Yrkesskadeforsikringsloven § 12

En dommerhammer som nettopp har blitt brukt i en rettsak som omhandlet yrkesskadeforsikringsloven 12

Yrkesskadeforsikringsloven § 12 regulerer hvilke tap som kan kreves dekket gjennom yrkesskadeforsikringen. Bestemmelsen må sees i sammenheng med yrkesskadeforsikringsloven § 13 som regulerer selve erstatningsutmålingen. 


Kort forklart

Første ledd

Det klare utgangspunktet i norsk rett er at man som skadelidt skal få dekket sitt økonomiske tap fullt ut. Yrkesskadeforsikringsloven § 12 første ledd angir hvilke typer tap som kan kreves erstattet gjennom yrkesskadeforsikringen. Dette gjelder lidt tap, tap i fremtidig erverv, samt utgifter som skaden antas å påføre skadelidte i framtiden. Man kan altså få dekket både tap som allerede er lidt og utgifter som arbeidstakeren antas å påføres i fremtiden. Typiske tapsposter vil være inntektstap og såkalte merutgifter. Merutgifter er ekstrautgifter man har som følge av skaden eller sykdommen. Som eksempel kan nevnes utgifter til undersøkelse og behandling av skaden/sykdommen, samt medisiner.

Bilde av boken yrkesskademanualen, skrevet av Advokat Eirik Teigstad

I tillegg kan man på visse vilkår ha krav på ménerstatning. Det må da dreie seg om varig og betydelig skade av medisinsk art. Både fysiske og psykiske skader er omfattet. Varighetsvilkåret tar sikte på at skaden/sykdommen må være langvarig. Det er ikke noe krav om at den er livsvarig, jf. Rt. 2008 s. 841.

For betydelighetsvilkåret vil ménerstatningsforskriften vil være utgangspunktet for vurderingen. Etter denne ytes det kun ménerstatning dersom det kan påvises en medisinsk invaliditetsgrad på minst 15%. Invaliditetsgraden fastsettes etter en vurdering av den enkelte arbeidstaker, sammenholdt med invaliditetstabellen som er inntatt i forskriften.

At det må dreie seg om skade av medisinsk art innebærer at skaden må antas å gi en funksjonsnedsettelse som den bestemte skaden eller sykdommen erfaringsvis forårsaker.

Les mer om vilkårene for ménerstatning ved yrkesskader her.

I første ledd siste punktum er det for øvrig fastslått at det ikke er adgang til å kreve oppreisning for skade av ikke-økonomisk art. Dette er det adgang til etter skadeserstatningsloven § 3-5, men altså ikke etter yrkesskadeforsikringsloven der det er tale om yrkesskadeforsikring.

Annet ledd

Bestemmelsens annet ledd fastslår at yrkesskadeforsikringen ved en arbeidstakers dødsfall plikter å gi erstatning til den eller de som arbeidstakeren helt eller delvis forsørget. Avgjørende for om denne plikten inntrer er om arbeidstakeren rent faktisk forsørget vedkommende på dødstidspunktet. Dette må riktignok modifiseres noe, ettersom bestemmelsen henviser til skadeserstatningsloven § 3-4 første ledd annet punktum. Gjennom denne henvisningen fastslås det at den etterlatte i visse tilfeller vil kunne ha krav på erstatning fra yrkesskadeforsikringen selv om den avdøde ikke faktisk forsørget den etterlatte på dødstidspunktet. Det vil være i tilfeller der den etterlatte kunne regne med på bli forsørget av avdøde i nær framtid. Hvorvidt dette er tilfellet, beror på en konkret vurdering av saksforholdet.

Relevante rettskilder

Ot.prp.nr.44 (1988-1989) Om lov om yrkesskadeforsikring, se særlig side 89

https://www.advokat-teigstad.no/yrkessykdom/

Lovteksten

§ 12. Tap som omfattes.

Yrkesskadeforsikringen skal dekke lidt tap, tap i framtidig erverv og utgifter som skaden antas å påføre skadelidte i framtiden. Hvis skadelidte har fått varig og betydelig skade av medisinsk art, skal det gis særskilt ménerstatning. Loven gjelder ikke oppreisning for skade av ikke-økonomisk art etter skadeserstatningsloven av 13. juni 1969 nr. 26 § 3-5.

Yrkesskadeforsikringen skal ved dødsfall gi erstatning til dem som arbeidstakeren helt eller delvis forsørget. Skadeserstatningsloven av 13. juni 1969 nr. 26 § 3-4 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende

Advokathjelp

Har du ytterligere spørsmål knyttet til hvilke tap som kan kreves dekket gjennom yrkesskadeforsikring? Våre advokater har god erfaring på dette området og hjelper deg gjerne. Vi tilbyr en gratis og uforpliktende første samtale. Skulle det bli aktuelt med videre bistand, er det også gode muligheter til å få dekket utgifter til advokathjelp gjennom ulike forsikringsordninger du trolig allerede har tegnet. Dette sjekker vi selvfølgelig opp for deg! Kontakt oss på telefon, e-post eller ved å bruke kontaktskjemaet nedenfor.

Les mer om hva som står i yrkesskadeforsikringsloven her.

Kilder

Kjelland, Morten. Erstatningsrett – en lærebok. 2. utgave, Oslo, 2019.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/-12—yrkesskadeforsikringsloven–12—d/id451919/

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Våre erstatningsadvokater står bak nettstedet Erstatning.no®. Vi holder til i Oslo, men vi bistår til enhver tid hundrevis av personer i hele landet med å kreve erstatning

    Har jeg krav på erstatning?
    Får jeg dekket mine advokatutgifter?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post da vel!