markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte. Ved vurderingen av om skadevolder burde ha handlet annerledes, må det også legges vekt på skadelidtes egen opptreden og hvorvidt vedkommende selv har bidratt til skaden.

Hva gjelder skyldansvar ved rene formuestap, er det i juridisk teori lagt til grunn at aktsomhetsnormen for formuestap utenfor kontraktsforhold er en annen enn for integritetskrenkelser. Dette fordi det i atskillig utstrekning er rettmessig å påføre andre formuestap. I Rt.2015.385 presiserte Høyesterett at ansvarsgrunnlag bare vil foreligge der handlefriheten er innskrenket.

Adekvat årsakssammenheng  

Det tredje vilkåret for å kunne kreve erstatning, er at det foreligger adekvat årsakssammenheng. Kort forklart er årsakssammenheng bindeleddet mellom ansvarsgrunnlaget og skadefølgene. Det erstatningsrettslige vilkåret om adekvat årsakssammenheng er delt i to. Det må foreligge en faktisk og en rettslig årsakssammenheng.

Hva gjelder faktisk årsakssammenheng, innebærer dette at skaden eller det økonomiske tapet må være en mer eller mindre direkte eller indirekte følge av ansvarshendelsen. Hovedregelen for å konstatere faktisk årsakssammenheng er den såkalte betingelseslæren. Avgjørende er om skaden ikke ville skjedd om handlingen eller unnlatelsen tenkes borte. Dette innebærer at handlingen eller unnlatelsen må være en nødvendig betingelse for at skaden inntrer. Er handlingen en nødvendig betingelse for skadens eller tapets inntreden, foreligger faktisk årsakssammenheng.

Hva gjelder rettslig årsakssammenheng, omfatter dette krav til påregnelighet og adekvans. Skaden eller tapet må for det første være påregnelig for skadevolderen. Dette innebærer at det for skadevolderen må ha vært påregnelig at en skade eller et tap ville oppstå som følge av hans handling. For det andre må skaden eller tapet ikke være for fjernt eller avledet fra ansvarshendelsen. Er skaden eller tapet for fjernt eller avledet fra ansvarshendelsen, vil det ikke være rimelig å knytte ansvar til den. Dette ble blant annet uttalt i Rt.2007.172.

Andre utmålingsregler

Når de tre kumulative grunnvilkårene er oppfylt, vil skadelidte ha krav på erstatning. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på andre regler som kan påvirke utmålingen av erstatning. Slike regler er blant annet skadelidtes tapsbegrensningsplikt og lempning av erstatningsansvar.

Skadelidtes tapsbegrensningsplikt går ut på at skadelidte må begrense sitt tap. I dommen inntatt i HR-2015-01865-A presiserte Høyesterett at skadelidtes tapsbegrensningsplikt følger av generell ulovfestet erstatningsrett og av skadeerstatningsloven § 5-1 nr.2. Det følger av bestemmelsen at når skadelidte har latt være i rimelig utstrekning etter evne å begrense skaden, skal dette regnes som medvirkning til skaden fra skadelidtes side. Skadelidtes tapsbegrensningsplikt må imidlertid begrenses til det som er rimelig å kreve av skadelidte, hva gjelder å begrense skaden.

Hva gjelder lempning av erstatningsansvar, gir skadeerstatningsloven § 5-2 en alminnelig lempningsregel. Det heter her at erstatningsansvaret kan lempes når retten under hensyn til skadens størrelse, den ansvarliges økonomiske bæreevne, foreliggende forsikringer og forsikringsmuligheter, skyldforhold og forholdene ellers finner at ansvaret virker urimelig tyngende for den ansvarlige. Det samme gjelder når det i særlige tilfeller er rimelig at den skadelidte helt eller delvis bærer skaden. Bestemmelsen gir anvisning på en sammensatt helhetsvurdering.

Advokathjelp

Lurer du på om du har et erstatningskrav? Da kan du ta kontakt med en av våre advokater for en uforpliktende og gratis samtale. Vi kan bistå deg med hjelp til å fastsette hvorvidt du har et krav, og veien videre. Merk at dine advokatutgifter som regel vil dekkes av din forsikring. Ta kontakt per telefon eller e-post, eller fyll inn skjemaet nedenfor.

Vanlige spørsmål

Hva er erstatning?

Erstatning er en kompensasjon i form av penger for påført skade eller økonomisk tap. Utgangspunktet er at erstatningen skal sette skadelidte i samme situasjon som om skaden eller det økonomiske tapet ikke hadde skjedd.

Hva er vilkårene for å få erstatning?

Det er tre grunnvilkår som alle må være oppfylt for å kunne kreve erstatning. Det må foreligge erstatningsrettslig relevant skade eller tap, ansvarsgrunnlag og adekvat årsakssammenheng.

Hva betyr erstatningsrettslig relevant skade eller tap?

For at en skade eller et tap skal kunne kreves erstattet, må skaden eller tapet være erstatningsrettslig relevant. Dette innebærer at skaden eller tapet må være erstatningsrettslig vernet, herunder at det er tale om en vernet interesse.

Har man noen frister å forholde seg til?

Et erstatningskrav, som alle andre økonomiske krav, kan falle bort som følge av foreldelse. Foreldelse av erstatningskrav innebærer at skadelidte taper retten til å kreve erstatningskravet betalt. Det er dermed viktig å gjøre erstatningskravet gjeldende, før det foreldes.

Hva er adekvat årsakssammenheng?

Årsakssammenheng er bindeleddet mellom ansvarsgrunnlaget og skadefølgene. Det erstatningsrettslige vilkåret om adekvat årsakssammenheng er delt i to. Det må foreligge en faktisk og en rettslig årsakssammenheng.

Kilder

Hagstrøm, Viggo og Are Stenvik. Erstatningsrett, 2. utg. Oslo, 2019.

Kjelland, Morten. Årsakssammenheng og bevis i personskadeerstatningsretten. Nordisk försäkringstidskrift 1/2014. https://nft.nu/sites/default/files/Arsakssammenheng_og_bevis_i_personskade-erstatningsretten.pdf

Lødrup, Peter. Lærerbok i erstatningsrett. 6. utgave. Oslo, 2012.

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Våre erstatningsadvokater står bak nettstedet Erstatning.no®. Vi holder til i Oslo, men vi bistår til enhver tid hundrevis av personer i hele landet med å kreve erstatning

    Har jeg krav på erstatning?
    Får jeg dekket mine advokatutgifter?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post da vel!