Har du eller noen du kjenner blitt utsatt for sykdom i tilknytning til arbeidslivet? Da vil det kunne dreie seg om såkalt yrkessykdom. Påvirkninger som man utsettes for på arbeidsplassen vil på visse vilkår kunne gi krav på erstatning overfor arbeidsgivers forsikringsselskap. Her gis en oversikt over hvilke kriterier som må være tilfredsstilt for å få gjennomslag for et erstatningskrav ved yrkessykdom.
Innhold
Hva er yrkessykdom?
Yrkessykdom er rettslig sett likestilt med yrkesskade. Dette følger av folketrygdloven § 13-4 som angir hvilke tilfeller av yrkessykdommer som skal likestilles med yrkesskade slik at det er grunnlag for yrkesskadedekning. I denne forbindelse er forskriftene tilhørende loven av interesse. De angir nemlig konkret hvilke sykdomstilfeller som skal anses som yrkessykdom. Forskrift om sykdommer og forgiftninger § 2 inneholder en detaljert liste av ulike sykdommer og forgiftninger som gir grunnlag for erstatning. Det samme gjør Yrkessykdomsforskriften § 1. I listen i sistnevnte forskrift nevnes blant annet sykdommer som skyldes forgiftning eller annen kjemisk påvirkning, sykdommer som skyldes strålingsenergi, nedsatt hørsel som skyldes larm fra maskiner, verktøy, prosesser og annet, samt lungesykdommer som skyldes påvirkning av finfordelte stoffer.
Det er i tillegg ytterligere vilkår i folketrygdloven § 13-4 annet ledd bokstav a til d for at sykdom som angitt i forskriftene skal godkjennes som yrkesskade. Vilkårene angitt i de ulike bokstavene er kumulative, det vil si at alle kriteriene ( i bokstav a til d) må være oppfylt for at det skal foreligge krav på erstatning som følge av yrkessykdom. Hvorvidt de enkelte vilkårene er oppfylt, beror på en konkret vurdering ut fra skadeforholdene i den enkelte sak. Verdt å huske på i vurderingen er formålet bak kriteriene: de skal fungere som en sikkerhet for at den aktuelle sykdommen har en tilstrekkelig nærhet til den typen sykdom som typisk oppstår i det aktuelle arbeidsmiljøet.
Oppsummert kan man etter dette si at yrkessykdom er sykdom som skyldes påvirkninger man har vært utsatt for på arbeidsplassen, og som i tillegg er inntatt i opplistingen av sykdom som skal anses likestilt med yrkesskade.
«En sykdom kan også godkjennes som yrkessykdom, hvis den er en følge av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet og er en av sykdommene som er nevnt i forskrift om yrkessykdommer». Kilde: NAV.
Er sykdommen arbeidsrelatert?
Dersom du skulle være usikker på om sykdommen kan relateres til arbeidslivet, bør du ta kontakt med fastlegen din for nærmere undersøkelser og medisinske vurderinger. I denne forbindelse er det verdt å merke seg at dersom fastlegen skulle konkludere med at det ikke foreligger yrkessykdom, vil det være hensiktsmessig å kontakte en spesialist innenfor det medisinske feltet man befinner seg på. Dette kan gi grunnlag for en annen konklusjon og dermed en bedre stilt erstatningssak.
Lovgrunnlaget for erstatningskravet
Dersom det er klart at det foreligger en yrkessykdom etter folketrygdloven § 13-4 med tilhørende forskrifter, vil det være yrkesskadeforsikringsloven som regulerer selve erstatningskravet. Etter § 3 plikter arbeidsgiver å tegne yrkesskadeforsikring i et forsikringsselskap. Et erstatningskrav skal dermed rettes mot arbeidsgivers forsikringsselskap, jf. yrkesskadeforsikringsloven § 5 første og annet ledd. Har arbeidsgiver ikke tegnet forsikring, vil forsikringsselskapene som tilbyr yrkesskadeforsikring i fellesskap svare for arbeidstakerens tap. En skadelidt arbeidstaker skal dermed alltid få dekning for det rettmessige tapet han lider som følge av yrkessykdom.
Vilkårene for erstatning
I tillegg til at vilkårene for yrkessykdom må være oppfylt etter loven, må også de overordnede vilkårene for erstatning være oppfylt. Det vil kun være grunnlag for erstatning dersom tre vilkår er oppfylt.
Ansvarsgrunnlag
Det må for det første foreligge et ansvarsgrunnlag. Det vil si at man må kunne vise til en hjemmel/lovbestemmelse som angir at en bestemt person(krets) skal være ansvarlige for den typen skade det er tale om. I tilfeller av yrkessykdom er ansvarsgrunnlaget i yrkesskadeforsikringsloven. Som antydet ovenfor plikter arbeidsgiver å tegne forsikring for sine arbeidstakere. Når dette er gjort, er det forsikringsselskapet som plikter å erstatte arbeidstakerens tap som følge av yrkessykdommen.
Adekvat årsakssammenheng
For det andre må det foreligge årsakssammenheng, både faktisk og rettslig. Det vil si at det må kunne påvises en sammenheng mellom yrkessykdommen og det økonomiske tap skadelidte/arbeidstakeren hevder å ha. I tillegg må denne sammenhengen være adekvat/påregnelig. Dette innebærer at det må være en viss nærhet i den påståtte sammenhengen mellom sykdommen og tapet. For fjernt avledede tap vil ikke kunne kreves erstattet.
Erfaringsmessig vil dette ofte være omtvistet i erstatningssaker vedrørende erstatning for yrkessykdom. Forsikringsselskapet vil være tjent med å bestride at det ikke er en tilstrekkelig nær sammenheng mellom sykdommen og tapet. Ikke sjelden påberoper de seg at skaden skyldes den skadelidtes tidligere helseproblemer, slik at det ikke kan anses å foreligge adekvat årsakssammenheng. Viktig i denne forbindelse er dermed å innhente vurderinger fra medisinske sakkyndige. Et annet poeng av særlig betydning her, er at man i slike vurderinger skal se bort fra om arbeidstakeren er særlig mottakelig for sykdommen. Det er kun dersom den særlige mottakeligheten må anses som «den helt overveiende årsak» til sykdommen, og dermed til det økonomiske tapet, at man skal ta dette i betraktning. Dette følger av yrkesskadeforsikringsloven § 11 tredje ledd.
Økonomisk tap
Det tredje og siste vilkåret som må være oppfylt er at det må kunne påvises et økonomisk tap. Bevisbyrden for dette påligger skadelidte, det er altså han som må bevise det økonomiske tapet som er lidt som følge av sykdommen. Tapet kan omfatte alt fra utgifter til behandling av sykdommen til inntektstap. Man har som skadelidt riktignok en tapsbegrensningsplikt. Denne innebærer at utgifter man har i tilknytning til sykdommen skal begrenses til det som er nødvendig. Man kan altså ikke benytte seg av de dyreste tjenestene. Slike utgifter vil det bli gjort fradrag for i utmålingen av erstatningen.
Merk! Av hensyn til forsikringsselskapets plikt til betale renter er det viktig å få sendt inn krav på utgifter/andre tap snarest mulig. Renteplikten inntrer nemlig for forsikringsselskapet to måneder etter at skadelidte har fremsatt kravet.
De ulike erstatningspostene
Man opererer gjerne med ulike inndelinger av tapene som er lidt. Her gis en noe forenklet oversikt over de ulike postene. Hvilke tap som vil være aktuelle å kreve erstattet, bistår vi deg gjerne med.
Ménerstatning vil være aktuelt ved varig og betydelig sykdom, jf. yrkesskadeforsikringsloven § 12 første ledd. Dette kriteriet vil være oppfylt dersom det kan påvises en medisinsk invaliditetsgrad på minst 15%, jf. menerstatningsforskriften § 3. Ménerstatning tar altså sikte på å dekke tap i tilfeller der yrkessykdommen medfører redusert livsutfoldelse av en viss karakter.
I tillegg kan man kreve erstatning for påførte og fremtidige merutgifter. Dette vil være de faktiske utgifter som påløper som følge av sykdommen. Typiske utgiftsposter vil være utgifter til undersøkelser og behandling av sykdommen, herunder medisiner.
Videre er påført inntektstap ikke sjelden aktuelt. Medfører yrkessykdommen at man ikke kan arbeide, kan man få dekket tap som ikke dekkes av utbetalingen fra folketrygden. At det dreier seg om påført inntektstap, innebærer at det er det tap skadelidte lider fra skaden skjer og frem til saken er endelig avgjort, som kan kreves dekket.
Den siste gruppen er fremtidig inntektstap. Denne posten bygger videre på påført inntektstap, og skal sørge for at også tap som skadelidte vil lide i fremtiden som følge av sykdommen, blir dekket. Dette tapet vil utmåles etter standardiserte regler og tar utgangspunkt i pensjonsgivende inntekt før sykdommen ble påvist.
Foreldelse av erstatningskravet
Verdt å merke seg er at et krav mot arbeidsgivers forsikringsselskap vil falle bort i sin helhet dersom det ikke fremsettes innen tre år. Dette følger av yrkesskadeforsikringsloven § 15 første ledd. Fristen begynner å løpe ved utløpet av det kalenderår da arbeidstakeren fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om yrkessykdommen. Det er altså det tidspunkt da man positivt får kunnskap om sykdommen, eventuelt at det foreligger såpass klare holdepunkter for at man burde ha hatt kunnskap til den, at foreldelsesfristen begynner å løpe. Oversittes fristen, vil erstatningskravet falle bort, uavhengig av hvor god sak man ellers måtte ha. Det er derfor svært viktig å overholde denne fristen.
Kontakt oss
Har du spørsmål knyttet til erstatning ved yrkessykdom eller erstatning mer generelt ? Ta kontakt for en gratis og uforpliktende samtale med en av våre advokater. Våre advokater håndterer erstatningssaker daglig og hjelper deg gjerne. Skulle det bli aktuelt med ytterligere bistand, er det verdt å merke seg at flere forsikringsordninger dekker store deler av advokatutgiftene. Om du er usikker på om din forsikring dekker denne typen utgifter, finner vi fort ut av dette. Kontakt oss på telefon, e-post eller ved å benytte kontaktskjemaet like nedenfor.
Les om rettshjelpsdekning i erstatningssaker etter yrkesskade her.
Ofte stilte spørsmål
Hva er typiske tilfeller av yrkessykdom?
Yrkessykdom kan foreligge i flere tilfeller. Forskriftene til folketrygdloven er illustrerende i denne forbindelse. Her er det opplistet en rekke sykdomsforhold. Som eksempler kan nevnes sykdommer grunnet forgiftning eller annen kjemisk påvirkning, nedsatt hørsel som skyldes larm fra maskiner, verktøy, prosesser og annet, samt lungesykdommer som skyldes påvirkning av finfordelte stoffer.
Hva kreves for å få gjennomslag for et erstatningskrav ved yrkessykdom?
Flere vilkår må være tilfredsstilt for å få gjennomslag for et erstatningskrav grunnet yrkessykdom. For det første må det være tale om yrkessykdom. Dette avgjøres etter reglene i folketrygdloven § 13-4 med tilhørende forskrifter. For det annet må de generelle vilkårene for erstatning være oppfylt; det må foreligge ansvarsgrunnlag, økonomisk tap og adekvat årsakssammenheng mellom yrkessykdommen og tapet. Hvorvidt vilkårene er tilfredsstilt i din sak, vil være sentralt å avgjøre ved et potensielt erstatningskrav.
Hvor mye kan jeg kreve i erstatning ved yrkessykdom?
Selve utmålingen av erstatningen fastsettes etter standardiserte regler. Likevel er det konkrete saksforholdet av stor betydning. Det er nemlig dette som er avgjørende for i hvilken invaliditetsgruppe man ¨plasseres¨ i. Jo høyere invaliditetsgrad (og gruppe), desto mer har man krav på i erstatning. Medisinske sakkyndige vil spille en sentral rolle i denne forbindelse. For øvrig vil menerstatningsforskriften § 3 være veiledende dersom man først har fått fastslått invaliditetsgraden.
Kilder
Hagstrøm, Viggo og Are Stenvik, Erstatningsrett, Oslo; Universitetsforlaget, 2015.
https://www.nav.no/no/person/arbeid/yrkesskade-og-yrkessykdom
https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/21095/404×070419.pdf?sequence=1&isAllowed=y
