Etter yrkesskadeerstatningsloven plikter alle arbeidsgivere å tegne yrkesskadeforsikring til fordel for sine arbeidstakere. Dette følger av lovens § 3. Bestemmelsen gir de helt sentrale reglene om arbeidsgiveres forsikringsplikt.
Innhold
Lovteksten
Yrkesskadeforsikringsloven § 3 bestemmer følgende;
Arbeidsgivere plikter å tegne forsikring (yrkesskadeforsikring) til dekning av yrkesskade og yrkessykdom som nevnt i kapittel 3. Yrkesskadeforsikringen skal gi rett til full erstatning uten hensyn til om noen har skyld i skaden.
Staten er unntatt fra forsikringsplikten. Departementet kan samtykke i at kommuner eller fylkeskommuner unnlater å tegne yrkesskadeforsikring.
Arbeidstakere i staten eller i en kommune eller i fylkeskommune som er unntatt fra forsikringsplikten, kan kreve erstatning for skade som nevnt i kapittel 3 direkte av arbeidsgiveren.
Kort forklart
Yrkesskadeforsikringsloven § 3 gir, som nevnt, de helt sentrale bestemmelsene om arbeidsgivers forsikringsplikt. Bestemmelsen er delt opp i tre ledd, hvorav hovedregelen følger av bestemmelsens første ledd. Annet ledd gir nærmere regler om Statens forsikringsplikt.
Første ledd
Bestemmelsens første ledd slår fast utgangspunktet om at alle arbeidsgivere plikter å tegne yrkesskadeforsikring til fordel for sine arbeidstakere. Det er altså tale om en lovpålagt plikt, og det er arbeidsgiver som er pliktsubjektet. Yrkesskadeforsikringen skal dekke yrkesskader og yrkessykdom. Hvilke yrkesskader og yrkessykdommer som dekkes etter loven er nærmere regulert i lovens § 11.
Det heter videre at «Yrkesskadeforsikringen skal gi rett til full erstatning uten hensyn til om noen har skyld i skaden». Det er dermed tale om en objektiv forsikringsordning, hvorav arbeidstaker har krav på full erstatning uavhengig av skyld. Det at forsikringsselskapet er objektivt direkte ansvarlig overfor arbeidstaker uavhengig av skyld, er et helt sentralt punkt i loven. Regelen er også viktig for å forebygge konflikter på arbeidsplassen vedrørende skyldspørsmål etter arbeidsulykker.
Forsømmelse av forsikringsplikten er sanksjonert med straff, jf. lovens § 19. Det bestemmes her at arbeidsgiveren eller den som i arbeidsgiverens sted leder virksomheten, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder ved «forsettlig eller uaktsom overtredelse av § 3″. Dessuten er plikten sanksjonert med et regressansvar, hvorav forsikringsselskapet kan kreve regress fra uforsikret arbeidsgiver, jf. lovens § 8, jf. § 7.
Andre ledd
Lovens utgangspunkt er at alle arbeidsgivere plikter å tegne yrkesskadeforsikring, men staten er unntatt fra denne forsikringsplikten. Dette følger av bestemmelsens annet ledd, jf. uttrykket «Staten er unntatt fra forsikringsplikten». Hva gjelder kommuner og fylkeskommuner, kan departementet samtykke i at disse unnlater å tegne yrkesskadeforsikring. Det presiseres i forarbeidene at regelen ikke betyr at statsansatte ikke skal få det samme økonomiske vernet som andre arbeidstakere, jf. tredje ledd.
Tredje ledd
At staten er unntatt fra den obligatoriske forsikringsplikten etter første ledd innebærer ikke en begrensning i arbeidstakerens rettigheter. Dette presiseres i bestemmelsens tredje ledd, hvor det heter at statsansatte kan kreve erstatning for sakte som nevnt i kapittel 3 «direkte av arbeidsgiveren». Unntak fra forsikringsplikten skal dermed ikke ha betydning for de ansattes stilling, og statsansatte får samme rett til erstatning ved yrkesskader og yrkessykdom som andre arbeidstakere. Forskjellen ligger i at arbeidstakere i Stat eller kommune må kreve erstatning direkte av arbeidsgiveren, og ikke av et forsikringsselskap.
Relevante rettskilder
Ot.prp.nr.44 (1988-1989) Om lov om yrkesskadeforsikring, se særlig s. 86
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/-3—anmodning-om-uttalelse-om-forsikrin/id502185/
Advokathjelp
Har du spørsmål om gjeldende forsikringsordning eller lurer du om du har et krav etter yrkesskadeforsikringsloven? Våre erfarne erstatningsadvokater bistår klienter over hele landet. Ta kontakt per telefon eller e-post for en uforpliktende og gratis samtale. Du kan også benytte kontaktskjemaet nedenfor så tar vi kontakt med deg.
Les mer om yrkesskadeforsikringslovens bestemmelser her.
Kilder
Kjelland, Morten. Erstatningsrett – en lærebok. 2. utgave, Oslo, 2019.
