Hva er forskjellen på yrkesskade og yrkessykdom?

En kvinne som får advokathjelp ved yrkesskade eller yrkessykdom

En yrkesskade er en personskade, sykdom eller dødsfall som skyldes en arbeidsulykke som oppstår mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Visse yrkessykdommer som skyldes påvirkning i arbeid over lengre tid likestilles med yrkesskade.

Forskjellen på yrkesskade og yrkessykdom

«Mange skades hvert år som følge av ulykke på arbeidsplassen, eller utvikler sykdom som følge av skadelig eksponering.» Kilde: Narvland, Runar. Yrkesskade, Oslo, 2021.

Både yrkesskader og yrkessykdommer gir rett til erstatning for det tap som oppstår grunnet arbeidsulykken eller den skadelige påvirkningen. Skadelidte har som hovedregel rett til å få dekket sitt fulle økonomiske tap som følge av skaden. I det følgende vil forskjellen mellom yrkesskade og yrkessykdom utpensles nærmere.

Bilde av boken yrkesskademanualen, skrevet av Advokat Eirik Teigstad

Yrkesskade

En yrkesskade er etter folketrygdloven § 13-3 først ledd:

«en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket.»

Arbeidstakeren er «yrkesskadedekket» dersom skaden skjer mens vedkommende er «i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden», jf. folketrygdloven § 13-6 annet ledd.

Plutselig arbeidsulykke

Med arbeidsulykke menes en «plutselig eller uventet ytre hending» som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet, jf. folketrygdloven § 13-3 annet ledd. Vilkåret «ytre» innebærer at det må ha vært noe utenfor skadelidtes eget legeme som var årsak til skaden, jf. Rt. 2005 s. 1757 avsnitt 48. I tillegg må skaden ha skjedd umiddelbart eller akutt og være uforutsett.

Tidsbegrenset arbeidsulykke

Som arbeidsulykke anses også en «konkret tidsbegrenset ytre hending» som medfører en «påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid», jf. annet ledd annet punktum. Det vil typisk være tale om påkjenninger eller belastninger som følge av at det er utført bevegelser i en kroppslig uheldig stilling. Høyesterett har fastslått at det ikke er et krav om «ytre hending» etter denne bestemmelsen, jf. Rt. 2005 s. 1757 avsnitt 51.

Vilkåret «konkret tidsbegrenset» setter tidsmessige krav. Uttrykket er ikke endelig fastlagt, men det er klart at påkjenninger som overstiger en dag eller et skift ikke er omfattet. Kravet til «usedvanlig påkjenning eller belastning» innebærer at det må foreligge et avvik fra det normale i vedkommende arbeid. Enten ved at arbeidet har blitt utført på en usedvanlig måte eller at arbeidstakeren har gjort arbeidsoppgaver som ligger utenfor de vanlige rammene for arbeidet, jf. Rt. 2009 s. 1626 avsnitt 29.

Belastningslidelser

Personskader som utvikler seg over tid i muskel-/skjelett-systemet er ikke å regne som yrkesskade. Det samme gjelder lidelser utviklet som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid.

Les også vår artikkel om PTSD og psykiske lidelser som yrkesskade.

Yrkessykdom

Videre angir folketrygdloven § 13-4 at

«visse yrkessykdommer som skyldes påvirkning i arbeid, klimasykdommer og epidemiske sykdommer skal likestilles med yrkesskade.»

Det innebærer at sykdommer som er omfattet av bestemmelsen gir rett til stønad på lik linje som om en arbeidsulykke hadde vært årsak til skaden eller sykdommen. Med hjemmel i bestemmelsens første ledd andre setning har Sosial- og helsedepartementet gitt forskrift om yrkessykdommer, klimasykdommer og epidemiske sykdommer som skal likestilles med yrkesskade (YS-forskriften), samt forskrift om yrkessykdommer og forgiftninger mv. som skal likestilles med yrkesskade («tilleggsliste»). Sykdommene som fremgår av listene i forskriftene likestilles med yrkesskade. Blant annet omfattes sykdommer som skyldes forgiftning, nedsatt hørsel grunnet larm fra maskiner, verktøy, prosesser og annet, lungesykdommer som skyldes påvirkning fra finfordelte stoffer og ulike klimasykdommer. Ta en titt på den fullstendige listen dersom din sykdom ikke er nevnt ovenfor.

Les også mer om yrkessykdom her.

Eksempel yrkesskade vs. yrkessykdom

Typiske eksempler på en arbeidsulykke som vil godkjennes som yrkesskade er akutte skader ved bruk av verktøy eller maskiner, ved en eksplosjon, en fallende gjenstand eller ved fall på glatt underlag. Skade som følge av kjemikalier eller brann på jobb i et tidsrom på opptil en arbeidsdag vil også være å anse som en yrkesskade. Dersom en ansatt utsettes for den samme påvirkningen, men over et lengre tidsrom må skaden vurderes som en yrkessykdom. Et annet eksempel på forskjellen mellom en yrkesskade og yrkessykdom vil være der henholdsvis en eksplosjon medfører tinnitus og der støypåvirkning over flere år medfører tinnitus.

I grove trekk er altså en yrkesskade en skade som påføres plutselig eller i et begrenset tidsrom i løpet av én arbeidsdag, mens en yrkessykdom påføres over lengre tid.

Lurer du på hvor mye du kan kreve i erstatning etter en yrkesskade? Les mer her.

Advokathjelp ved yrkesskade eller yrkessykdom

Har du blitt pådratt en skade eller sykdom som følge av en arbeidsulykke eller skadelig påvirkning på jobb? Ta kontakt med en dyktig erstatningsadvokat i dag for å få bistand til å fremme riktig erstatningskrav. Første samtale med Advokatfirmaet Teigstad er helt gratis og uforpliktende. Yrkesskadeforsikringsselskapet vil videre dekke nødvendige og rimelige utgifter til advokat som en del av erstatningen. Kontakt våre advokater ved å sende en e-post, ringe eller fylle ut skjemaet på nettsiden.

Vanlige spørsmål

Hva er en yrkesskade?

En yrkesskade er en ¨personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket¨, jf. folketrygdloven § 13-3.

Hva er en yrkessykdom?

En yrkessykdom er en sykdom som skyldes skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet. Hvilke sykdommer som er omfattet framgår av forskrift om yrkessykdommer, klimasykdommer og epidemiske sykdommer som skal likestilles med yrkesskade (YS-forskriften).

Må jeg betale for advokat ved en yrkesskade eller yrkessykdom?

Nei, du må ikke betale for advokat dersom du er pådratt en yrkesskade eller yrkessykdom. Forsikringsselskapet vil betale nødvendige og rimelige advokatutgifter som en del av erstatningen.

Hva er en arbeidsulykke?

En arbeidsulykke er en ¨plutselig eller uventet ytre hending¨ som arbeidstakeren har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en ¨konkret tidsbegrenset ytre hending¨ som medfører en ¨påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid¨, jf. folketrygdloven § 13-3 annet ledd.

Når er arbeidstakeren yrkesskadedekket?

Arbeidstakeren er ¨yrkesskadedekket¨ når vedkommende er ¨i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden¨, jf. folketrygdloven § 13-6 annet ledd.

Kilder

Narvland, Runar. Yrkesskade, Oslo, 2021.

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/21387/68022.pdf?sequence=2&isAllowed=y

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/20817/skjelsbek.pdf?sequence=1&isAllowed=y

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Våre erstatningsadvokater står bak nettstedet Erstatning.no®. Vi holder til i Oslo, men vi bistår til enhver tid hundrevis av personer i hele landet med å kreve erstatning

    Har jeg krav på erstatning?
    Får jeg dekket mine advokatutgifter?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post da vel!