Yrkesskadeforsikringsloven § 7

En dommerhammer som nettopp har blitt brukt i en rettsak som omhandlet yrkesskadeforsikringsloven 7

Etter yrkesskadeforsikringsloven § 3 plikter alle arbeidsgivere å tegne yrkesskadeforsikring til fordel for sine arbeidstakere til dekning av yrkesskade og yrkessykdom. Forsømmes denne plikten, gir lovens § 7 regler om hvilken forsikringsgiver som er ansvarlig for å utbetale erstatning etter loven.


Lovteksten

Yrkesskadeforsikringsloven § 7 lyder som følger;

Dersom ingen forsikringsgiver er ansvarlig etter §§ 5 eller 6, svarer de forsikringsgivere som tilbyr yrkesskadeforsikring etter loven, i fellesskap for arbeidstakerens tap. Forsikringsgiverne er solidarisk ansvarlige. Kongen kan gi nærmere regler om fordelingen av skadesummen mellom dem.

Kort forklart

Yrkesskadeforsikringsloven § 5 og § 6 vil som regel gi svaret på hvilken forsikringsgiver som plikter å utbetale erstatning etter loven. Bestemmelsene regulerer imidlertid ikke situasjonen hvor skader konstateres hos en arbeidsgiver som ikke i utgangspunktet har tegnet forsikring. Situasjonen kan være at arbeidsgiver har forsømt sin lovpålagte plikt til å tegne forsikring til fordel for sine arbeidstakere, jf. lovens § 3. Det forekommer også at arbeidsgiver unnlater å tegne ny forsikring etter opphør av en forsikringsavtale og at 4-måneders fristen etter § 6 er oversittet. Hensynet til skadelidte arbeidstaker tilsier at en også i slike situasjoner har rett til erstatning. På denne bakgrunn regulerer § 7 situasjonen ved «manglende forsikring» hos arbeidsgiver.

Les mer generelt om yrkesskadeforsikringsloven § 6 her. 

Bilde av boken yrkesskademanualen, skrevet av Advokat Eirik Teigstad

Første punktum

Det følger av yrkesskadeforsikringsloven § 7 første punktum at dersom ingen forsikringsgiver er ansvarlig etter §§ 5 eller 6, kan arbeidstaker fremme krav om erstatning mot YFF (de forsikringsgivere som tilbyr yrkesskadeforsikring etter loven), i fellesskap for arbeidstakerens krav. Regelen er som nevnt begrunnet i at arbeidstakere alltid skal være sikret forsikringsdekning.

Andre punktum

Etter bestemmelsens annet punktum er forsikringsgiverne «solidarisk ansvarlig». Forsikringsgiverne vil altså måtte bære det økonomiske ansvaret i fellesskap, og vil svare en for alle og alle for en for arbeidstakerens tap. Dette er også presisert i forskift til loven.

At forsikringsgiverne er solidarisk ansvarlige kan i flere situasjoner fremstå som urimelig. For å bøte på dette oppstiller lovens § 8 regler om regress, hvorav forsikringsgiverne har rett til å kreve erstatningsoppgjøret tilbake fra en uforsikret arbeidsgiver.

Relevante rettskilder

Ot.prp.nr.44 (1988-1989), se særlig s. 88

Advokathjelp

Lurer du på om du har et krav på erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven, eller har du spørsmål om gjeldende forsikringsordninger? Våre klienter bistår klienter over hele landet med å fremme erstatningskrav. Ta kontakt med oss for en uforpliktende forhåndsvurdering av din sak. Ta kontakt per telefon eller e-post, eller benytt kontaktskjemaet nedenfor så tar vi kontakt med deg.

Kilder

Kjelland, Morten. Erstatningsrett – en lærebok. 2. utgave, Oslo, 2019.

Narvland, Runar. Yrkesskade, Oslo, 2021.

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Våre erstatningsadvokater står bak nettstedet Erstatning.no®. Vi holder til i Oslo, men vi bistår til enhver tid hundrevis av personer i hele landet med å kreve erstatning

    Har jeg krav på erstatning?
    Får jeg dekket mine advokatutgifter?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post da vel!