Vold eller trusler på jobb?

En ansatt som har blitt utsatt for vold og trusler på jobb og som senere vil kreve erstatning etter vold eller trusler på arbeidsplassen

En ansatt som har blitt utsatt for vold eller trusler på jobb har rett til å få dekket sitt økonomiske tap og eventuell menerstatning gjennom arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap. Videre kan oppreisning kreves fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV).

Arbeidsmiljø

Formålet med arbeidsmiljøloven er å sikre «et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon», jf. § 1-1. Loven § 4-3 fjerde ledd angir at arbeidstakere skal «beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre», så langt det er mulig. Ordet «andre» sikter til enhver som arbeidstakeren er i kontakt med på jobb, herunder kunder, klienter, brukere, pasienter og liknende.

Som et resultat av et økende voldsproblem i flere bransjer ble en ny forskrift vedtatt av Arbeids- og sosialdepartementet i 2016. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2017. Bedrifter er nå forpliktet til å kartlegge forhold ved arbeidssituasjonen som kan medføre at arbeidstaker blir utsatt for vold eller trusler, gi ansatte nødvendig opplæring og øvelse i forebygging og håndtering av volds- og trusselsituasjoner, gi ansatte nødvendig informasjon om risikofaktorer og rutiner, utføre nødvendige tiltak for å forebygge og følge opp arbeidstakere utsatt for vold, jf. forskrift om utførelse av arbeid kapittel 23A.

Bilde av boken yrkesskademanualen, skrevet av Advokat Eirik Teigstad

Erstatning etter vold eller trusler på arbeidsplassen

Et erstatningskrav betinges av at det foreligger et ansvarsgrunnlag, et økonomisk tap og adekvat årsakssammenheng mellom den skadegjørende handlingen og skaden/tapet.

Ansvarsgrunnlaget ved en voldshendelse på jobben fremgår av yrkesskadeforsikringsloven. Paragraf 3 første ledd angir at arbeidsgivere plikter å tegne yrkesskadeforsikring til dekning av yrkesskade og yrkessykdom. Yrkesskadeforsikringen gir rett til full erstatning uten hensyn til om noen er skyld i skaden. Ansvaret er med andre ord objektivt. For at ansvarsgrunnlaget skal komme til anvendelse må det foreligge en yrkesskade eller yrkessykdom, jf. § 11.

En yrkesskade er en personskade som skyldes en «arbeidsulykke» som oppstår mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden, jf. folketrygdloven § 13-3 og § 13-6. Med arbeidsulykke menes en plutselig eller uventet ytre hendelse. Det vil si at det må være noe utenfor kroppen som momentant og uforutsett leder til skade.

«Ut fra naturlig språkbruk omfatter uttrykket «vold» handlinger som spark, slag, skalling, kvelning og lugging.» Kilde: Jacobsen, Jørn, Erling Johannes Husabø, Linda Gröning og Asbjørn Strandbakken. Forbrytelser i utvalg, Oslo, 2020, s. 35.

En voldshendelse som oppstår under arbeidstaker utføring av arbeid er vanligvis å anse som en arbeidsulykke. Trusler om vold vil også i mange tilfeller omfattes.

Fremsettelse av erstatningskravet

Etter skade som følge av vold eller trusler på arbeidsplassen må arbeidsgiver melde skade til NAV senest innen ett år. Krav om erstatning og eventuelt sykepenger bør videre fremsettes til henholdsvis arbeidsgivers yrkesskadeforsikring og NAV. Yrkesskadeforsikringen dekker i hovedsak det fulle økonomiske tap som følge av voldshendelsen, samt menerstatning ved varig og betydelig skade for redusert livsutfoldelse. Oppreisning dekkes imidlertid ikke av yrkesskadeforsikringen.

Voldsoffererstatningsordningen er en subsidiær ordning og kan dekke eventuelle krav som ikke dekkes av yrkesskadeforsikringen. Oppreisning kan dermed kreves fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV). Et krav om voldsoffererstatning forutsetter at fire inngangsvilkår er oppfylt. Den straffbare handlingen må anmeldes, erstatningskravet må kreves inkludert i straffesaken, voldsgjerningen må være klart sannsynliggjort og personskaden må være påført som følge av den straffbare handlingen. Ved tilkjent oppreisning fra KFV, vil instansen deretter kreve regress fra skadevolder for tilsvarende beløp.

Eksempler på vold under arbeid

Vold i psykiatrien

Vedtaket ENV-2014-1380 av Statens sivilrettsforvaltning gjaldt en ansatt i psykiatrien som ble truet og tatt kvelertak på av en bruker. Arbeidstakeren utviklet psykiske skader som en følge av voldshendelsen. Yrkesskadeforsikringen dekket fremtidig inntektstap med  1 559 790 kr, og menerstatning. Videre ble vedtaket fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) om 25 000 kroner i oppreisning stående.

Vold mot dørvakt

Vedtak ENV-2014-942 gjelder en erstatningssak etter at en dørvakt ble kastet i bakken på et utested av en gjest. Dørvakten fikk et brudd i ryggen og etterfølgende psykiske lidelser. Vedkommendes skade hadde blitt godkjent som yrkesskade og det økonomiske tap var derfor dekket gjennom yrkesskadeforsikringen. I vedtaket ble søkeren i tillegg tilkjent 25 000 kroner i oppreisning fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV).

Vold mot fengselslærer

En annen sak, ENV-2011-7, gjaldt en fengselslærer som hadde fått fysiske og psykiske skader etter å ha blitt slått ned av en elev. Søkeren krevde 38 849 kroner for tap i fremtidig erverv. Statens sivilrettsforvaltning avviste søknaden, i likhet med KFV, under henvisning til at tapet er dekningsmessig etter yrkesskadeforsikringsordningen, mens voldsoffererstatningsordningen er subsidiær.

Vold mot taxisjåfør

Saksforholdet i ENV-2014-301 omhandlet en taxisjåfør som hadde blitt voldtatt av en ukjent skadevolder. Denne hendelsen resulterte i psykiske lidelser. Krav om 48 827 kr og tingsskade på 1049 kroner måtte kreves erstattet fra yrkesskadeforsikringen. Skadelidte ble derimot tilkjent 125 000 kroner i oppreisning fra KFV.

Advokathjelp etter vold eller trusler på jobb

Har du vært utsatt for vold eller trusler på arbeidsplassen? Et erstatningskrav kan fremsettes mot arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap, Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) eller skadevolder. Kontakt en erstatningsadvokat for å få bistand til å fremme et erstatningskrav mot riktig instans eller person. Videre vil advokaten hjelpe deg med å beregne riktig erstatningsbeløp, noe som krever god kjennskap til regelverk og praksis på området. Ta kontakt med en av våre advokater for en gratis og uforpliktende forhåndsvurdering av din sak, ved å ringe, sende e-post eller fylle ut skjemaet på nettsiden.

Vanlige spørsmål

Har jeg rett til erstatning etter vold på arbeidsplassen?

Ja, vold på arbeidsplassen vil vanligvis godkjennes som en yrkesskade. Du vil dermed har rett til yrkesskadeerstatning fra arbeidsgivers forsikringsselskap.

Hvor mye kan jeg kreve i erstatning etter vold på jobb?

Hvor mye du kan kreve i erstatning etter vold på jobb vil variere avhengig av de konkrete forholdene i saken. Som hovedregel kan du kreve ditt fulle økonomiske tap erstattet, samt eventuelt menerstatning og/eller oppreisning.

Når må krav om erstatning etter vold på jobben fremsettes?

Krav om erstatning etter vold må fremsettes innen 3 år etter at skadelidte fikk nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige. Merk imidlertid at yrkesskaden må meldes til NAV senest innen ett år etter at voldshendelsen fant sted.

Hva er vilkårene for erstatning etter vold eller trusler på jobben?

Et erstatningskrav forutsetter at det foreligger et ansvarsgrunnlag, et økonomisk tap og adekvat årsakssammenheng mellom den skadegjørende handlingen og skaden. Skade oppstått grunnet vold på arbeidsplassen vil vanligvis godkjennes som en yrkesskade, noe som vil si at vilkåret om ansvarsgrunnlaget er oppfylt. I et slikt tilfelle kan det også påvises skyld hos skadevolder, som utgjør et selvstendig ansvarsgrunnlag.

Kan jeg kreve oppreisning etter vold på jobb?

Ja, du kan kreve oppreisning for ¨tort og svie¨ fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV). Yrkesskadeforsikringen utbetaler ikke oppreisning.

Kilder

Jacobsen, Jørn, Erling Johannes Husabø, Linda Gröning og Asbjørn Strandbakken. Forbrytelser i utvalg, Oslo, 2020.

Kjelland, Morten. Erstatningsrett – en lærebok, Oslo, 2016.

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/62652/560.pdf?sequence=1&isAllowed=y

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Våre erstatningsadvokater står bak nettstedet Erstatning.no®. Vi holder til i Oslo, men vi bistår til enhver tid hundrevis av personer i hele landet med å kreve erstatning

    Har jeg krav på erstatning?
    Får jeg dekket mine advokatutgifter?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post da vel!