Hva står det i voldsoffererstatningsloven?

En kvinne som har hånden mot pannen mens hun leser om voldsoffererstatningsloven

Voldsoffererstatningsloven er en sentral lov for erstatning ved personskade som følge av en straffbar handling. Her gis en oversikt over de mest sentrale bestemmelsene i loven, herunder hvilke typer tap som kan kreves ved personskade i slike tilfeller. 


Når kommer loven til anvendelse?

Voldsoffererstatningsloven § 1 fastslår lovens saklige virkeområde, det vil si i hvilke tilfeller loven kommer til anvendelse. Dette vil være i tilfeller hvor en person har lidd personskade som følge av en straffbar handling som krenker enten livet, helsen eller friheten, eller dennes etterlatte. Loven fastslår at skadelidte da vil ha krav på voldsoffererstatning av staten. Erstatning ytes  uavhengig av om gjerningspersonen kan straffes. I enkelte tilfeller hender det at skadevolder ikke kan straffes fordi han mangler skyldevne etter straffeloven § 20. Dette er altså uten betydning for skadelidtes rett til voldsoffererstatning.

Voldsoffererstatning kan også ytes i visse andre tilfeller. Det gjelder hvis personskade har oppstått i forbindelse med hjelp til politiet (eller andre med politimyndighet) under arrestasjon, i forbindelse med avverging eller forsøk på avverging av en straffbar handling, eller i forbindelse med lovlig pågripelse eller forsøk på dette. I tillegg vil man ha krav på voldsoffererstatning dersom man er påført personskade enten i forbindelse med hjelp til ofre for en straffbar handling som krenker liv, helse eller frihet, eller for å avverge eller begrense skadefølgene av den straffbare handlingen.

«Voldsoffererstatning tilkjennes etter søknad til Kontoret for voldsoffererstatning (KFV). Når staten utbetaler erstatning til en skadelidende part, overtar staten kravet den skadelidte har mot skadevoldere, og KFV krever regress av skadevolder i tilfeller hvor det er mulig.» Kilde: Bårnås, Kristin Stanwick, Karl Dahlstrand og Vegard Knutsen. Voldsoffererstatningsordningen i Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 01/2021 (Volum 18), s. 9.

Loven kommer for øvrig ikke til anvendelse på skader som faller inn under bilansvarslova om ansvar for skade gjort av motorvogn. Det vil altså ikke ytes voldsoffererstatning i slike tilfeller.

Vilkårene for erstatning

I lovens § 3 er de nærmere vilkårene for voldsoffererstatning angitt. Overordnet er det tale om fire inngangsvilkår som må være oppfylt for at det i det hele tatt skal foreligge grunnlag for voldsoffererstatning.

Politianmeldelse

Den straffbare handlingen må være anmeldt til politiet, jf. § 3 tredje ledd første punktum. Unntak fra dette gjøres kun i «særlige tilfeller». Foreliggende praksis viser at unntaksvilkåret praktiseres svært strengt. Ikke engang der anmeldelse ikke har skjedd på grunn av helsemessige årsaker eller fordi man frykter represalier gjøres det unntak fra anmeldelsesvilkåret. Det kreves også i slike tilfeller at hendelsen er politianmeldt. I dette ligger en sterk oppfordring til å politianmelde hendelsen.

Erstatningskravet må inntas i straffesaken

Skadelidte må også ha krevd at erstatningskravet tas med i en eventuell straffesak mot skadevolder, jf. § 3 tredje ledd annet punktum. Også her gjøres det unntak kun i «særlige tilfeller», se ovenfor.

Merk! Vilkåret vil være oppfylt dersom man i politiavhør, ved spørsmål om man ønsker å ta erstatningskravet med i straffesaken, svarer ja på dette.

Beviskravet

Det tredje vilkåret er at det må foreligge «klar sannsynlighetsovervekt» for at den straffbare handling som påstås å ha funnet sted, faktisk har skjedd, jf. § 3 fjerde ledd. Ordlyden gir anvisning på et krav om kvalifisert grad av sannsynlighetsovervekt. Praksis viser at terskelen skal forstås slik at det må foreligge bevismomenter, i tillegg til en troverdig forklaring fra skadelidte.

Personskade som følge av handlingen

Videre må det være tale om en personskade som følge av den straffbare handlingen, jf. § 3 femte ledd. Både fysiske og psykiske skader omfattes. Forarbeidene til voldsoffererstatningsloven oppstiller for øvrig også visse krav til personskaden og dens omfang. Skaden må «være av et visst omfang og ha en viss varighet». Det skal altså avgrenses mot mindre alvorlige voldshendelser.

Merk! I denne forbindelse er det svært hensiktsmessig å kontakte fastlege, for eventuelt å få videre henvisning til spesialist. På den måten vil man kunne få en erklæring som beskriver de skadene/plagene man er påført som følge av hendelsen. Det er nemlig ikke tilstrekkelig at man som skadelidt selv forklarer hvordan den straffbare handlingen har påvirket funksjonaliteten.

I tillegg til disse fire vilkår, må også to andre overordnede vilkår være tilfredsstilt for at det skal foreligge krav på voldsoffererstatning.

Foreldelse

Erstatningskravet må ikke være foreldet, jf. § 3 annet ledd. Av bestemmelsen følger det at en søknad om voldsoffererstatning må være fremsatt for Kontoret for voldsoffererstatning før erstatningskravet mot skadevolder er foreldet etter reglene i foreldelsesloven. Det er i utgangspunktet en frist på tre år fra den dag man som skadelidt fikk eller burde ha skaffet seg kunnskap om skaden og den ansvarlige (skadevolder). Dette følger av foreldelsesloven § 9 nr. 1.

Merk! Det vil i alle tilfeller foreligge krav på voldsoffererstatning dersom erstatningssøknaden fremsettes enten før skadevolderens (eventuelle) straffeansvar er foreldet etter reglene i straffeloven eller før skadelidte fyller 21 år. Dette forutsetter riktignok at også de øvrige vilkårene er oppfylt.

Er kravet foreldet har man ingen sak å gå videre med. Å avgjøre om erstatningskravet er foreldet, vil dermed være noe av det første en advokat tar stilling til ved bistand vedrørende voldsoffererstatning. Våre dyktige advokater hjelper deg gjerne med dette.

Adekvat årsakssammenheng

Til sist må det foreligge adekvat årsakssammenheng. Dette vilkåret må være tilfredsstilt i to relasjoner: både mellom den straffbare handlingen og den påførte personskaden, og mellom skaden og det anførte tapet. I begge relasjoner stilles det krav til både faktisk og rettslig årsakssammenheng. Den straffbare hendelsen må anses å være en nødvendig betingelse for at skaden oppstod (faktisk årsakssammenheng). I tillegg må hendelsen ha en tilstrekkelig evne til å forårsake den aktuelle type skade (rettslig årsakssammenheng). Videre må skaden ikke være en for fjern, avledet eller uvanlig følge av den skadevoldende handlingen (kravet til adekvans/påregnelighet).

Merk! Også dette vilkåret kan best dokumenteres å være oppfylt dersom det foreligger en medisinsk erklæring som bekrefter dette. Medisinske sakkyndige kan vurdere både om skaden har oppstått som følge av den straffbare handlingen, og om skaden er en nødvendig årsak for det tap som er oppstått. Også her vil det derfor være nærliggende å kontakte medisinsk personell.

De ulike typene erstatning

Erstatning ytes av Kontoret for voldsoffererstatning, som er et statlig forvaltningsorgan underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Utmåling av voldsoffererstatning er angitt i lovens kapittel 2. I selve erstatningsprosessen skiller vi gjerne mellom økonomisk tap og ikke-økonomiske tap. Begge tap kan kreves dekket.

Økonomisk tap

Erstatning for skade på person

Hovedregelen i norsk rett er at skadelidte skal få dekket sitt økonomiske som følge av den skadevoldende handlingen. Voldsoffererstatningsloven § 4 fastslår at voldsoffererstatningen skal dekke lidt tap, tap i fremtidig erverv og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i fremtiden. Bestemmelsen gir anvisning på at skadelidte kan kreve erstattet både påført og fremtidig inntektstap, samt påførte og fremtidige merutgifter. Merutgifter vil typisk være utgifter til behandling og undersøkelser av personskaden.

Erstatning for påført og fremtidig inntektstap (tap i erverv) skal fastsettes etter reglene i skadeserstatningsloven § 3-1 annet ledd. Dermed vil det være av betydning ved utmålingen av erstatningen hvorvidt man som skadelidt har mulighet til å skaffe seg inntekt ved arbeid. Avgjørende vil være hva som med rimelighet kan ventes av skadelidte på bakgrunn av hans evner, utdanning, praksis, alder og muligheter for omskolering. Arbeid i hjemmet vil i denne forbindelse likestilles med inntekt.

Merk! Var skadelidte på skadevirkningstidspunktet ikke fylt 19 år, gjelder særskilte utmålingsregler for erstatning for fremtidige inntektstap. Erstatningen skal da fastsettes etter reglene i skadeserstatningsloven § 3-2 a.

Erstatning for tingsskade

Etter voldsoffererstatningsloven § 8 kan det også kreves erstatning for tingskade, herunder skade på vanlige klær, proteser og andre personlige bruksting som skadelidte hadde på seg på skadevoldingstidspunktet. Dette kan kreves i tillegg til erstatning for personskade.

Ikke-økonomisk tap

Ménerstatning

I de tilfeller man som skadelidt også har blitt påført ikke-økonomisk tap, vil det særlig være ménerstatning og oppreisningserstatning som vil være aktuelle erstatningskrav.

Ménerstatning er angitt i voldsoffererstatningsloven § 5. Dette er erstatning for varig og betydelig skade av medisinsk art. Erstatningen skal kompensere for tapt livsutfoldelse. For å avgjøre hvorvidt skaden er varig, betydelig og av medisinsk art står ménerstatningsforskriften sentralt. Forskriften inneholder en invaliditetstabell som angir ulike grader av medisinsk invaliditet. For å ha krav på ménerstatning må skaden (fysisk eller psykisk) medføre en invaliditetsgrad på minst 15%. Utmålingen av erstatningen avhenger av menets medisinske art og størrelse, samt dets betydning for den personlige livsutfoldelse.

Oppreisning

Oppreisning er et annet aktuelt krav ved ikke-økonomisk tap. Dette er regulert i voldsoffererstatningsloven § 6. Denne typen erstatning tar sikte på kompensasjon for tort og svie og for annen krenkelse eller skade av ikke-økonomisk art. Oppreisning kan kreves alene, eller sammen med ménerstatning og fastsettes etter en konkret skjønnsmessig rimelighetsvurdering.

§ 6 bestemmer også at i tilfeller hvor det er tale om flere skadevoldere skal det i utmålingen legges særskilt vekt på den økte belastningen dette hadde for fornærmende.

Ved voldtekt av barn under 14 år, seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år og seksuell handling med barn under 16 år skal det ved utmålingen av oppreisning særlig legges vekt på flere angitte forhold. Det gjelder eksempelvis handlingens art, hvor lenge forholdet har pågått, om handlingen er misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte.

Fradrag for offentlige ytelser

Etter § 9 skal det i utmålingen av voldsoffererstatningen gjøres fullt fradrag for visse offentlige ytelser. Dette gjelder lønn under sykdom og lignende ytelser, trygdeytelser og ytelser fra pensjonsordning i arbeidsforhold eller yrke. I tillegg skal det gjøres fullt fradrag for forsikringsytelser og annen økonomisk støtte som skadelidte er berettiget til som følge av skaden. Dette er en konsekvens av at erstatningen skal dekke skadelidtes økonomiske tap. Dekkes dette tapet på andre måter, vil kravet på voldsoffererstatning reduseres tilsvarende.

Lemping og bortfall av krav på voldsoffererstatning

Et krav på voldsoffererstatning kan etter § 10 også i visse tilfeller settes ned, eventuelt falle bort i sin helhet. Dette avgjøres etter reglene i skadeserstatningsloven § 5-1 som omhandler skadelidtes medvirkning og tapsbegrensningsplikt.

I følge skadeserstatningsloven § 5-2 kan et erstatningsansvar lempes dersom det vil virke «urimelig tyngende» for den ansvarlige. Slik lemping av ansvaret kan ikke skje ved voldsoffererstatning, jf. voldsoffererstatningsloven § 10 annet ledd. Skadevolder vil i slike tilfeller altså ikke kunne høres med at et stort erstatningsansvar vil ramme ham hardt. Han plikter uansett å betale erstatningssummen.

Erstatningens øvre og nedre grense

Det er også inntatt en bestemmelse i voldsoffererstatningsloven som angir erstatningens øvre og nedre grense. Voldsoffererstatningsloven § 11 fastslår at det per person per skadetilfelle ikke ytes høyere voldsoffererstatning enn 60 ganger folketrygdens grunnbeløp (øvre grense). Dette beløpet oppjusteres årlig. Per 1. mai 2021 var dette beløpet på i overkant av 106.000 kroner. Denne øvre grensen kan i særlige tilfeller fravikes, men unntak krever klare holdepunkter.

I § 11 annet ledd fastslås det at det ikke vil ytes voldsoffererstatning i de tilfeller hvor erstatningskravet er på mindre enn 1000 kroner. Dette utgjør dermed erstatningens nedre grense.

Saksbehandlingsregler

I voldsoffererstatningsloven kapittel 3 er det angitt en rekke saksbehandlingsregler.

Her angis eksempelvis hvem som er rette instans for behandling av søknader om voldsoffererstatning; Kontoret for voldsoffererstatning, samt hvem som er klageinstans på vedtak som her fattes, jf. § 13. I tillegg reguleres når erstatningsbeløpet skal utbetales til skadelidte, jf. § 14. Det fastslås også her at dersom skadelidte har gitt uriktige opplysninger eller fortiet om forhold av betydning for utbetalingen, vil utbetalt erstatning kunne kreves tilbake, jf. § 16.

Kontakt oss

Har du ytterligere spørsmål knyttet til voldsoffererstatning eller trenger du bistand i en konkret sak? Ta gjerne kontakt med en av våre dyktige advokater. Vi hjelper daglig klienter med å fremme krav på voldsoffererstatning. Det koster ingenting å ta kontakt. Det er heller ikke slik at du forplikter deg til oss ved å ta kontakt. Det er først dersom det avklares at det er behov for bistand at det vil påløpe utgifter. De fleste har likevel ulike forsikringsordninger som dekker denne typen utgifter. Dette sjekker vi gjerne opp for deg. Kontakt oss på telefon, e-post eller ved å bruke kontaktskjemaet på siden.

Vanlige spørsmål

Hva er voldsoffererstatning?

Voldsoffererstatning er en særskilt type erstatning for personer som er utsatt for en straffbar handling som har medført personskade. Typiske straffbare handlinger som gir krav på voldsoffererstatning er vold, ran, frihetsberøvelse, voldtekt mv.

Hva kreves for å få voldsoffererstatning?

Flere vilkår må være tilfredsstilt for å ha krav på voldsoffererstatning, jf. lovens § 3. For det første må den straffbare handlingen være anmeldt til politiet. For det andre må erstatningskravet være inntatt som en del av en eventuell straffesak mot skadevolder. Videre må det foreligge ¨klar sannsynlighetsovervekt¨ for at den straffbare handling som påstås å ha funnet sted, faktisk har skjedd. Det må også være tale om personskade som følge av den straffbare handlingen. I tillegg må erstatningskravet ikke være foreldet, samt at det må foreligge adekvat årsakssammenheng mellom skaden og det tap som er lidt.

Hvilke tap omfattes av voldsoffererstatningen?

Voldsoffererstatningen dekker både økonomiske og ikke-økonomiske tap. Økonomiske tap vil typisk være tapt (arbeids)inntekt, samt utgifter til behandling og undersøkelser av skaden (merutgifter). I tillegg kan det kreves erstatning for tingsskade. Ikke-økonomiske tap vil måtte dekkes gjennom ménerstatning og/eller oppreisningserstatning. Sistnevnte erstatningsposter tar sikte på å kompensere for henholdsvis tapt livsutfoldelse og for tort og svie.

Hvor mye kan jeg få i voldsoffererstatning?

Den endelige erstatningssummen avhenger av hvilke tap som er lidt. Er det tale om personskade, tingsskade eller erstatning for ikke-økonomisk tap? De ulike tapspostene må med andre ord fastlegges før det kan foretas en utmåling innenfor den enkelte tapspost. Først når dette er gjort kan alle tapspostene legges sammen.

Hvem utbetaler voldsoffererstatningen?

Ønsker man å kreve voldsoffererstatning må man sende søknad om dette til Kontoret for voldsoffererstatning. Det vil også være disse som avgjør om vilkårene for voldsoffererstatning er oppfylt i det enkelte tilfellet. Får man avslag av Kontoret for voldsoffererstatning, kan vedtaket påklages til Erstatningsnemnda for voldsofre. De vil vurdere vedtaket og eventuelt fatte en ny avgjørelse.

Kilder

Bårnås, Kristin Stanwick, Karl Dahlstrand og Vegard Knutsen. Voldsoffererstatningsordningen i Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 01/2021 (Volum 18). https://doi.org/10.18261/issn.2464-3378-2021-01-02

Ertzeid, Aina Mee. Straffeloven § 192 om voldtekt – et supplement til pensum i spesiell strafferett i Jussens Venner 06/2006 (Volum 41). https://doi.org/10.18261/ISSN1504-3126-2006-06-01

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/21349/67415.pdf?sequence=3&isAllowed=y

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Våre erstatningsadvokater står bak nettstedet Erstatning.no®. Vi holder til i Oslo, men vi bistår til enhver tid hundrevis av personer i hele landet med å kreve erstatning

    Har jeg krav på erstatning?
    Får jeg dekket mine advokatutgifter?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post da vel!