Voldsoffererstatning er en erstatning som utbetales fra staten til den som har lidd personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten. Erstatningen vil typisk være aktuell for personer som har blitt utsatt for vold, ran, seksuelle overgrep eller voldtekt.
Innhold
Voldsoffererstatningsloven
«Mens ansvarsgrunnlaget etter alminnelig erstatningsrett normalt er culpa eller objektivt ansvar, er ansvarsgrunnlaget etter voldsoffererstatningsordningen at skadelidte har vært utsatt for en handling som nevnt i voerstl. § 1 første ledd.» Kilde: Goflebakke, Hilde. Voldsoffererstatning til barn etter familievold – særlig om oppreisningserstatning, Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 02/2016 (Volum 13), s. 152.
Voldsoffererstatningsloven (voerstl.) § 1 angir at «[d]en som har lidd personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, eller dennes etterlatte, har rett til voldsoffererstatning fra staten etter reglene i loven her.»
Fikk 3,2 millioner i erstatning etter å ha mistet synet som følge av vold.
Vilkårene for voldsoffererstatning
For å få tilkjent voldsoffererstatning må man oppfylle fire inngangsvilkår:
- Den straffbare handlingen må være anmeldt til politiet.
- Erstatningskravet må kreves tatt med i straffesaken.
- Forholdet må være sannsynliggjort.
- Personskaden må være påført som følge av den straffbare handlingen (årsakssammenheng).
Loven inneholder noen unntak og presiseringer til det overnevnte.
Det er ulike erstatningskrav som det kan søkes om, og det vil for disse ulike kravene være ytterligere konkrete vilkår som må være oppfylt for at kravene skal kunne tilkjennes som voldsoffererstatning. Ulike erstatningskrav kan for eksempel være erstatning for behandlingsutgifter, tingsskade eller inntektstap. Felles for alle de ulike erstatningskravene er at erstatningskravet ikke må være foreldet, og det må i tillegg være årsakssammenheng mellom den straffbare handlingen og det økonomiske tapet.
§ 3. Nærmere vilkår for erstatning
Voldsoffererstatning tilkjennes etter søknad. Søknaden fremsettes for Kontoret for voldsoffererstatning på skjema fastsatt av departementet. Departementet kan fastsette nærmere regler om søknadens innhold.
Søknaden må være fremsatt for Kontoret for voldsoffererstatning før erstatningskravet mot skadevolderen er foreldet etter reglene i foreldelsesloven. Det er likevel tilstrekkelig at søknaden fremsettes før skadevolderens eventuelle straffansvar er foreldet etter reglene i straffeloven eller før skadelidte fyller 21 år.
Erstatning ytes bare når den straffbare handlingen er anmeldt til politiet. Dessuten må søkeren ha krevd at erstatningskravet tas med i en eventuell straffesak mot skadevolderen. I særlige tilfeller kan erstatning ytes selv om vilkårene i leddet her ikke er oppfylt.
Voldsoffererstatning tilkjennes bare når det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at skadelidte har vært utsatt for en handling som nevnt i § 1.
Utbetaling
Det er det statlige forvaltningsorganet ved navn Kontoret for voldsoffererstatning som behandler søknader om voldsoffererstatning. Dersom Kontoret for voldsoffererstatning har behandlet ferdig en søknad og de har vurdert at alle vilkårene er oppfylt, vil den søkende få utbetalt den tilkjente erstatningssummen. Dersom man har advokat i søkeprosessen så vil beløpet ofte bli utbetalt til klientkonto, og deretter blir summen utbetalt til din konto.
Frist
Det følger av voldsoffererstatningsloven § 3 at erstatningskravet må være fremmet før det er strafferettslig eller sivilrettslig foreldet. Det er de gjeldende foreldelsesregler på skadetidspunktet som er avgjørende. Foreldelsen vil avbrytes i det søknad om voldsoffererstatning fremsettes.
Foreldelsesloven regulerer når sivilrettslige krav er foreldet. Etter foreldelsesloven er det tre år som er fristen man har på seg til å fremme erstatningskravet, regnet fra den tid man var eller burde ha vært klar over at man hadde et krav.
Straffeloven regulerer når strafferettslige krav er foreldet, og dette må vurderes konkret ut fra det straffebud som er overtrådt i forbindelse med den straffbare handlingen.
Det vil uansett være tilstrekkelig om at søknaden fremsettes før skadelidte er 21 år. Begrunnelsen for dette er at det blir ansett som urimelig at barn kan rammes av foreldelsesregler.
Foreldelse er relativt komplisert og vil behandles nærmere i en annen artikkel.
Behandlingstid voldsoffererstatning
Kontoret for voldsoffererstatning vil prioritere behandlingen av søknader om voldsoffererstatning der det er adgang for staten til å kreve regress fra skadevolder. Dette vil for eksempel være tilfellet i saker hvor straffesaken er avgjort ved dom for straff eller dom for erstatning.
Saker der det ikke er adgang til å kreve regress fra skadevolder, vil for eksempel være i tilfeller der straffesaken er henlagt. Dette er de øvrige saker som ikke er prioritert.
Saksbehandlingstiden er opp mot fem måneder for prioriterte saker, og opp mot 18 måneder for saker som ikke er prioritert. Behandlingstiden begynner når Kontoret for voldsoffererstatning har mottatt all dokumentasjon i saken, og ikke fra det tidspunktet søknaden er mottatt.
Fri rettshjelp
Fri rettshjelp er en sosial støtteordning som søker å sikre nødvendig juridisk bistand. I nærmere bestemte sakstyper har lovgiver bestemt at enkelte parter skal sikres nødvendig juridisk hjelp. Dette kalles for fri rettshjelp og reglene finnes i rettshjelploven.
Rettshjelploven skiller mellom to forskjellige typer fri rettshjelp. Fritt rettsråd innebærer alle former for juridisk bistand, både rådgivning og bistand i forbindelse med et rettslig problem. Reglene om fritt rettsråd finnes i lovens kapittel II. Fri sakførsel innebærer juridisk bistand for domstolene. Reglene om fri sakførsel finnes i lovens kapittel III.
Dersom man har inntekt og formue under visse grenser vil man kunne få fri rettshjelp til advokatbistand i forbindelse med innsendelse av søknad om voldsoffererstatning. Voldsofre har også krav på fri rettshjelp i erstatningssak mot gjerningspersonen.
Dersom man får medhold av Kontoret for voldsoffererstatning vil man få dekket rimelige og nødvendige advokatutgifter. Det er derfor ofte ikke behov for fri rettshjelp i slike saker.
Bistandsadvokat ved voldsoffererstatning
En bistandsadvokat har i oppgave å ivareta den fornærmedes interesser i straffesaker. En av disse interessene vil ofte gjelde krav på voldsoffererstatning. Bistandsadvokaten vil hjelpe til med å sende inn søknad om voldsoffererstatning.
En bistandsadvokat vil kunne hjelpe deg med spørsmålet om advokatutgifter, og foreta en vurdering av og undersøke om du har rettshjelpsdekning gjennom rettshjelploven.
Utdrag fra rettshjelploven § 2 annet ledd om advokatens plikt:
§ 2. Hvem kan gi fri rettshjelp. Advokaters plikt til å orientere om ordningen.
Praktiserende advokat og andre som kan yte fri rettshjelp etter denne lov, har plikt til å orientere klientene om muligheten for å søke fri rettshjelp i tilfelle hvor de kan tenkes å ha rett til slik bistand.
Satser og utmåling av voldsoffererstatning
Det er de gjeldende reglene på skadetidspunktet som er avgjørende for utmålingen av voldsoffererstatningen. Det vil gjelde ulike regelsett avhengig av når det straffbare forholdet fant sted eller opphørte. Den maksimale erstatningen for eldre forhold (før 2001) er for eksempel kroner 200 000. Deretter har den maksimale summen økt gradvis frem til dagens ordningen som trådte i kraft i 2011. I tillegg trådte en liten endring i kraft i 2021 som kan ha stor betydning for enkelte voldsofre.
Utmålingsreglene for de ulike erstatningspostene finnes i voldsoffererstatningsloven § 4 – § 10.
Voldsoffererstatningen har en øvre og nedre grense.
§ 11. Voldsoffererstatningens øvre og nedre grense
Til hver person ytes det for hvert enkelt skadetilfelle ytes ikke høyere voldsoffererstatning enn 60 ganger grunnbeløpet i folketrygden, jf. folketrygdloven § 1-4. I særlige tilfeller kan den øvre grensen fravikes.
Voldsoffererstatning ytes ikke når det tap som ville kunne kreves erstattet av staten, er mindre enn kr 1.000.
I særlige tilfeller kan lovens øvre grense for erstatning fravikes for skadeforhold som har funnet sted etter 1. janaur 2011.
Reglene i voldsofferstatningsloven og voldsofferforskriften kan gjenfinnes på Lovdata. De til enhver tid gjeldende grunnbeløpene kan finnes på hjemmesidene til NAV.
Kontakt advokat ved spørsmål om voldsoffererstatning
Har du spørsmål i forbindelse med søknad om voldsoffererstatning? Ta kontakt med en av våre dyktige advokater i dag for en gratis og uforpliktende forhåndsvurdering av din sak. Våre advokater er tilgjengelig på telefon og e-post. Du kan også fylle ut skjemaet på nettsiden, så tar en av våre advokater kontakt med deg snarest.
Vanlige spørsmål
Hvem kan få voldsoffererstatning?
Voldsoffererstatning er er erstatning som utbetales fra staten til den som har lidd personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten. Det er Kontoret for voldsoffererstatning som behandler søknader om voldsoffererstatning.
Må den straffbare handlingen være anmeldt?
Hovedregelen er at det er et vilkår for å få tilkjent voldsoffererstatning at den straffbare handlingen er anmeldt til politiet. Det kan gjøres unntak, men dette er sjelden.
Kan man søke om voldsoffererstatning selv om politiet henlegger saken?
Det skal foretas en egen vurdering av bevisene i saken etter voldsoffererstatningslovens beviskrav. Dermed kan det søkes om voldsoffererstatning selv om straffesaken mot gjerningspersonen blir henlagt.
Kan Kontoret for voldsoffererstatning dekke advokatutgifter?
Kontoret for voldsoffererstatning kan dekke rimelige og nødvendige advokatutgifter til å søke om voldsoffererstatning. Er man representert av bistandsadvokat vil utgiftene dekkes av bistandsadvokatordningen. Ordningen dekker ikke utgifter i forbindelse med straffesaken.
Må erstatning kreves direkte fra gjerningspersonen før søknad om voldsoffererstatning innsendes?
Det er at vilkår at erstatningskravet er tatt med i straffesaken mot gjerningspersonen. Det er derimot ikke et vilkår at man forsøker å drive inn erstatningskravet direkte mot gjerningspersonen.
Kilder
Goflebakke, Hilde. Voldsoffererstatning til barn etter familievold – særlig om oppreisningserstatning, Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 02/2016 (Volum 13). https://doi.org/10.18261/issn.2464-3378-2016-02-04
Jacobsen, Jørn, Erling Johannes Husabø, Linda Gröning og Asbjørn Strandbakken. Forbrytelser i utvalg, Oslo, 2020.
https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/21349/67415.pdf?sequence=3&isAllowed=y
