Voldsoffererstatning etter voldtekt og seksuelle overgrep?

Voldsoffererstatning etter voldtekt og seksuelle overgrep

Dersom man har blitt utsatt for voldtekt eller seksuelle overgrep, kan man ha krav på voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning. I slike saker vil man som oftest ha krav på bistandsadvokat eller fri rettshjelp i selve søknadsprosessen. Her kan du lese mer om hvilke vilkår som må være oppfylt for å få gjennomslag for et erstatningskrav. 


Hva er voldsoffererstatning?

Voldsoffererstatning er en særskilt type erstatning som ytes til individer som er blitt utsatt for voldshendelser og blir påført en personskade som følge av dette. Erstatningen ytes av Kontoret for voldsoffererstatning. Fysisk og psykisk skade er i disse tilfellene likestilt. Det vil altså være mulig å kreve voldsofferstatning både for fysiske og psykiske skader som følge av hendelsen. Voldtekt er en typisk voldshendelse som gir rett til erstatning. Definisjonen av voldtekt fremgår av straffeloven § 291.

Adgangen til å kreve voldsoffererstatning er regulert i voldsoffererstatningsloven (voerstl.). Her angis både i hvilke tilfeller voldsoffererstatning er aktuelt, vilkårene for erstatning, samt de ulike typene erstatning man vil ha krav på som offer for voldtekt eller seksuelle overgrep.

«Historisk har ordningen blitt begrunnet i ullike forhold, men gjerne fra både et kriminalpolitisk og sosialpolitisk perspektiv. Førstnevnte fordi det er statens ansvar å forhindre kriminalitet. […] Det sosialpolitiske argumentet ligger i at skader som følge av vold bør erstattes etter samme prinsipper som ligger til grunn for andre sosiale trygdeordninger.» Kilde: Bårnås, Kristin Stanwick, Karl Dahlstrand og Vegard Knutsen. Voldsoffererstatningsordningen i Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 01/2021 (Volum 18), s. 9-10.

Vilkårene for voldsoffererstatning

Man sier gjerne at det er fire inngangsvilkår som må være oppfylt for at det skal foreligge grunnlag for voldsoffererstatning.

Anmeldelse til politiet

Etter voldsoffererstatningsloven § 3 tredje ledd første punktum er det et vilkår for voldsoffererstatning at den straffbare handlingen er anmeldt til politiet. Det vil kun gjøres unntak fra dette i «særlige tilfeller». Foreliggende praksis viser at unntaksvilkåret praktiseres svært strengt. Det gjøres eksempelvis ikke unntak fra anmeldelsesvilkåret der anmeldelse ikke har skjedd på grunn av helsemessige årsaker eller fordi man frykter represalier. Også i slike tilfeller er det et vilkår for voldsoffererstatning at hendelsen er politianmeldt. Det oppfordres dermed sterkt til å politianmelde den straffbare handlingen.

Erstatningskravet som en del av straffesaken

Det andre vilkåret er at skadelidte må ha krevd at erstatningskravet tas med i en eventuell straffesak mot skadevolder. Dette følger av voldsoffererstatningsloven § 3 tredje ledd annet punktum. Også her vil det kun gjøres unntak i «særlige tilfeller», som altså skal forstås strengt, se ovenfor. Vilkåret vil riktignok være oppfylt dersom man i politiavhør, når politiet spør om man ønsker å ta erstatningskravet med i straffesaken, svarer ja på dette.

Beviskravet

For det tredje må det foreligge «klar sannsynlighetsovervekt» for at den straffbare handling som påstås å ha funnet sted, faktisk har skjedd, jf. lovens § 3 fjerde ledd. Dette omtales gjerne som beviskravet på området for voldsoffererstatning. Etter ordlyden må det foreligge kvalifisert grad av sannsynlighetsovervekt. Det kreves ikke fullstendig sikkerhet, men det er heller ikke tilstrekkelig at man bare har vage holdepunkter for at en straffbar handling er skjedd. Praksis viser at terskelen skal forstås slik at det må foreligge bevismomenter, i tillegg til en troverdig forklaring fra skadelidte.

Personskade som følge av handlingen

Det er også et vilkår at man er påført personskade som følge av den straffbare handlingen. Dette vilkåret følger av voldsoffererstatningsloven § 1 første ledd første punktum. Skaden kan være fysisk og/eller psykisk. Av forarbeidene til loven er det oppstilt visse krav til personskaden og dens omfang. Her følger det at skaden må «være av et visst omfang og ha en viss varighet». Tilkjennelse av voldsoffererstatning skal også avgrenses mot mindre alvorlige voldshendelser.

Det vil være svært fordelaktig for å konstatere at dette vilkåret er oppfylt at det foreligger en erklæring fra lege eller psykolog som inneholder en beskrivelse av skadene/plagene man er påført. Det er nemlig ikke tilstrekkelig at skadelidte selv forklarer hvordan vedkommende har blitt påvirket i etterkant av den straffbare handlingen.

I tillegg til de fire nevnte vilkår, er det også to andre overordnede vilkår som må være tilfredsstilt for at det skal foreligge krav på voldsoffererstatning.

Foreldelse

For det første må erstatningskravet ikke være foreldet. Det er et vilkår etter voldsoffererstatningsloven § 3 annet ledd at en søknad om voldsoffererstatning må være fremsatt for Kontoret for voldsoffererstatning før erstatningskravet mot skadevolder er foreldet etter reglene i foreldelsesloven. Det er i utgangspunktet en frist på tre år fra den dag man som skadelidt fikk eller burde ha skaffet seg kunnskap om skaden og den ansvarlige (skadevolder). Dette følger av foreldelsesloven § 9 nr. 1.

Verdt å merke seg er at det likevel vil være tilstrekkelig at erstatningssøknaden fremsettes enten før skadevolderens (eventuelle) straffeansvar er foreldet etter reglene i straffeloven eller før skadelidte fyller 21 år.

Å avgjøre om kravet er foreldet, vil være noe av det første man tar stilling til ved bistand knyttet til voldsoffererstatning. Våre advokater har dermed god erfaring på dette punkt.

Adekvat årsakssammenheng

Til sist må det foreligge adekvat årsakssammenheng i to relasjoner: både mellom den straffbare handlingen og den påførte personskaden, og mellom skaden og det anførte tapet. I begge relasjoner stilles det krav til både faktisk og rettslig årsakssammenheng. Faktisk årsakssammenheng innebærer at (den straffbare) hendelsen må ha vært en nødvendig betingelse for at skaden oppstod. Rettslig årsakssammenheng innebærer på sin side at hendelsen har en tilstrekkelig evne til å forårsake skaden, enten alene eller sammen med andre årsaker. I tillegg stilles det vilkår om at skaden ikke kan være en for fjern, avledet eller uvanlig følge av den skadevoldende handlingen. Dette omtales typisk som kravet til adekvans eller påregnelighet.

I likhet med vilkåret om personskade, kan også dette vilkåret best dokumenteres at er oppfylt gjennom medisinske erklæringer. Medisinske sakkyndige kan vurdere både om skaden har oppstått som følge av den straffbare handlingen, og om skaden er en nødvendig årsak for det tap som er oppstått.

Kort om de ulike erstatningspostene

I norsk rett skiller vi mellom erstatning for økonomisk tap og ikke-økonomisk tap.

Erstatning for økonomisk tap

Økonomisk tap vil det være tale om dersom man har utgifter som følge av den skadevoldende handlingen. Typisk vil det dreie seg om utgifter til undersøkelser og behandling, eksempelvis hos lege eller psykolog. Dersom man lider inntektstap fordi man er ute av stand til å arbeide for en kortere eller lengre periode, vil også dette anses som økonomisk tap. Lider man slikt økonomisk tap, kan dette kreves erstattet etter voldsoffererstatningsloven § 4 første ledd. Her bestemmes det nemlig at voldsoffererstatningen skal dekke lidt skade, tap i fremtidig erverv (fremtidig inntektstap) og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i fremtidig (fremtidige merutgifter).

På grunnlag av disse betraktninger kan man oppstille følgende erstatningsposter for økonomisk tap; erstatning for påførte og fremtidige merutgifter og erstatning for påført og fremtidig inntektstap.

Erstatning for ikke-økonomisk tap

For tap av ikke-økonomisk art er ménerstatning og oppreisningserstatning særlig praktiske erstatningsposter.

Ménerstatning er erstatning som er ment å kompensere for tapt livsutfoldelse. Som offer for en voldshandling vil man ha krav på dette dersom den skadevoldende handlingen har medført «varig og betydelig skade». Også her er fysisk skade likestilt med psykisk skade. Dermed er ménerstatning en svært praktisk erstatningspost for voldtektsofre og ofre for seksuelt overgrep, idet denne typen straffbare handlinger ofte medfører varige psykiske traumer.

Krav på oppreisning er også en svært praktisk i denne typen saker. Alle som er blitt utsatt for voldtekt har nemlig krav på oppreisning. Dette følger av skadeserstatningsloven § 3-5, jf. § 3-3. Denne erstatningstypen skal kompensere for den krenkelsen skadelidte er blitt utsatt for og utmåles etter en skjønnsmessig vurdering. For utmålingen vil det være av betydning hvor grov handlingen var og den alvorligheten av den skade som skadelidte ble påført. For oppreisning ved voldtekt er erstatningen riktignok mer eller mindre normert til 150.000 kroner. Unntak kan tenkes for dette i særlige tilfeller, men dette skal mye til. Etter rettspraksis vil dette typisk være i tilfelle fornærmede er mindreårig eller der det er tale om gruppevoldtekt.

Ta kontakt for advokathjelp

Har du spørsmål knyttet til voldsoffererstatningsordningen og hva som kreves for å få gjennomslag for et krav på voldsoffererstatning? Våre advokater har god erfaring på dette området og hjelper deg gjerne. Det er både gratis og uforpliktende å ta kontakt med oss. Ved ytterligere bistand og veiledning, er det også gode muligheter for å få dekket kostnadene til dette gjennom ulike forsikringsordninger man allerede har. Også dette vil vi sjekke opp for deg om det skulle være behov for det. Du kan kontakte oss på telefon, e-post eller via kontaktskjemaet som du finner like under.

Vanlige spørsmål

Hva er voldsofferstatning?

Voldsoffererstatning er en særskilt type erstatning som dekkes av staten der det er begått straffbare voldshandlinger. Adgangen til å tilkjenne denne typen erstatning reguleres av voldsoffererstatningsloven. Voldsoffererstatning vil særlig være aktuelt ved voldtekt, seksuelle overgrep. familievold, ran og trusler.

Hva skal til for å ha krav på voldsoffererstatning?

For at man skal ha krav på voldsoffererstatning må en del vilkår være oppfylt. For det første må den straffbare handlingen være politianmeldt. Videre må fornærmede i straffesaken ha krevd at erstatningskravet skal tas med som en del av saken mot skadevolder. For det tredje må det foreligge klar sannsynlighetsovervekt for at den påståtte straffbare handling faktisk har funnet sted (beviskrav). For det fjerde må det foreligge personskade, fysisk og/eller psykisk, som følge av den straffbare handlingen. Videre må erstatningskravet heller ikke være foreldet, samt at det må foreligge årsakssammenheng både mellom den straffbare handlingen og den påførte personskaden, og mellom skaden og det anførte tapet. Hvorvidt dette siste vilkåret er tilfredsstilt beror på en konkret vurdering ut fra omstendighetene i den enkelte sak.

Hvilke typer tap kan jeg kreve erstatning for ved voldtekt?

Er man utsatt for voldtekt kan man kreve erstatning for en rekke typer tap, både økonomiske tap og ikke-økonomiske tap. For økonomiske tap vil erstatning for påførte og fremtidige merutgifter, samt erstatning for påført og fremtidig inntektstap kunne være aktuelt. For ikke-økonomiske tap, vil man måtte kreve ménerstatning eller oppreisning.

Hvor mye har jeg krav på i voldsofferstatning ved voldtekt?

Akkurat hvor stor erstatningssummen blir i den enkelte sak avhenger av hvilke erstatningsposter som kreves erstattet og hvilke man får gjennomslag for. Enkelte poster fastsettes skjønnsmessig, mens andre foretas etter standardiserte regler, som eksempelvis ménerstatning. Ved oppreisning skal det skje en skjønnsmessig utmåling. Fast praksis viser riktignok at erstatningen mer eller mindre er normert til 150.000 kroner.

Kilder

Bårnås, Kristin Stanwick, Karl Dahlstrand og Vegard Knutsen. Voldsoffererstatningsordningen i Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 01/2021 (Volum 18). https://doi.org/10.18261/issn.2464-3378-2021-01-02

Lødrup, Peter. Lærebok i erstatningsrett. 5. utg. Oslo, 2005.

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/21349/67415.pdf?sequence=3&isAllowed=y

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Våre erstatningsadvokater står bak nettstedet Erstatning.no®. Vi holder til i Oslo, men vi bistår til enhver tid hundrevis av personer i hele landet med å kreve erstatning

    Har jeg krav på erstatning?
    Får jeg dekket mine advokatutgifter?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post da vel!