Hvor mye kan man få i voldsoffererstatning?

Et bilde av en advokat og en klient som diskuterer voldsoffererstatning

Voldsoffererstatning ytes til mennesker som har lidt personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, eller dennes etterlatte. Maksbeløpet for voldsoffererstatning er 60 ganger folketrygdens grunnbeløp per person per skadetilfelle. Regelen ble nylig endret, og styrker stillingen til flere tidligere, nåværende og fremtidige voldsofre.

Hva er voldsoffererstatning?

Voldsoffererstatning ytes til mennesker som har lidt personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, eller dennes etterlatte, jf. voldsoffererstatningsloven § 1. Det kan være tale om personskader oppstått etter voldtekt, seksuelle overgrep, trusler, ran eller vold. Søknad om voldsoffererstatning fremsettes for Kontoret for voldsoffererstatning. Det er staten som yter erstatning til voldsofferet.

Beløp – voldsoffererstatning

Erstatningsposter

I erstatningsretten er det et grunnleggende skille mellom økonomisk tap og det ikke-økonomiske tap som en skadelidt kan bli påført. I utgangspunktet er det bare det økonomiske tapet som er gjenstand for erstatning. Det som karakteriserer et ikke-økonomisk tap (også kalt «ideell skade»), er at det ikke kan måles i penger; det har ingen gitt økonomisk målestokk. Kilde: Lødrup, Peter. Oversikt over erstatningsretten s. 50. 5. utgave. Oslo, 2006.

Økonomisk tap

Voldsoffererstatning skal dekke lidt skade, tap i fremtidig erverv (inntektstap) og utgifter som personskaden er antatt å påføre skadelidte i fremtiden (merutgifter), jf. voldsoffererstatningsloven § 4 første ledd.

Ordet «erverv» betyr arbeidsinntekt. Dersom skaden medfører at du ikke er i stand til å arbeide i en viss periode kan du altså kreve ditt inntektstap erstattet. Både allerede påført inntektstap og antatt fremtidig inntektstap skal erstattes. Utmålingen foregår etter skadeserstatningsloven § 3-1. Det skal tas hensyn til skadelidtes muligheter for å skaffe seg inntekt ved arbeid som med rimelighet kan ventes av vedkommende på bakgrunn av hans/hennes evner, utdanning, praksis, alder og mulighet for omskolering, jf. skl. § 3-1 andre ledd.

Merutgifter som følge av skaden vil ofte dreie seg om utgifter til medisinske undersøkelser og behandling hos lege eller psykolog, medisiner, transport m.m. Det totale beløpet vil avhenge av de konkrete omstendigheter, og hvilke utgifter som har vært nødvendig og rimelig grunnet skaden. Du vil altså ikke ha krav på utgifter du ville hatt uavhengig av skaden. Utgiftene dine må kunne dokumenteres. Husk derfor å ta vare på kvitteringer og bilag for utlegg du har grunnet skaden.

Ikke-økonomisk tap

Videre kan skadelidte etter forholdene også kreve erstatning for ikke-økonomisk tap. I den anledning kan menerstatning eller oppreisning(serstatning) være aktuelt.

Retten til menerstatning etter en voldshendelse er regulert av voldsoffererstatningsloven § 5. Skadelidte må ha fått en «varig» og «betydelig skade» av medisinsk art som følge av voldshandlingen. Vilkåret «varig» sikter i alminnelighet til en sykdomsperiode på minst 10 år. «Betydelig» innebærer en uføregrad på minimum 15 %. Ved fastsetting av erstatningsbeløpet skal det tas hensyn til menets medisinske art og størrelse, og dets betydning for personlig livsutfoldelse.

Skadelidte kan i tillegg ha krav på oppreisning i form av en engangssum som finnes rimelig for den voldte tort og smerte og for annen krenkelse eller skade av ikke-økonomisk art, jf. voldsoffererstatningsloven § 6. Ved krenkelse eller mislig atferd gjennom voldtekt av barn skal det ved utmålingen særlig legges vekt på handlingens art, lengden av forholdet, om handlingen utgjør misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte. Dersom flere har voldt skade i fellesskap skal særlig den økte belastningen for fornærmede av at flere har handlet i fellesskap vektlegges.

Maksbeløp

Voldsoffererstatningsloven § 11 første ledd angir følgende etter en endring 1. juli [2021]:

«Til hver person ytes det for hvert enkelt skadetilfelle ikke høyere voldsoffererstatning enn 60 ganger grunnbeløpet i folketrygden, jf. folketrygdloven § 1-4. I særlige tilfeller kan den øvre grensen fravikes.»

Maksbeløpet for voldsoffererstatning er altså 60 G per person per skadetilfelle. Det utgjør rundt 6,28 millioner i 2021. Tidligere var maksbeløpet 60 G per skadetilfelle. Endringen innebærer at dersom flere er skadet som følge av den samme skadevoldende handling kan de i sum få mer enn 60 G. Eksempelvis kan etterlatt mor og far ha lidt stor skade som følge av et eventuelt drap. Før lovendringen kunne de kun kreve 60 G til sammen. I dag kan de kreve inntil 60 G hver.

Det er videre vedtatt at endringen gis tilbakevirkende kraft, jf. voldsoffererstatningeloven § 17 b. Tidligere voldsofre som har fått voldsoffererstatningen sin avkortet på grunn av tidligere øvre grense, til tross for at vedkommende var tilkjent høyere erstatning fra skadevolder ved dom, vil nå ha krav på tilleggserstatning. Ta kontakt med advokat for å undersøke dine rettigheter etter lovendringen.

Vilkår for voldsoffererstatning

Fire inngangsvilkår må være oppfylt for å få tilkjent voldsoffererstatning.

  1. Den straffbare handlingen må være anmeldt til politiet, jf. voldsoffererstatningsloven § 3 tredje ledd første punktum. Det er tilrådelig å anmelde saken raskt av bevismessige årsaker.
  2. Erstatningskravet må være krevd inkludert i straffesaken, jf. voldsoffererstatningsloven § 3 tredje ledd annet punktum. Dette gjøres ved å svare ja når politiet spør om du ønsker å kreve erstatning.
  3. Det straffbare forhold må være klart sansynliggjort, jf. voldsoffererstatningsloven § 3 fjerde ledd. Det kreves mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt. Likevel er kravet lempeligere enn ved konstatering av straffskyld.
  4. En personskade må være påført som følge av den straffbare handlingen, jf. voldsoffererstatningsloven § 1 første ledd første punktum. Det må altså foreligge årsakssammenheng mellom den straffbare handlingen og personskaden.

Du kan lese mer om voldsoffererstatning ved kroppskrenkelser her. 

Advokathjelp ved spørsmål om voldsoffererstatning

Har du vært utsatt for en voldshendelse og lurer på om du har krav på voldsoffererstatning? Ta kontakt med våre erstatningsadvokater i dag, så hjelper vi deg med å fremme en søknad. En forhåndsvurdering av din sak er både uforpliktende og gratis. Kom i kontakt med en av våre advokater ved å ringe, sende en e-post eller fylle ut skjemaet under.

Vanlige spørsmål

Hvor mye kan jeg få i voldsoffererstatning?

Maksbeløpet for voldsoffererstatning er 60 ganger grunnbeløpet i folketrygden per person per skadetilfelle. Det vil si at dersom to eller flere er skadet som følge av det samme skadetilfellet kan hver av dem kreve opptil 60 G hver.

Hva er voldsoffererstatning?

Voldsoffererstatning er en form for erstatning som ytes fra staten til mennesker som har lidt personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, eller dennes etterlatte, jf. voldsoffererstatningsloven § 1.

Hva er vilkårene for å få tilkjent voldsoffererstatning?

Fire inngangsvilkår må oppfylles for å få tilkjent voldsoffererstatning. Den straffbare handling må være anmeldt til politiet, erstatningskravet må inkluderes i straffesaken, klar sannsynlighetsovervekt må foreligge for at den straffbare handlingen har skjedd og en personskade må være påført som følge av den straffbare handlingen.

Når foreldes krav om voldsoffererstatning?

Krav om voldsoffererstatning foreldes tre år etter den dag skadelidte fikk eller burde skaffet seg tilstrekkelig kunnskap om skaden og den ansvarlige, jf. foreldelsesloven § 9 nr. 1. En maksfrist på 20 år er satt opp for å favne om de tilfeller hvor det går lang tid før skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap. Voldsoffererstatningsloven § 3 annet ledd annet punktum angir imidlertid at det er tilstrekkelig at søknad fremsettes før skadevolders straffansvar er foreldet i tråd med straffeloven eller før skadelidte fyller 21 år.

Hva betyr endringen i voldsoffererstatningsloven for tidligere saker?

Endringen av maksbeløpet fra 60 G per skadetilfelle til 60 G per person per skadetilfelle er gitt tilbakevirkende kraft. Det vil si at voldsofre som tidligere har fått sin voldsoffererstatning avkortet grunnet tidligere maksbeløp, til tross for at skadelidte var tilkjent høyere erstatning fra skadevolder i retten, har krav på tilleggserstatning.

Kilder

Vollan, Marianne. Erstatning til fornærmede i sedelighetssaker: om erstatning for skader på av ikke-økonomisk art, oppreisning og mènerstatning. Oslo, 1991. 

Lødrup, Peter. Oversikt over erstatningsretten. 5. utgave. Oslo, 2006.

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/21349/67415.pdf?sequence=3&isAllowed=y

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Våre erstatningsadvokater står bak nettstedet Erstatning.no®. Vi holder til i Oslo, men vi bistår til enhver tid hundrevis av personer i hele landet med å kreve erstatning

    Har jeg krav på erstatning?
    Får jeg dekket mine advokatutgifter?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post da vel!